John Mason, politiker i valgkretsen Glasgow East, tar en prat med velger Paul Narloch, som skal stemme SNP. Partiaktivistene Don Scott og Peter Hope i bakgrunnen. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Historisk flukt fra Labour

Det var Labours trygge kjerneområde. Nå kan partiet bli feid av banen i Skottland. Hva skjedde?

 

GLASGOW (Dagsavisen): – Jeg er bare så bitter og skuffet over Labour, sier Paul Narloch.

Han har stanset opp ved standen til Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) i arbeiderklassestrøket Gallowgate øst i Glasgow. Paul Narloch har utdanning, men er arbeidsledig på fjerde året. Torsdag stemmer han SNP for første gang.

Da kan det skrives politisk historie i Skottland. For om målingene stemmer, kan SNP slå Labour ned i støvlene i Skottland i valget på det britiske parlamentet.

Rød by

Vi er midt i det som har vært solid Labour-land siden 1970-tallet. Det er det som gjør stemningsskiftet som er underveis i Skottland så spesielt. For selv om SNP allerede har rent flertall i den skotske forsamlingen, har det vært annerledes i valgene til det britiske parlamentet. Der har skottene stemt tradisjonelt, og Labour har nå 41 av de 59 skotske setene i parlamentet. Det kan endre seg totalt. På en rekke målinger får SNP godt over 50 av de skotske setene. Denne uka kom den mest sjokkerende målingen: alle seter til SNP.

Resultatet kan bli mer moderat. Men at Labour i det hele tatt trues, var utenkelig for noen år siden i Glasgow. Storbyen har vært rødest av de røde.

– Vi har jo aldri vunnet et eneste distrikt ved et ordinært parlamentsvalg her i Glasgow, så vi er forsiktige optimister, sier SNP-politikeren John Mason i et intervju med Dagsavisen.

Han har tatt turen bort til partistanden. Mason er en av de mest profilerte politikerne for SNP i Glasgow. Han sitter i det skotske parlamentet i Edinburgh, men satt i Underhuset i London i to år fra 2008, etter et suppleringsvalg. Labour tok setet tilbake for fem år siden. Nå er det åpent race.

– Vi har faktisk fått mange velgere som ikke nødvendigvis er så opptatt av uavhengighet, men som støtter politikken vår ellers, sier Mason.

Viktig

Det som skjer er viktig for utfallet i det britiske valget. For jo større SNP blir, jo flere seter mister Labour, og det har betydning for kappløpet mellom Labour og De konservative i Storbritannia. Toryene er knapt å regne med i Skottland, Liberaldemokratene har også krympet, det er derfor en duell i Skottland. Nå er det flere enn Labour som spør hva som har skjedd.

Det begynte i fjor. I september stemte 55 prosent av skottene mot uavhengighet. Men ja-siden, med SNP i spissen, mobiliserte enormt på slutten. Siden har velgerne strømmet til.

– Dette er delvis en effekt av folkeavstemningen, sier professor Michael Keating ved Universitetet i Aberdeen, som har gitt ut boken «The Independence of Scotland».

Labour, De konservative og Liberaldemokratene var imot uavhengighet. Dermed ble Labour assosiert med toryene og eliten i Westminster – alt skottene ikke kan fordra.

– Labour gikk i allianse med De konservative, og inntok dessuten en negativ holdning om at Skottland var avhengig av overføringer fra sør og ikke klarte seg selv, sier Keating til Dagsavisen.

I folkeavstemningen skjedde noe spesielt: Ja-siden gjorde det sterkest i tradisjonelle arbeiderklassestrøk med Labour-støtte, selv om Labour-ledelsen gikk inn for et nei. Ikke minst i Glasgow, der ja-siden faktisk ble størst. Men disse velgerne har ikke rykket tilbake i Labour-folden.

– De har blitt ved SNP siden. De skotske nasjonalistene er imot kuttpolitikken til den konservative regjeringen, og har på mange måter tatt over det sosialdemokratiske rommet til venstre for sentrum. Jeg var i TV-studio natten etter folkeavstemningen. Labour sa de ville komme tilbake, men har mislykkes totalt i å reise seg. Dette er et stort sjokk for Labour, sier Keating.

Den store forskjellen mellom Labour og SNP er uavhengighetssaken. Men begge er sentrumvenstre-partier, begge er imot regjeringens kuttpolitikk, og de har likhetstrekk i velferdspolitikken. Men mange skotter mener Labour ikke taler Skottlands sak.

Internasjonal interesse

I SNPs valgkontor i Glasgow East er det full fres. Kart på veggene, bunker med adresser på bordene. Nå skal de usikre velgerne sirkles inn og overtales.

For Bob Bothwell er det spesielt. Han ble med i SNP i 1986, lenge før partiet ble «hot».

– Nå har vi hatt besøk av CNN, Le Monde, Bloomberg, journalister fra hele verden, sier Bothwell.

Selv John Mason, SNP-parlamentarikeren, er overrasket over suksessen til eget parti.

– Lenge stemte velgerne Labour av gammel vane. Nå kommer et press som har bygd seg opp over år. Det er som en demning som brister, sier Mason.