En av hovedpersonene i Pål Refsdals dokumentar om selvmordsbombere i Syria er den 32-årige familiefaren Abu fra Saudi-Arabia. Her viser han fram eksplosivene på lastebilen han skal kjøre. FOTO: FRA FILMEN «DOGMA – KNAPPEN»/MEDIEOPERATØRENE

Her skal han sprenge seg i lufta

Krigsreporter Pål Refsdals kommende film om selvmordsbombere i Syria har allerede vakt internasjonal oppsikt.

Se trailer fra «Dugma – knappen» over!

Med fire tonn sprengstoff om bord er Abu klar til å sprenge seg selv og soldatene fra Assads regjeringsstyrker. På lasteplanet står Pål Refsdal og filmer. Denne scenen innleder Refsdals nye film «Dugma – knappen», som får premiere på filmfestivalen Eurodok i Oslo 10. mars. Den skal også vises på NRK (se sak under), BBC Arabic, tysk TV og dansk TV. Det har allerede vært flere internasjonale medieoppslag om filmen. Tittelen «Dugma» er det arabiske ordet for knappen Abu skal trykke på for å utløse bomben.

Gjennom to perioder i desember 2014 og sommeren 2015 bodde Refsdal sammen med fremmedkrigere fra al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra-militsen, i en landsby i Aleppo-provinsen, hvor jihadistene kjempet mot regjeringsstyrkene.

De to hovedpersonene i Refsdals dokumentar er fremmedkrigere som står på den såkalte «martyrlista». I al-Qaida-basen lastes biler med sprengstoff, som martyrsoldater kjører gjennom veisperringene til det regjeringskontrollerte området. Filmen viser hvordan selvmordsbombere gjør seg klare i bilen, kjører av gårde til ropene av «allahu akbar», og i neste bilde kommer eksplosjonen i det fjerne.

LES OGSÅ: Jihadist i norsk film er sønn av Rambo-regissør

Militære mål

– Jeg er ikke enig med dem. Men overfør dette til vår egen historie: En god nordmann som sprengte en kasse dynamitt og seg selv i lufta om bord i en buss med 40 tyskere – ville ikke han fått en bronsestatue på offentlig plass? Det er ikke noe fremmed at folk ofrer seg i krig, sier Pål Refsdal.

En rekke land og organisasjoner, inkludert USA og FN, har erklært Jabhat al-Nusra som en terrororganisasjon, men Refsdal mener de deltar i væpnet motstand:

– Disse operasjonene er mot militære mål. Hadde de sendt lastebiler med eksplosiver inn i en landsby med sivile, ville jeg ikke kunne deltatt som filmskaper. Da ville jeg ikke laget en slik film, enkelt og greit. Men dette er krigføring, sier Pål Refsdal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spøker

I filmen følger vi dagliglivet til de frivillige martyrene mens de venter på å bli sendt ut. De lager mat, diskuterer oppskrifter, vasker opp, snakker med familien på iPhone, spøker med hverandre («Hvorfor skal du ha all kyllingen? Du står jo på martyrlista!») og fantaserer om paradis.

– Jeg var ikke ute etter action, jeg ville undersøke psykologien til de som kjemper, de som er våre fiender. Hvordan kan de finne på å kjøre en lastebil med fire tonn sprengstoff og trykke på knappen, spør Refsdal.

– De vil yte sitt maksimale i kampen mot diktatoren. Og de vil oppnå å bli martyrer. Hvis du oppnår høyeste nivå av paradis i islam, vil du kunne ta med deg et antall familiemedlemmer til paradis. Noen gjør dette av lojalitet til familien, forklarer Refsdal, som vil unngå å utdype for mye hvordan det gikk med selvmordsbomberne i filmen.

– Noen endret oppfatning underveis i filmen. Både som filmskaper og rent personlig syntes jeg det var bra. Som filmskaper skal jeg jo ikke bry meg. Men jeg ble jo kjent med disse folkene, og syntes det var trist at de hadde valgt dette. Særlig Abu som hadde en ett år gammel datter han aldri hadde møtt, sier Refsdal.

– Jeg regner med at filmen vil møte kritikk, på det nivået at «du skal ikke bo hos al-Qaida», «du skal ikke filme hos al-Qaida», «dette er å glorifisere ekstremister». Folk kan mislike prosjektet mitt, men jeg ser ikke hvordan man kan angripe selve filmen. Den har ingen kommentarstemme, jeg prøver ikke å fortelle hva noen skal mene. Jeg følger hverdagen til en gruppe menn i krig. Alt du ser i filmen er autentisk, det er mine bilder eller deres egne bilder.

LES OGSÅ: IS er under press

 

Refsdal: Ønsker å nyansere bildet

Dagens al-Qaida er noe annet enn terror­organisasjonen fra 9/11, mener filmskaperen.

Av Bernt Erik Pedersen og Sofie Prestegård

– Med denne filmen ønsket jeg å følge al-Qaida-soldater over tid, skildre deres hverdag og tanker, sier Refsdal.

– Demoniserer

– Jeg prøver å nyansere bildet av al-Qaida-krigerne, og utfordre vårt fiendebilde. Vi har en tendens til å demonisere de vi er i krig med. Al-Qaida er ikke slik vi oppfatter dem lenger. Det al-Qaida gjorde i USA i 2001, i Madrid i 2004, i London i 2007, er ikke nødvendigvis relevant for hvordan al-Qaida er i 2016. Al-Qaida i dag opptrer som en vanlig opprørsbevegelse i Syria. De kjemper mot en diktator, og søker samarbeid med andre grupper, både den frie syriske hær og andre islamske grupperinger.

– Sammenlignet med IS fremstår al-Qaida som moderate. Jeg ble overrasket over hvor sterkt al-Qaida-krigerne mislikte IS. For eksempel var de rasende over at IS holdt kvinner som slaver. Al-Qaida kontrollerte landsbyen vi var i, men de drev ikke med statsbygging, i motsetning til IS, som kontrollerer alle aspekter av samfunnet, sier Refsdal.

– Assad-regimet driver systematisk bombing av sivile. USA driver presisjonsbombing av militære mål. Al-Qaida-folk jeg snakket med berømmet også USA for ikke å bombe sivile – «USA er bra, de bomber oss militære, ikke sivile», sa en av al-Qaida-folkene jeg møtte.

Refsdal har lang erfaring som krigsreporter – blant annet fra Afghanistan, Kosovo, Nicaragua, Sri Lanka og Balkan. Under arbeidet med en dokumentarfilm i 2009 ble han kidnappet av Taliban i Kumar-provinsen i Afghanistan, og satt fanget i en uke, til enorm medieoppmerksomhet. Likevel dro han i 2013 inn i Syria, et land som regnes blant verdens farligste for journalister.

– Det er alltid en risiko ved å jobbe i krigsområder. Denne gangen var jeg svært oppmerksom på å ikke gjøre den samme tabben en gang til: Å bli kidnappet. Men jeg løp ikke noen spesielt stor risiko med denne filmen.

Refsdal holder også på med en bok som han regner med vil bli utgitt til høsten, om selvmordsbomberne i al-Qaida, og en marokkansk jihadist-gruppe i Syria som han fulgte i 2013–2014.

Forsker korrigerer Refsdal

Cecilie Hellestveit ved Law and Policy Institute (ILPI) mener Refsdal kommer med feil informasjon:

– Det er feil at al-Qaida, som er overbyggingen til al-Nusra jobber under, er mer moderat nå enn i 2001. Men det er riktig at en ikke uten videre skal blande al-Nusra som kjemper på bakken i Syria med det al-Qaida vi så den gangen, sier Hellestveit og legger til:

– Al-Nusra i Syria har først og fremst vært opptatt av å bekjempe Assad, og mange syrere ble tiltrukket til al-Nusra på grunn av det.

 

NRK vurderer filmen

NRK har kjøpt rettighetene til Pål Refsdals film om selvmordsbombere, med tanke på visning i NRK Urix, i etterkant av norgespremieren 10. mars.

NRKs utenrikssjef Knut Magnus Berge understreker at NRK-ledelsen ennå ikke har sett den endelige versjonen av filmen, og at beslutning om visning tas da.

– Jeg har aldri sett noen film komme så tett på selvmordsbombere, sier Berge.

– Vi mener dette er en unik film, på mange måter. Den viser fram en verden som er fremmed og skremmende. Den har også noen problematiske sider som gjør det nødvendig med en kritisk innfallsvinkel til det vi ser i filmen. Derfor vil vi ikke vise filmen isolert, men setter den inn i en Urix-ramme, der vi har ressurspersoner i studio som kan diskutere de etiske dilemmaene filmen reiser.

– Er det problematiske aspekter ved at filmskaperen har reist med godkjenning av Jabat al-Nusrah, som står på listen over terrororganisasjoner i en rekke land? 

– Vi må ta stilling til det filmen viser. Verdien av filmens innhold rettferdiggjør at vi sender den. Så er det noen problematiske sider ved filmen, blant annet nettopp dette, som vi vil diskutere på NRK Urix når filmen sendes.