Annonse
I flere år har krigen herjet Syria der millioner av mennesker har gjennomgått store lidelser. Men Jan Egeland i Flyktninghjelpen håper 2016 kan bli et vendepunkt og gi nytt håp for bl.a. disse barna i Naemeh øst for Deraa. FOTO: ALAA AL-FAQIR/REUTERS/NTB SCANPIX

Her er verdens lyspunkter

Krig, flyktninger og terror har preget det internasjonale nyhetsbildet i år. Hvor finner vi lyspunkter og framgang?

Annonse
Verden

Hvor i verden eller på hvilke områder internasjonalt kan man se en positiv utvikling?

Vi stilte spørsmålet til Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen med lang fartstid i internasjonalt freds- og utviklingsarbeid, Kristian Berg Harpviken, forsker og direktør ved Norsk insitutt for fredsforskning (PRIO) og Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.
Her er eksemplene de trekker fram:

Syria

DIALOG: Syria er det mørkeste kapitelet i historien om verdens situasjon i år. Likevel trekker Jan Egeland fram nettopp Syria krigen som en konflikt der enkelte framskritt i det siste kan gi grunn til håp for neste år.

– 2016 kan bli året der det snur for Syria. Det vil ha svære positive konsekvenser for regionen og for flyktingkrisen, sier Egeland. Han er selv utpekt av FNs generalsekretær Ban Ki-moon til å lede en arbeidsgruppe for beskyttelse av sivile i Syria.
Han har tro på at fredsforhandlingene som er i startfasen kan føre fram.

– For første gang samarbeider USA og Russland om å få til forhandlinger, og for første gang sitter Saudi-Arabia og Iran i samme rom hvor man planlegger forhandlinger. Begge deler burde skjedd for flere år siden. Nå ser vi i alle fall et minimum av innsats for fred, sier Egeland, som likevel erkjenner at oppgaven er vanskelig.

– De som spesialiserer seg på å være pessismister rundt Syria vil fortsatt få rett oftere enn oss som er optimister. Men vi har ikke noe annet valg enn å jobbe for å få håp for Syria, sier Egeland.

Tove Wang prøver å se håpet for Syria, selv om det fortsatt er svært mørkt.

– Det er ikke lov å gi opp, og nå ser vi en litt annen konstellasjon og andre aktører. Det er ingen andre løsninger enn en politisk. La oss håpe det fører til fred. Krigen er på det femte året, det er lang tid for Syrias barn, sier Wang.

LES KOMMENTAR: Forhandlinger om fred strippet for kvinner

Colombia

MOT FRED: Går det etter planen, er en endelig fredsavtale for Colombia klar i mars. Minst 220.000 mennesker er drept siden borgerkrigen startet for over 50 år siden. Skritt for skritt går forhandlingene mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen framover.

– Partene har krysset Rubikon. Jeg kan ikke se at de vil vende tilbake til krig, sier Jan Egeland.
Det tror heller ikke Kristian Berg Harpviken, som også trekker fram Colombia som lyspunkt.

– Det er fortsatt en vei igjen å gå, men etter at partene har signert avtaler om overgangsrettferdighet og om ofrenes rettigheter, er det lite som tyder på at forhandlingene skal bryte sammen, sier Harpviken.
Jan Egeland var selv fredsmegler i Colombia mellom 1999 og 2002.

– Den gang lyktes man ikke i å avslutte krigen. Men jeg introduserte den norske deltakelsen i fredarbeidet, og er nå overlykkelig over at partene og meglerne, herunder Norge, lykkes. Om man gjør det, vil den største, eldste og verste krigen på den vestlige halvkulen ta slutt, sier Egeland.

Han tror en avtale mellom FARC og regjeringen vil bane vei for en avtale også med den mindre geriljabevegelsen ELN.

– Da vil det som også er den siste store politiske krigen over i Latin-Amerika være over.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Somalia

ROLIGERE: Somalia har vært herjet av krig, kaos og lovløshet mer enn 20 år, men har tatt skritt mot demokrati og stabilitet. Landet har igjen en regjering og et parlament som er demokratisk valgt. Etter mange år der terrorgruppen al-Shabaab hadde kontroll i deler av landet, har staten nå tatt kontroll over nesten 80 prosent av disse områdene, ifølge landets president.

Det er langt igjen. Men flere av flyktningene fra Somalia som bor i verdens største flyktningleir, Dadaab i Kenya, sendes nå tilbake til Somalia.

– Deler av Somalia er trygt nok å vende hjem til, og det var det ikke før, sier Jan Egeland. Han forteller at unge somalske flyktningene i Dadaab får fjernundervisning slik at de kommer tilbake med utdanning,

– Det nytter å investere i utdanning og levebrød, slik at flyktninger kan bli samfunnsborgere igjen i sitt eget land eller landet de flyktet til, sier Egeland.


Nødhjelp

LETTERE: De humanitære behovene globalt er enorme. Men det humanitære interasjonale arbeidet er mer effektivt enn tidligere.

– Vi når lettere fram til dem som trenger det mest nå. Vi har aldri hatt lavere dødelighet, bedre utdanningsprogrammer og bedre ernæringstilstander i krigsområder enn nå, sier Egeland, og gir et eksempel:

Der en enke med fem barn tidligere fikk en pakke levert av en trailersjåfør som måtte kjøre et døgn, får hun nå fem dollar uka på mobiltelefonen eller på et smartkort, som hun kan kjøpe mat og andre varer for i en lokal butikk. Det er mer kostnadseffektivt og støtter opp om lokalsamfunnet.

Bedre for barn

BARNDOM: I all hovedsak har barn det bedre i verden nå enn før, sier Tove Wang i Redd Barna. Årsaken er bedre tilgang til helse og utdanning.

– Antall barn som overlever de første fem årene er langt høyere enn da arbeidet med tusenårsmålene startet. Barnedødeligheten er halvert siden 1990, og det til tross for befolkningsveksten i verden. Mange land har nådd målet om å redusere barnedødeigheten med to tredeler, sier Tove Wang.

I tillegg går langt flere på skole: 91 prosent.

– Hele 34 millioner flere går på skole i dag enn i 1990. Flere enn før fullfører, flere enn før er jenter, flere barn i krig og konfliktsoner går på skole, og det er en større anerkjennelse enn før om at det skal være kvalitet i skolen, sier Wang.

Tunisia

DER VÅREN FIKK EN SJANSE: – Tunisia er et lyspunkt i en arabisk verden der en optimistisk vår har degenerert til politisk kaos og altomfattende vold, sier Kristian Berg Harpviken.

Den tunisiske dialogkvartetten fikk som kjent Nobels fredspris i år. Kvartetten sikret en fredelig politisk utvikling.

– I Tunisia tok lokale krefter initiativet til å bringe partene sammen, til å holde dem ansvarlig, til å finne fredelige løsninger også når det innebar smertelige kompromisser. Andre land i regionen er forbi det punktet at en nasjonal dialog kan være en mirakelkur som lover rask bedring. Likevel viser Tunisia-dialogen hva som må til for å snu utviklingen også andre steder. Årets nobelpris løfter fram lokale krefter med vilje til langsiktig jobbing, derfor er dette kanskje den viktigste nobelprisen i nyere historie, sier Harpviken.

Også Tove Wang trekker fram Tunisia.

– Det var inspirerende å møte fredsprisvinnere som har vist at man med vilje og evne til dialog kan unngå krig. Tenk hva de har spart barn i Tunisia for! Tenk hva man hadde spart barn i Syria for om man hadde greid å unngå krigen der. De viste hvordan sivilsamfunnsaktører på egen hånd kan ta tak og legge til rette for fred og demokrati. Det bør inspirere andre land, sier Wang.

Iran

ATOMAVTALEN: – Avtalen om Irans atomprogram legger grunnlaget for at en av Midtøstens mest ressursrike stater kan gjeninnta en normal rolle i det gode internasjonale selskap, sier Kristian Berg Harpviken.

Han viser til at konflikten mellom Iran og Vesten går helt tilbake til landets islamske revolusjon i 1979.

– Det var et visst tøvær etter 11. september 2001, og Iran bidro med etterretning, overflygningstillatelser og politisk press på sine allierte i Afghanistan. Med begrepet «ondskapens akse» lukket president Bush døra. Med innsettelsen av Rouhani som president i 2013 hadde både Iran og USA presidenter som ønsket en løsning. Samtidig møtte begge kraftig motstand på hjemmebane, sier Harpviken.

Ferske rapporter viser at Iran har overholdt sine forpliktelser.

– Dermed er grunnlaget på plass for å styrke både økonomiske og politiske relasjoner med resten av verden. Det store spørsmålet er likevel hvordan avtalen vil virke inn på situasjonen i hele regionen, der spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia er en dimensjon ved alle pågående konflikter, sier Harpviken.


Klima

VENDEPUNKT: Avtalen fra Paris representerer et vendepunkt i den globale klimapolitikken, sier Harpviken.

– Avtalen representerer en nyvunnen realisme. Man har lagt til grunn at en klimaavtale må være forpliktende for alle, både høy- og lavinntektsland. Det er den enkelte stat som må omsette avtalen i nasjonalt bindende forpliktelser. Det viktigste instrumentet for å holde øye med hvorvidt partene oppfyller sine forpliktelser er et globalt register, sier Harpviken, som påpeker at ingenting av dette medfører en revolusjon i klimapolitikken.

LES KOMMENTAR: Verden skal styre mot et lavutslippssamfunn (Trine Andreassen)

– Suksess avhenger av at oppfølgingen er god, at at forpliktelsene utvides ytterligere, men uten en avtale det er global enighet om, ville fremtiden sett langt dystrere ut.


Ikke-vold

OPPRØR UTEN VOLD: – I en tid da volden ser ut til å vinne fram som virkemiddel, der stadig flere mister livet i terror eller væpnet konflikt, er det oppmuntrende å høre på forskerkolleger som kan dokumentere at ikke-volden faktisk er på fremmarsj, at andelen politiske konflikter der ikke-voldelig protest får forrang er stadig økende, sier Kristian Berg Harpviken.

– Når forskningen samtidig viser at ikke-voldelig protest over tid gir dobbelt så stor mulighet for å få sine krav innfridd, så er det all grunn til å feire dette. Og enda viktigere: fordi oppmerksomheten er stor om vold og grusomheter, men langt mindre om de stille og fredelige omveltningene, er det grunn til å minne oss selv om dette, mener Harpviken.

 

Annonse