Hellas trolig ut av eurosonen

Valget ble sterkt preget av striden om kriseavtalen som Hellas har inngått med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Grekerne har lovet å innføre nye, strenge sparetiltak, i bytte mot økonomisk krisehjelp.

Partiene Nytt demokrati og PASOK, som støtter avtalen, gikk kraftig tilbake i valget og mistet flertallet i nasjonalforsamlingen. Men motstanderne av avtalen befinner seg både på ytre høyre og venstre fløy, noe som gjør det svært vanskelig å danne regjering.

– Det mest sannsynlige er at det blir holdt nyvalg i løpet av kort tid, sier Panos Dimas, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og leder for Det norske instituttet i Aten.

– Må bestemme seg

Dimas mener søndagens valgresultat kan forklares med at grekerne tror de kan la være å følge forpliktelsene i avtalen med EU uten å måtte forlate eurosonen. I virkeligheten blir de trolig nødt til å velge mellom å bryte avtalen og å droppe euroen, tror filosofen.

Dersom det går mot nyvalg, håper han grekerne vil bli klar over at dette er dilemmaet de står overfor, og at de må ta klarere stilling til det.

– Vi kommer til å få en periode nå hvor det blir veldig tøft. Etter hvert vil folk skjønne at de ikke kan få både i pose og sekk, sier Dimas til NTB.

– Kan neppe reforhandle

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen, er enig i at det blir svært vanskelig for de greske partiene å danne regjering og at det mest sannsynlig blir holdt nyvalg.

Men hun tror uansett at sluttresultatet vil bli en regjering som vil forsøke å reforhandle den omstridte avtalen med EU og IMF. Og det vil sannsynligvis ikke være mulig.

– Det kan godt hende at EU og Det internasjonale pengefondet vil godta små justeringer. Men de vil neppe akseptere vesentlige endringer i avtalen, sier Holvik til NTB.

Dermed kan resultatet bli at Hellas forlater eurosonen. Holvik tror det vil skje en gang i løpet av høsten.

– Nå er det mer et spørsmål om hvordan de forlater eurosamarbeidet, enn om det kommer til å skje, sier Holvik.

Frykter ny krise

Hun får støtte fra økonom Guillaume Menuet fra finansselskapet Citigroup. Han mener det er en 75 prosents risiko for at Hellas dropper euroen i løpet av halvannet år.

– Vi mener det er en betydelig mulighet for at den nye greske regjeringen ikke vil nå de neste målene for den økonomiske innstrammingen, sier Menuet til nyhetsbyrået AFP.

Holvik frykter at et gresk farvel til eurosonen kan sette i gang en kjedereaksjon som ender med en ny finanskrise og oppløsning av hele eurosamarbeidet. Årsaken er at andre kriserammede EU-land kan miste tillit i finansmarkedene hvis Hellas dropper euroen og misligholder statsgjelden.

Høyreekstremister

Søndagens valg i Hellas endte med at Nytt demokrati og PASOK til sammen fikk 149 av de 300 plassene i nasjonalforsamlingen.

De to partiene, som lenge har dominert gresk politikk, fikk henholdsvis 19 og 13 prosent av stemmene. Venstrekoalisjonen Syriza, som ønsker å reforhandle kriseavtalen med EU, ble nest største parti med 17 prosent av stemmene.

Det høyreekstreme partiet Gyllent daggry fikk 6 prosents oppslutning og 19 seter i nasjonalforsamlingen.

Nytt demokratis leder Antonis Samaras skal nå forsøke å bygge bru over de store politiske motsetningene og undersøke mulighetene for en koalisjonsregjering. Hvis ikke det går, kan det bli holdt nyvalg om én måned. (NTB)