Hellas trenger mer krisehjelp

Den økonomiske krisen i Hellas krever at myndighetene kutter stadig mer i offentlige utgifter for å innfri de strenge sparekravene de internasjonale långiverne har satt i bytte mot lån. Ukentlig blir gatene i Aten fylt med sinte demonstranter og protester mot sparetiltakene. Sist fredag protesterte sykehusansatte mot de nye planer om å stenge åtte sykehus og overføre de ansatte til andre offentlige etater eller si dem opp.

Men til tross for de harde sparetiltakene greier ikke Hellas å dekke inn utgiftene. Det internasjonale pengefondet (IMF) slo fast i juli at Hellas mangler 10,9 milliarder euro for å betale regningene i 2014-2015.

Søndag bekreftet den greske finansministeren Yannis Stournaras at landet vil komme til å trenge 10 milliarder euro i ekstra lån.

- For strenge krav

Hellas har allerede fått 240 milliarder euro i kriselån i to hjelpepakker. Det meste er betalt ut, og Hellas er nå halvveis i den andre krisepakken, som løper til utgangen av 2014. Likevel mener flere allerede nå at landet vil trenge ytterligere hjelp.

Det bør ikke overraske noen, sier greske Asimina Michailidou, seniorforsker ved Arena senter for europastudier på Universitetet i Oslo.

- Når man ser på premissene for de tidligere krisepakkene, er det åpenbart at Hellas vil trenge mer hjelp. Målene har vært uoppnåelige og urealistiske helt fra starten av, sier hun til Dagsavisen.

Om enda en krisepakke er veien å gå, vil derfor avhenge av hvilke krav som stilles til greske myndigheter i gjengjeld, mener hun.

Tysk valgkamptema

Heller ikke den tyske storavisen Die Zeit mener det er overraskende at eurokrisens hardest rammede kan komme til å trenge mer hjelp. Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble har snakket om det helt siden i fjor vår, riktignok relativt lavt. Tyske politikere i valgmodus har prøvd å holde eurokrisen, og særlig Hellas, unna valgkampen, men i forrige uke bekreftet Schäuble at det kan bli nødvendig med mer kriselån til grekerne. Som Europas sterkeste økonomi er Tyskland helt avgjørende for alle krisetiltak.

- Den greske regjeringen må gjennomføre innstramningstiltakene den er pålagt. Og det kan bare bli snakk om langt mindre beløp enn tidligere, sier Schäuble til den tyske avisen Handelsblatt.

Like etter forsøkte regjeringssjef Merkel å dempe forventningene til nye greske lån.

- Vi har hele tida sagt at vi vil vurdere Hellas sin situasjon ved slutten av 2014 eller begynnelsen av 2015. Det er fornuftig å holde denne tidsplanen, sier hun, ifølge Die Zeit.

Også Den europeiske sentralbanken understreker at nye avgjørelser om krisehjelp til Hellas tidligst blir tatt våren 2014.

Å snakke om mer hjelp allerede nå svekker presset for videre reformer av økonomien i Hellas, mener skeptikerne. I tillegg kan det få innvirkning på det tyske valget, der Merkel ligger svært godt an til seier. Selv om Merkel nyter stor respekt for Europa-politikken hun fører og tyskere flest er fornøyd med balansen mellom EU og nasjonale interesser, begynner mange å bli lei av milliardutbetalingene for å redde grekerne.

Tyskland er den desidert største bidragsyteren til de greske krisepakkene, og det er tyske skattebetalere som rammes om Hellas ikke greier å betale tilbake lånene.

Gjeldsslette?

IMF er blant dem som begynner å bli stadig mer kritisk til det greske reformprogrammet og mener gjeldsslette er helt nødvendig for at økonomien skal ordne seg igjen. Ifølge IMF må Hellas få ettergitt om lag 7,5 milliarder euro. Men det avviser den tyske regjeringen. Flere tyske økonomer mener det blir vanskelig å komme unna nye gjeldskutt. Hellas har den desidert høyeste statsgjelden i eurosonen på om lag 176 prosent av bruttonasjonalproduktet. I fjor vår ble private långivere presset til å godta å slette lånene sine til Hellas, men siden da har statsgjelden fortsatt å stige.

I tillegg til en tredje krisepakke finnes det også andre alternativer for Hellas. I følge EUs økonomikommissær Olli Rehn kan en mulighet være å utvide løpetida på de eksisterende greske lånene. En annen kan være å senke rentene på kriselånene.

Et hovedmål for Hellas‘ eksisterende krisepakker er at landet skal få såkalt primæroverskudd, det vil si overskudd på statsbudsjettet før betaling av lånerenter. Så langt i år ligger landet an til å greie det, men det er blant de ytterst få positive utviklingstrekkene i Hellas. Økonomien går i minus med 4,2 prosent, mer enn én tredjedel av alle grekere lever på fattigdomsgrensen, to av tre unge er uten jobb eller studier, og flere hundre tusen har mistet sykeforsikringen i løpet av det siste året.

iselin.moller@dagsavisen.no