Verden

Hele Storbritannia endres tross nei

SKOTTLAND: De stemte nei, men endret Storbritannia. Nå venter økt makt til Skottland, og endringer som vil få følger også for England, Wales og Nord-Irland.

- Takk til Skottland for 1,6 millioner stemmer for uavhengighet. Jeg aksepterer folkets dom, og jeg ber hele folket om å gjøre det samme, sa ja-general og førsteminister Alex Salmond da tapet var et faktum.

Salmond mener det enorme engasjementet har endret Skottland for alltid - nesten 85 prosent brukte stemmeretten.

Seieren for nei-folket ble større enn mange ventet: 55,3 prosent av skottene sa nei til uavhengighet, mens 44,7 prosent sa ja.

Dagen Alex Salmond hadde ventet på i mange år, fikk et annet utfall enn han ønsket, og tusener av ja-folk var skuffede og utladede i går.

Salmond ga i går beskjed om at han trekker seg både som partileder for Skottlands nasjonalistparti (SNP) og førsteminister.

Storbritannias statsminister David Cameron er åpenbart lettet etter resultatet. Men Cameron har en stor jobb framfor seg.

- Vi vil sørge for at våre løfter blir holdt til fulle, sa Cameron i går.

Mer makt

For selv om det neppe vil komme en ny folkeavstemning på en god stund, er punktum ikke satt i dragkampen om mer makt. I frykt for å tape foran folkeavstemningen, har de tre store britiske partiene lovet å overføre omfattende makt til Skottland.

Her vil det skotske nasjonalistpartiet ha en kraftig brekkstang overfor London, mener Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad, som har fulgt folkeavstemningen fra Edinburgh.

- Til tross for tapet er det en formidabel seier for SNP hvis man ser historisk på det. Når 45 prosent av skottene stemmer for uavhengighet, kan ikke London ignorere det. Dette gir SNP en veldig god forhandlingsposisjon, sier Mustad til Dagsavisen.

Forhandlingene begynner med en gang. Allerede i november skal et såkalt «white paper» om veien videre være klart, og i januar skal en ny lov for Skottland ligge klar til avstemning i det britiske parlamentet.

Mustad mener mye tyder på at Skottland vil få full råderett øver økonomien, med myndighet til å kreve inn skatter og økt kontroll over velferden - mens utenriks- og forsvarspolitikk fortsatt vil ligge under London. Det vil i så fall være det samme som «devolution max» - et mellomalternativ som Salmond ville at skottene skulle få stemme over, men som Cameron ikke ville ha på stemmeseddelen.

- Regjeringen i Storbritannia må komme opp med en plan B som er god nok for skottene til at uavhengighetssuget slipper taket. SNP vil nok uansett ikke slippe denne drømmen, men for en del skotter som nølende stemte ja, vil nok dette være et godt nok plaster på såret, sier Mustad.

Endrer hele unionen

Men folkeavstemningen i Skottland har satt i gang en prosess som vil få dramatiske konsekvenser langt utover de skotske grensene. I går ble det snakket om en «devolution revolution» - en omfattende desentralisering av makt innenfor unionen. For den skotske debatten har reist krav om mer makt og kontroll også ellers i unionen - særlig i England, som i motsetning til skottene ikke har sitt eget parlament. Det kan det bli en endring på nå.

Statsminister David Cameron sa i går at også England, Wales og Nord-Irland må få mer å si over egne saker, at dette ikke bare kan være forbeholdt skottene. Cameron går en vanskelig balansegang i møte: han skal gi nok til skottene, samtidig som han ikke må provosere egne partifeller i England.

I England har det blant annet vært misnøye med at skotske parlamentsmedlemmer kan stemme over engelske anliggender i parlamentet i London, men ikke omvendt.

- Vi vil se en ny fordeling av makt for hele Storbritannia, der makten blir flyttet nærmere der folket bor, sier Jan Erik Mustad.

Lettelse

Nei-kampanjens leder Alistair Darling var ekstremt lettet i går.

- Folket i Skottland har valgt enhet framfor splittelse og positiv forandring framfor unødvendig separasjon, sa Darling.

Blant fotfolket til Yes Scotland var det skuffelse. Blant annet hos John Elder, som har vært aktiv på Facebook for Yes Scotland, og som Dagsavisen møtte i Glasgow like før folkeavstemningen.

- Jeg tror ikke folket her nå vil være så splittet, det største gapet vil være mellom Skottland og London, som nå skal bli enige. Jeg er usikker på hvor mye makt vi egentlig vil få, for det har de ikke sagt konkret ennå, sier Elder til Dagsavisen dagen derpå.

Han mener nederlaget ikke er totalt.

- Nå har vi en vinn-vinn-situasjon der vi kan få mer makt: Vi har kommet en lang vei, kommet sterkt ut av det. Hele Storbritannia er inne i en forandring nå, sier Elder. I hans by Glasgow var det ja-siden som vant.

Han tror ikke helgen blir så aller verst til tross for nederlaget, og klarer å le:

- Bare jeg får meg et par whiskyer nå, skal jeg klare meg!

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen