Har gitt opp å telle de døde

HAIFA (Dagsavisen): Sist gang FNs høykommissær for menneskerettigheter offentliggjorde data fra konflikten i Syria var allerede 100.000 mennesker drept. Dette var i juli i fjor. Siden har kampene rast, til tider med flere hundre drepte hver dag. Men FN kan bare ikke lenger gå god for tallene.

- Det var alltid vanskelig å holde tellingen, sier Rupert Colville, en talsmann for FN-kontoret, til AP.

FN har ikke egne folk inne i kampområdene, men har i stedet basert seg på informasjon mottatt fra minst seks forskjellige frivillige organisasjoner, informasjon som så måtte kryssjekkes.

FNs oppsiktsvekkende beslutning sier noe om hvor uoversiktlig, farlig og brutal konflikten i Syria er blitt. I de senere månedene, i takt med at kampene har spredt seg og stadig flere områder er blitt livsfarlige å ta seg inn i, har FN måttet basere seg på færre kilder.

- I det siste har vi vært nede på bare to kilder, maksimum tre, og vi føler simpelthen at vi ikke kan fortsette som før, sier Colville.

Forhandlinger

FN ble tvunget til å avslutte tellingen nettopp idet konflikten går inn i en ny og viktig fase. Om under to uker skal representanter for regimet og flere opposisjonsgrupper møtes i Genève i håp om å forhandle om en politisk løsning på konflikten. Også land som Russland, Kina og USA vil delta. Optimismen er likevel ikke stor.

- Det vil være en overraskelse hvis noe positivt kommer ut av dette, sier Eugene Rogan, en Syria-ekspert fra Oxford universitetet.

- I Syria har vi nå en borgerkrig som er så omfattende at det er vanskelig å se hvordan ekstern innblanding i det hele tatt vil kunne stoppe kampene. Og da sitter vi igjen med en borgerkrig som ennå vil vare i mange år, sier han i en telefonsamtale med Dagsavisen.

- Syria er allerede en såkalt «failed state». Folk vil fortsette å flykte fra landet i årene som kommer. Men hvis Syria vil komme til å ligne mer på Afghanistan eller Somalia, vil landet også bli en større regional fare, og dette vil true USAs interesser. Dette igjen har fått Washington til å vurdere om ikke regimet likevel vil være en motvekt mot de ekstreme islamistene, sier Rogan, som sist var i Syria for fire år siden.

Kjemiske våpen

Midt i krigskaoset fortsetter arbeidet med å fjerne Syrias kjemiske våpen fra landet. Russland, som er Syrias nære allierte, og USA ble i fjor enige om en avtale om å ta de kjemiske våpnene ut av landet. Avtalen kom i stand etter at regimet hadde brukt kjemiske våpen mot sivile utenfor Damaskus, og over 1.000 mennesker mistet livet. Syria gikk med på avtalen for å unngå et amerikansk angrep, men nå er USA avhengig av regimet for å kunne gjennomføre fjerningen av våpnene.

Tirsdag ble den første lasten med kjemiske våpen fraktet ut av Latakia-havnen ved Middelhavskysten av et dansk skip. Båten seilte så ut av krigssonen mens den ventet på at en ny frakt skulle ankomme havnen. I går rapporterte Syrias utsending til den Haag-baserte Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen at opprørere har angrepet to lager for masseødeleggelsesvåpen utenfor byene Damaskus og Homs. Rapporten nevnte ikke når angrepene fant sted. Men 21. desember meldte Damaskus at ekstreme islamister tilknyttet al-Nusra-fronten nettopp hadde angrepet to våpenlagre.

Harde kamper

På slagmarken rundt omkring i landet fortsetter samtidig kampene, ikke bare mellom opposisjonsgruppene og regimet, men også mellom vestlig-støttede opprørere og ekstreme islamister inspirert av al-Qaida. Spesielt i storbyen Aleppo har interne kamper mellom opprørerne pågått, og det mens regimet samtidig bombet nabolagene i byen med krigshelikoptre. Minst 185 ble drept der bare sist lørdag.

Borgerkrigen har også ført til en større helsekrise i landet. Minst 10 nye tilfeller av polio ble nylig oppdaget i Syria. FN har planene om en massevaksine klare i håp om å kunne stanse den farlige sykdommen, men verdensorganisasjonen har ikke tilgang til de store områdene der kampene pågår og sykdommen sprer seg. Ifølge Syrian Observatory for Human Right, en britiskbasert opposisjonsgruppe, har over 130.000 mennesker mistet livet siden borgerkrigen brøt ut for snart tre år siden. Gruppen akter å fortsette å telle de døde. Over åtte millioner mennesker har også måttet flykte fra sine hjem, inkludert over to millioner til nabolandene rundt.

roger.hercz@dagsavisen.no

Syria-krigen

Opprøret mot regimet til president Assad startet den 15. mars 2011, som del av den arabiske våren.

President Assad har sagt at han vurderer å stille i valg som han sier skal bli holdt senere i år.

Den mer moderate opposisjonen krever at Assad må gå, men på grunn av et voksende innslag av ekstreme islamister, er ikke Vesten lenger like lydhør for kravet.

I ISRAEL:

n Roger Hercz