Handelskrig rykker nærmere med Trumps metalltoll

Av Kristian Skårdalsmo

Den amerikanske presidenten varslet nylig at han ønsker å innføre 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Torsdag kveld undertegnet han den kontroversielle ordren som gjør at det om 15 dager innføres en slik toll. Canada og Mexico får unntak inntil videre.

Dermed har USA tatt et nytt skritt som kan føre verden inn i en nedadgående spiral av nye tollsatser og mottiltak og i ytterste konsekvens en verdensomspennende og ødeleggende handelskrig, frykter eksperter.

– Trumps trusler er ikke bare er tomme ord. Den nye politikken markerer slutten på 70 år med USA som leder av verdens handelssystem, sier seniorforsker Arne Melchior, som forsker på internasjonal økonomi og handel på NUPI.

Les også: 107 republikanere ber Trump snu i toll-spørsmål

Beskytte hjemlig industri

DNBs seniorøkonom Knut Magnussen er ikke i tvil om at USA under Trump går i proteksjonistisk retning, men mener det er for tidlig å slå fast hvor alvorlige følger det vil få for verdensøkonomien.

– Potensielt kan effektene bli veldig negative. Men slike tiltak rammer også USA og amerikanske selskaper. Det er et viktig argument for å tro at det ikke blir så ille, sier han til NTB.

– Trump lytter tross alt til næringslivet, og jeg tror det kan komme kraftigere utspill derfra som gjør at han justerer politikken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forhandlingskort?

Metalltollen innføres for å gjøre importvarer dyrere og slik sett beskytte amerikanske bedrifter og arbeidsplasser mot konkurranse utenfra. Men den nye tollen vil ikke bare ramme bedrifter og land som eksporterer til USA – også amerikansk bilindustri vil bli rammet og måtte betale mer for stål og aluminium de trenger.

Magnussen tror Trump med tolltiltakene vil vise at han holder det han lovet i valgkampen, og at han bruker økt toll som et slags forhandlingskort i samtalene om en ny frihandelsavtale med Canada og Mexico.

Inntil nylig møtte Trump også sterke motkrefter i sin egen administrasjon, men dette endret seg brått da hans økonomiske rådgiver Gary Cohn trakk seg onsdag.

– Forenklet analyse

Melchior har tidligere gått gjennom Trumps handelspolitikk og mener den hviler på en forenklet analyse av USAs handelsunderskudd, som presidenten gir handelsavtalene skylden for.

NUPI-forskeren peker på at ubalanserte handelsavtaler kan gi tap av arbeidsplasser, slik Trump hevder, men at balanserte avtaler kan ha motsatt effekt.

– Balanserte handelsavtaler kan gi både arbeidsplasser og billigere import og er derfor oftest en del av løsningen snarere enn problemet. Ved å bygge på handelsavtalene kan man dessuten utvikle globale regelverk som skaper like vilkår i den globale konkurransen, sier han.

– I motsetning til sine forgjengere kan Trump komme til å bryte med det internasjonale handelssystemet og svekke internasjonalt samarbeid.

Harley og Levis

EU har truet med mottiltak og allerede klargjort en liste med importvarer fra USA som nå kan få nye tollsatser, blant annet Levis-bukser og Harley Davidson-motorsykler.

Også Kina står klar med mottiltak. Trump har ofte rettet pekefingeren mot Kina for å forklare nedgangstidene i amerikansk industri. Kinas inntog i verdenshandelen har definitivt satt vestlig industri under press, men det skyldes snarere Kinas vekst enn handelsavtalene i seg selv, ifølge Melchior.

De amerikanske tiltakene kan også bli klaget inn for WTO, som er klageinstans i slike saker.

(NTB)