Handelsavtalen mellom EU og USA henger i en tynn tråd

Den 12. runden i forhandlingene om en frihandelsavtale mellom USA og EU pågår nå i Brussel, men det er langt igjen før en avtale er i boks. Forhandlerne har allerede avtalt to nye runder før sommeren. De har holdt på siden 2013, men en talsperson fra Det hvite hus advarte i starten av februar at det trolig ikke er mulig å bli ferdig før president Barack Obama går av i januar neste år.

EU-Kommisjonen som forhandler på vegne av EU, satser likevel på å ha et utkast til avtaletekst klart ved slutten av juli så forhandlingene kan avsluttes innen oktober. Akkurat i tide før presidentvalget i USA, skriver nettstedet Politico.

Etter presidentskiftet i USA er det helt uvisst hvem som havner på den andre siden av forhandlingsbordet. Donald Trump som er favoritt på republikanernes side har gått hardt ut mot frihandelsavtaler i valgkampen og blant annet lovet å reversere eksisterende avtaler, som mellom USA og Mexico.

Mange omkamper

Men EU legger ikke skjul på at det fortsatt er store hindre før en avtale er klar. EU-medlemmene er dypt splittet i synet på TTIP. Motstanden er stor mange steder og forhandlingene har møtt protester over hele Europa. I fjor høst deltok mange hundre tusen i demonstrasjoner mot TTIP. Bare i Berlin var det 250.000 mennesker i gatene.

Både Kongressen i USA og EU-parlamentet ga i fjor sommer sin fulle støtte til TTIP-forhandlingene, men det er ventet mange omkamper i de enkelte medlemslandene når avtalen er klar. Trolig må den godkjennes av alle landenes nasjonalforsamlinger og i flere land kan det bli aktuelt med folkeavstemninger, ifølge en gjennomgang Spiegel har laget. Den amerikanske Kongressen må også godkjenne den endelige avtalen.

Her står striden

Den store striden i frihandelsavtalen står ikke om tollbarrierer, men om ulike reguleringer og regelverk som må harmoniseres på tvers av Atlanteren. Målet er å etablere felles standarder slik at regelverket for for eksempel bil- og medisinprodusenter er likt i EU og USA. Planen er at det vil gjøre varer billigere, skape flere jobber og lokke investorer. Mens kritikerne frykter forhandlingene vil føre til dårligere forbrukersikkerhet, svekket demokrati og mer utrygge arbeidsplasser:

• Matsikkerhet - Kylling vasket i klor er blitt symbolet på mistroen mellom USA og Europa. I USA blir kyllingkjøtt desinfisert med klor, og europeiske forbrukere og bønder har ropt alarm om klorkylling på middagsbordet. USA mener kyllingen ikke er helseskadelig, men eksemplet blir likevel brukt som en illustrasjon på det kritikere i Europa mener er et amerikansk industrilandbruk med mer sprøytemidler og dårligere dyrevelferd.

• Arbeidstakerrettigheter - Kritikerne frykter at rettigheter fagforeninger har brukt år på å kjempe fram kan ryke når næringslivsinteresser får mer makt. En rapport fra Manifest mener utsiktene til økonomisk vekst og flere jobber ikke er så lyse som TTIP-forhandlerne skal ha det til. Økonom Joseph Stiglitz er blant dem som advarer at tidligere handelsavtaler som Nafta mellom Mexico og USA, viser at det er ikke er arbeiderne som tjener på det.

• Multinasjonale selskaper

Stridens kjerne her er forslaget fra EU-kommisjonen om å opprette en ny investeringsdomstol som skal ta seg av søksmål fra store selskaper mot et lands myndigheter dersom lover og regler endres til skade for selskapets interesser. Forslaget er svært omstridt og kritikerne ser for seg massesøksmål fra amerikanske selskaper mot europeiske myndigheter.