Verden

Global innspurt for Hollande

Suksess i Paris må sikres før Paris, sier François Hollande. Franrikes president driver hektisk reisevirksomhet før det avgjørende klimatoppmøtet.

Tre uker før klimatoppmøtet begynner i Paris gjør den franske presidenten alt han kan for å sikre at møtet han er vert for blir vellykket. Innsatsen på forhånd vil trolig bli viktig for å berede grunnen for en avtale: Om en drøy uke holdes G20-møtet i Tyrkia, og denne uka avsluttet Hollande en reise til Kina og Sør-Korea.

LES OGSÅ: – Det er mye jobb foran oss

Må sikres før

– Senere vil det bli sagt at forutsetningene kom på plass i Beijing, sa Hollande etter at han mandag ble enig med Kinas president Xi Jinping om at avtalen som inngås i Paris skal innebære at alle land skal kontrolleres hvert femte år for å sjekke om de er i rute med forpliktelsene.

Håpet er at en gjennomgang hvert femte år vil bidra til å styrke den gjensidige tilliten mellom landene i klimaforhandlingene.

Hollande kom nettopp hjem fra Sør-Korea, som han besøkte etter Kina.

– Suksess i Paris må sikres før Paris. Dt er derfor jeg mente det var nødvendig å dra innom Seoul, sa Hollande i den sørkoreanske hovedstaden.

Sør-Korea anses som et viktig nøkkelland i forhandlingene rundt reduksjon av klimagassutslipp. Landet er en av de ti største karbonutslippslandene, men satte tidligere i år som mål å redusere utslippene med 37 prosent i forhold til et såkalt «business as usual»-nivå innen 2030.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

G20

Sør-Korea er en del av de framvoksende økonomiene som sammen med viktigste økonomiene utgjør den såkalte G20-gruppen: Argentina, Australia, Brasil, Canada, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Italia, Japan, Sør-Korea, Mexico, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Tyrkia, Storbritannia, USA og EU.

G20 holder toppmøte i Tyrkia om en drøy uke, et møte som anses som viktig like foran klimakonferansen som begynner 30. november. Det blir siste anledning for lederne fra disse landene til å komme sammen før Paris.

Medlemmene av G20 står for 70 prosent av de globale klimagassutslippene. Landene i gruppen utgjør to tredeler av jordens befolkning og 75 prosent av den internasjonale handelen.

På klimatoppmøtet skal landene komme fram til et langsiktig klimamål fram mot 2050. I tillegg skal alle land melde inn mål for hvordan de skal kutte i sine utslipp, og bli enige om hvordan de skal måle og rapportere om arbeidet med utslippskutt.

Alle verdens land skal selv melde inn hvor mye de planlegger å kutte i klimagassutslipp. FNs klimasekretariat (UNFCCC) la for kort tid siden fram en rapport med en gjennomgang av de nasjonale klimaplanene fra 146 land før klimatoppmøtet. Dersom planene gjennomføres kan den globale temperaturstigningen begrenses til 2,7 grader dette århundret. Men om målet om maksimalt to graders stigning skal nås, må løftene skjerpes.

LES OGSÅ: Klimatog fra Oslo til klimatoppmøte i Paris

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Hva sker i Paris?

• Hva er målet i Paris?

Å lande en ambisiøs, global klimaavtale som skal underskrives i Paris og tre i kraft i 2020. Man ønsker å sikre at gjennomsnittstemperaturen ikke stiger mer enn to grader. Den skal erstatte Kyotoprotokollen som verdens viktigste internasjonale avtale om reduksjon av klimagassutslipp.

I tillegg til kutt av klimagasser er klimatilpasning et viktig tema. Det handler om hvordan man kan ruste seg mot konsekvensene av klimaendringer. Dette gjelder spesielt de fattigste landene, og et av de vanskeligste spørsmålene er hvem som skal betale for det.

• Hva har skjedd så langt?

På bordet nå er et dokument som inneholder alle elementer landene mener bør være med, inkludert mange alternative versjoner. Dette skal ned til en mye kortere avtaletekst.

Landene har lagt fram sine frivillige nasjonale utslippsmål. Norge har for eksempel sagt at vi skal klare 40 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990.

At alle land skal ha mål for sine utslipp er nytt: til nå har det bare vært den rike del av verden som har utslippsmål.

• Hva er de vanskelige spørsmålene?

Hvem skal kutte mest og hvem skal betale mest? Denne fordelingen er et stridstema. Utviklingslandene mener at rike land må ta en langt større del av regningen for verdens utslippskutt enn det de gjør i dag. Spørsmålet om hva som er rettferdig er viktig fordi det avgjør hvem som må kutte utslippene mest og hvor mye økonomisk bistand rike land skal gi til fattigere land.

• Hvem er det viktig å få med?

Alle. Men de største utslippslandene er svært viktige. Kina har de største utslippene klimagasser i verden: Hele 29 prosent av verdens utslipp kommer fra Kina, etter at landet passerte USA i 2007. Lyspunktet i år er at USA og Kina har vist vilje til å få til en avtale. Samtidig vet vi at flere av de framvoksende økonomiene, som for eksempel India, vil slippe ut svært mye i framtiden.

• Så hva er status?

Mange land har vedtatt mer ambisiøse mål enn de har hatt tidligere, ikke minst EU, USA og Kina. Klimapolitikk er satt på den nasjonale dagsorden, og de fleste av verdens land har vedtatt nye klimamål nasjonalt. Men om målet om maksimalt to graders stigning skal nås, må løftene skjerpes, ifølge foreløpige beregninger.

Kilder: Cicero, WWF, Naturvernforbundet, FN-sambandet

Mer fra Dagsavisen