Verden

Glad for at valget i Algerie er utsatt

Valget i Algerie som skulle holdes i juli er utsatt på ubestemt tid. Aktivister som i måneder har demonstrert i gatene er lettet.

JERUSALEM (Dagsavisen): Aldri noensinne har trolig demokratiaktivister strømmet ut i gatene med et lignende slagord: «Vi vil ikke ha valg.»

Slagordet ble deretter fulgt opp med det ikke mindre fengende «Vi vil ikke ha mafia». Det skrek demokratidemonstranter i Algers gater inntil valget ble nylig utsatt.

Men hvorfor var demokratiaktivistene glade over at valget som var planlagt holdt i juli omsider ble lagt på is?

Trenger tid

Årsaken er at kun regimelojale kandidater rakk å stille. Folk fryktet at regimet kun prøvde å arrangere et kjapt valg før opposisjonen i det hele tatt greide å organisere seg.

– Vi trenger tid. De eneste kandidatene i valget var regimets folk, og da ville ingenting forandre seg. For det regimet har gjort til nå er å ofre noen av sine folk, for å gi inntrykk av at de lytter til folket, mens de i virkeligheten søker å bevare sine privilegier, sier Nadia Aïssaoui, demokratiaktivist, til Dagsavisen.

Les også: "Alle" snakker om en ny arabisk vår. Hva er annerledes nå?

Måtte gå

Bølgen av protester som ryster Algerie begynte i februar da regimet først besluttet å la Abdelaziz Bouteflika, landets mangeårige leder, stille til valg igjen. For millioner av algeriere ble dette dråpen som fikk begeret til å renne over – det var rett og slett for provoserende å la en «stol med et bilde på» få stille til valg.

Alle visste at Bouteflika trolig var lam og ute av stand til å snakke, og at han i virkeligheten kun var en frontfigur for mennene som styrte i bakgrunnen. Protestene som spredte seg i februar skapte imidlertid et nytt håp i Midtøsten. Var dette begynnelsen på en ny og bedre arabisk vår?

Fire måneder senere er Bouteflika riktignok fjernet fra makten av militæret, men det samme regimet som styrte før, styrer fremdeles. Og å utsette et valg er også risikabelt, og mange andre frykter at regimet bare søker å vinne tid for å forskanse seg.

– Et hovedkrav etter at Bouteflika gikk av har vært at overgangsperioden må ledes av folket, ikke av regimet, sier Hamdi Baala, en algerisk journalist, til nettsiden al Monitor.

MÅTTE GÅ: President Abdelaziz Bouteflika måtte gå, men enn så lenge styrer det samme regimet. FOTO: NTB SCANPIX

Bølgen av protester  begynte i februar da regimet først besluttet å la Abdelaziz Bouteflika stille til valg igjen. Siden måtte han gå. Foto: NTB scanpix

Ikke nok

I motsetning til resten av Midtøsten, var det så å si stille i Algerie i 2011 da regionen eksploderte i demonstrasjoner mot diktaturene i den arabiske våren.

Algerie hadde vært gjennom en ytterst blodig borgerkrig på nittitallet, da militæret gjennomførte et kupp og hindret islamister i å fullbyrde sin ventede demokratiske valgseier. Minst 150.000 mennesker ble drept.

Nadia Aïssaoui måtte flykte under den borgerkrigen. Hun var en veterinær som jobbet på landet, i periferien, men det ble rett og slett for farlig. I dag bor hun i Paris, og jobber med å styrke kvinners posisjon innad i arabiske samfunn over hele Midtøsten.

– Selv om folk fullt ut er bestemt på å bli kvitt regimet, er det ikke enkelt fordi de har vært styrt av militæret helt siden uavhengigheten i 1962. Folk kjenner ikke noe annet. Så noen få uker med protester vil ikke være nok. Det vi trenger er en dypere kulturell endring, sier hun til Dagsavisen.

TROR PÅ ENDRING: Demokratiaktivist Nadia Aïssaoui tror prosessen ikke kan stoppes. FOTO: PRIVAT

Nadia Aïssaoui måtte flykte under den borgerkrigen. Foto: NTB scanpix

Som et viktig eksempel nevner hun at kvinner fortsatt ofte blir utsatt for seksuell trakassering nettopp under disse demonstrasjonene for demokrati. Hvis kvinner krever at også deres rettigheter må være del av demokratikampen, blir de gjerne bedt om å være stille. Slik Aïssoui ser det, kan ikke demokrati lykkes i Midtøsten uten at akkurat kvinners situasjon bedres.

– Kvinners krav om likhet er ikke noe som «må vente». Vi kan ikke gå forover uten at kvinner behandles likt, det vil ikke være noe demokrati uten likhet. Så nettopp nå er det tid for å hevde kvinners rettigheter i Midtøsten, sier hun til Dagsavisen.

Les også: –  Det som skjer nå, har ikke skjedd på 20 år

Ingen land presser

Men presset fra grasrota i Algerie er bare en side av virkeligheten som regimet i landet nå må forholde seg til. Den andre siden er det internasjonale samfunnet. Der er situasjonen langt enklere, og dette er en annen grunn til at en ikke ser større forandring.

Ingen, absolutt ingen land, legger i dag tyngde bak noe krav om at regimet i Algerie må respektere folkets krav om en demokratisering.

Ideelt sett skulle de europeiske landene på den andre siden av Middelhavet gjerne ha foretrukket et demokrati i Algerie. Demokratier er ofte langt mer stabile enn diktatur. Men det Europa frykter mest er den risikable overgangsperioden. Og da ser de fleste europeiske statene ut til å foretrekke det man kjenner fra før, spesielt når regimet i Algerie på den ene siden lover å bekjempe islamister og på den andre siden å hindre ny emigrasjon til de europeiske landene.

Aïssaoui er imidlertid optimistisk, men ikke slik mange skulle forvente det.

– Mange tror forandring vil komme i løpet av få år. Dette er en lang prosess, og den kan ikke stoppes. En helt ny generasjon vokser opp nå, en ny generasjon med kunstnere og andre, og de vil forandre samfunnet fra innsiden. Det vil ta tid, men det er uunngåelig, sier hun.

Les også: Er dette en forsinket arabisk vår?

Mer fra Dagsavisen