Verden

Gjør seg klar til dragkamp med EU

Skal Storbritannia kunne frata arbeidsinnvandrere fra EU økonomiske goder? Det er et av stridstemaene når dragkampen mellom Storbritannia og EU nå begynner.

Bilde 1 av 2

Kortene er endelig lagt på bordet foran de vanskelige forhandlingene mellom EU og Storbritannia om britenes medlemskap i unionen. I går sendte statsminister David Cameron brevet til EU-president Donald Tusk der han la fram listen over områder der den britiske regjeringen ønsker en bedre avtale med EU.

Dermed er startskuddet gått for dragkampen som i ytterste konsekvens kan ende med utmelding av EU når britene skal stemme i en folkeavstemning en gang innen utgangen av 2017.

LES OGSÅ: David trenger Angela

Kravene

Dette er noe av det den britiske regjeringen ønsker:

  • Å sikre garantier for at landene i eurosonen ikke kan bestemme nye regler for det indre marked uten at Storbritannia og andre medlemsland som ikke er med i eurosonen er enig.
  • Å gjøre EU mer konkurransedyktig.
  • Å la Storbritannia holdes utenom EUs grunnleggende ambisjon om å skape en stadig tettere union, og i stedet styrke rollen for de nasjonale parlamentene.
  • Å innføre restriksjoner på økonomiske goder blant EU-migranter som jobber i Storbritannia.

Men Cameron vil bli møtt med en stor porsjon skepsis og motstand blant andre medlemsland i EU, og er blitt advart mot å tro at britene kan vente seg spesialbehandling på alle ønskede områder.

Cameron mener imidlertid det skal være mulig å sikre seg en langt bedre avtale og tror ikke dette er noen «mission impossible».

– Når du ser på utfordringene europeiske ledere står overfor i dag, faller ikke forandringene Storbritannia ønsker inn under kategoriene «umulig», sa Cameron i en tale ved tankesmien Chatham House i London i går.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

LES OGSÅ: Nå må han samle et splittet land

Polen er imot

Kravene rundt EU-migrantene vil trolig bli det vanskeligste å få gjennomslag for for britene hos EU. Det konservative partiet ønsker at EU-migranter som har fått jobb i Storbritannia må ha bodd i landet i minst fire år før de får krav på økonomiske goder som skattefordeler og barnetrygd. Formålet med forslaget er å redusere antall migranter til Storbritannia fra resten av EU, noe som er et kontroversielt tema i Storbritannia.

Det er særlig østeuropeere som kommer til Storbritannia for å jobbe, og et av landene som særlig motsetter seg slike endringer, er Polen.

I går uttalte en talsmann for EU-kommisjonen at kravet er «høyst problematisk» fordi det vil være direkte diskriminerende.

Men i sitt brev til Donald Tusk signaliserer Cameron at han er åpen for fleksibilitet.

– Jeg forstår hvor vanskelig noen av disse sakene er for andre medlemsland og ser fram til å diskutere disse forslagene videre så vi kan finne en løsning, skriver Cameron.

LES OGSÅ: Cameron-seier gir folkeavstemning om EU

Blod på teppet?

Allerede neste uke begynner EU-president Donald Tusk bilaterale samtaler med medlemslandene om en reforhandlet avtale for Storbritannia. Statsminister David Cameron håper å få en så god avtale at han kan argumentere for fortsatt medlemskap foran folkeavstemningen – men har heller ikke utelukket å anbefale en utmelding dersom avtalen ikke blir god nok.

Det er uvisst hvor lang tid forhandlingene vil ta, og derfor er datoen for folkeavstemningen ikke avklart.

Det mangler ikke på skeptiske stemmer i diverse EU-land; mange er lei av britenes stadige krav om egne betingelser. «EU exit: Camerons utpressing», kaller den franske avisen Liberation kravene fra den britiske statministeren.

Den konservative profilerte politikeren Boris Johnson sparte ikke på bildene når han i går så for seg de neste måneders kamp med kontinentet:

– Det vil bli blod over hele teppet på et tidspunkt i Brussel. Jeg vet ikke når det skjer, men jeg håper vi få en avtale før slutte av neste år.

Britene og EU

Hva handler dette om?

Den britiske regjeringen har besluttet å holde folkeavstemning om hvorvidt Storbritannia skal fortsette som EU-medlem eller ikke. Avstemningen skal holdes innen utgangen av 2017, men den kan holdes allerede neste år dersom det er mulig. Først må det framforhandles en avtale mellom EU og Storbritannia på en rekke sentrale punkter. På basis av den reforhandlede avtalen skal det britiske folk gi sine stemmer.

Hva er bakgrunnen for folkeavstemningen?

Sterke krefter i Storbritannia har lenge ønsket landet ut av EU, og debatten om EU-medlemskap har i lang tid vært svært opphetet. En del av motstanderne mot EU er politikere i Det konservative partiet, som statsminister David Cameron leder. Anti-EU-partiet UK Independence Party har også markert seg kraftig de siste årene med sin motstand mot EU. Cameron lovet i forrige periode en avstemning innen 2017 basert på reforhandlede betingelser dersom Det konservative partiet vant valget i år, og det gjorde partiet.

Hva ønsker David Cameron selv?

Statsministeren ønsker primært fortsatt medlemskap, men på et bedre grunnlag enn det nåværende. Det er derfor svært viktig for David Cameron å sikre en så god avtale som mulig. Cameron kan ikke bli for konkret i hvor «de røde linjene» går, fordi han da vil låse seg. Han er samtidig under press fra mange egne euroskeptiske partifeller som tviler på at en ny avtale vil sikre så store forandringer som er nødvendig for Storbritannia.

Hva skjer framover?

Nå når Storbritannia har lagt fram sine ønsker overfor EU, vil EU-president Donald Tusk innkalle representanter fra alle de 28 medlemslandene, samt EU-parlamentet, til bilaterale konsultasjoner. Tusk har som mål å legge fram en skisse ved utgangen av måneden, som skal brukes som utgangspunkt for diskusjoner på et toppmøte 17. og 18. desember. Men hvor lang tid det vil ta før en avtale er klar, er høyst usikkert.

Hvor står motparten?

Det varierer. Tysklands kansler Angela Merkel ønsker at Storbritannia skal fortsette som medlem i EU. Hun har uttrykt forståelse for britenes ønske om forandring – blant annet om større konkurranseevne for EU og en bedre fungerende union – selv om hun ikke støtter alle ønskene. Frankrike har uttrykt skepsis til at britene skal velge fra en “à la carte-meny”. Danmark, Sverige og Nederland anses som allierte av Storbritannia. Men Storbritannia møter motstand fra andre, blant annet fra østeuropeiske land som er sterkt imot kravet om restriksjoner mot EU-migranter.  Det store spørsmålet er hvor langt EU-landene er innstilt på å strekke seg overfor britene.

Hvem mener hva i Storbritannia?

Det konservative partiet er delt, men har sterke krefter som vil ut. Anti-EU-partiet UKIP vil ut. Labour, Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet vil bli i EU (selv om Labour også har EU-skeptikere). Målinger viser at et flertall av britene fortsatt er for å beholde medlemskapet, men mye vil trolig avhenge av avtalen.

Hva vil en «Brexit» bety?

Det er det strid om. De som vil ut mener det vil bety større kontroll over økonomien, grensene og den politiske innflytelsen over utviklingen i landet. De mener det vil gagne britisk økonomi og gjør dem mindre avhengig av den store tungrodde unionen EU er.

De som vil bli i EU advarer om at et Storbritannia utenfor EU vil være langt mer sårbart – blant annet advarer mange i næringslivet om at man kan få vanskeligere tilgang til verdensmarkedet uten å være EU-medlem. De sier også at alternativet er svært uklart. Hva slags tilknytning landet da vil få, er helt åpent.

Kilder: BBC, The Guardian, NTB, Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen