Det skjer etter at det i løpet av natt til onsdag pågikk forhandlinger mellom aktivistene og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU. Den okkuperte bygningen er SBUs hovedkvarter i Luhansk.

Ifølge SBU hadde aktivistene, som okkuperte bygningen søndag, lagt ut eksplosiver og tatt over 60 personer som gisler.

Ifølge nyhetsbyrået Interfax Ukraina vil forhandlingene om å avslutte okkupasjonen fortsette også onsdag.

Våpen

De prorussiske aktivistene har imidlertid benektet å ha tatt gisler.

– Det er verken eksplosiver eller gisler. Vi behøver ikke ta gisler for å få det vi vil ha, sa Anton, en aktivist som har en sentral rolle i aksjonen.

Derimot bekreftet aktivistene tirsdag at de hadde funnet og tatt kontroll over et våpenlager i bygningen, som tilhører SBU, og at de nå var bevæpnet med 200-300 kalasjnikover og flere sjokkgranater.

Luhansk ligger øst i Ukraina, om lag 30 kilometer fra grensen mot Russland, og en stor del av innbyggerne er prorussiske.

Agitasjon

Ukrainske myndigheter mener den prorussiske agitasjonen i Luhansk, Kharkiv og andre byer øst i landet er et forsøk på å repetere hendelsene på Krim, regionen Russland annekterte i mars. USAs utenriksminister John Kerry mener russiske agenter blir sendt til Øst-Ukraina for å skape kaos og gi Russland et påskudd til å gripe inn militært.

I helgen var det flere store demonstrasjoner øst i Ukraina, der demonstrantene protesterte mot de nye makthaverne i landet. (NTB)

Samstemt nordisk kritikk av Russlands folkerettsbrudd

De nordiske landene er samstemt i kritikken av Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Forsvarsministrene ønsker å støtte opp om regimet i Ukraina i fellesskap med NATO og EU.

Jan-Morten Bjørnbakk

Det var budskapet fra de nordiske forsvarsministrene som onsdag hadde møte i Tromsø. Situasjonen i Ukraina og det kommende toppmøtet i NATO sto øverst på dagsordenen.

– Det som skjer i Ukraina og Russland, har endret vårt sikkerhetspolitiske utsyn. Vi hører også fra våre nordiske kolleger hvordan det endrer den sikkerhetspolitiske debatten i de nordiske landene. Dette understreket behovet for og betydningen av det samarbeidet vi har i Norden, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Samme svar

Hun forteller at ministrene både i og rundt møtet har en veldig lik situasjonsoppfattelse.

– Responsen er den samme. Både i hvordan vi fordømmer folkerettsstridige handlinger, men også de ønskene vi har for å gi et klart politisk signal til Russland om at dette er en uakseptabel atferd. Vi bedømmer situasjonen veldig likt, og vi ser omtrent de samme utviklingstrekkene, sier Søreide til NTB.

Ikke sterkestes rett

Hennes danske kollega Nicolay Wammen karakteriserte Tromsø-samlingen som et «riktig godt møte».

– Her har naturligvis situasjonen i Ukraina stått høyt på dagsordenen. Det er et klart budskap fra oss at alle land respekterer Ukrainas territorielle integritet og også deres suverenitet. Vi har ikke opplevd en kald krig, men en kald vår, sier Wammen

Han understreker at det nå er viktig at Russland tar de riktige beslutningene som forhindrer opptrapping og eskalering av situasjonen.

– Vi må komme dit at det er forhandlingens vei, ikke militær makt, som vil sette dagsordenen. Det er folkeretten, ikke den sterkestes rett som er omdreiningspunktet i Europa, sier den danske forsvarsministeren.

Militær støtte

Norge har hatt formannskapet i det nordiske forsvarsministersamarbeidet. Ine Eriksen Søreide sier det vil bli tatt et nordisk-baltisk initiativ for å bidra til sikkerhetssektorreform. Dette er kort fortalt støtte til kapasitetsbygging i forsvarssektoren til unge demokratier.

– Vi vil både fremme arbeidet for sikkerhetssektorreform i land som Ukraina gjennom EU og NATO og andre organisasjoner. De nordiske landene har kompetanse på det, vi har mulighet til det og vi ønsker å videreføre det som et eget nordisk format. Det mener vi er et positivt bidrag til situasjonen, sier Søreide. (NTB)