Støttespillere til president Erdogan og hans nasjonalkonservative parti AKP deltar på et valgarrangement i Diyarbakir i den kurdiske delen av Tyrkia tidligere i uka. Alt tyder på at AKP vinner valget, men det er usikkert om det får flertall alene. FOTO: STOYAN NENOV/NTB SCANPIX

Gir ikke opp ren seier i Tyrkia

Presidenten mislyktes i første forsøk. Nå prøver Erdogan på nytt å få flertall for sitt parti i nyvalget i morgen.

Verden

Valget i Tyrkia står mellom demokrati eller diktatur, fred eller krig, mener norskkurdiske Seher Aydar. Hun tør ikke tenke på hva som kan skje om president Recep Tayyip Erdogan når målet sitt og får flertall for det nasjonalkonservative partiet han tilhører, AKP.

– Jeg har aldri før vært med på et valg som er så viktig. Jeg er veldig bekymret for at AKP får flertall alene, sier Aydar.

Hun er selv kurder fra Tyrkia og kom til Norge da hun var 11 år. Nå leder hun organisasjonen Solidaritet med Kurdistan, og kom nettopp hjem fra en reise i Tyrkia.

Nyvalget i morgen er et parlamentsvalg og presidenten skal egentlig være partipolitisk uavhengig, Erdogan har likevel dominerende innflytelse over partiet AKP. Forklaringen på at det ble nyvalg er at AKPs partileder og midlertidige statsminister Ahmet Davutoglu ikke greide å danne en koalisjonsregjering etter det opprinnelige valget 7. juni. Men en annen utbredt oppfatning er at president Erdogan utlyste nyvalg fordi han håper å oppnå flertall i parlamentet for sitt parti. Erdogan vil også endre grunnloven for å gi økt makt til presidentembetet, men trenger tre femtedels flertall i parlamentet for å få til dette.

Voldelige angrep

Det prokurdiske venstrepartiet HDPs brakresultat i juni bidro til å forkludre Erdogans mål. For første gang kom partiet over den høye sperregrensen, og inn i parlamentet. Seher Aydar var valgobservatør for HDP under valget i juni. Hun er ikke i tvil om at kurdernes suksess er en viktig grunn til at Erdogan ville ha nyvalg.

– Det som skjedde sist var at AKP ikke godtok valgresultatet og startet krig mot kurdere og andre politiske motstandere, sier hun.

Etter valget i sommer har den årelange konflikten mellom kurderne og den tyrkiske staten igjen blusset opp for fullt etter en våpenhvile. Regjeringen bomber de kurdiske opprørsgruppene YPG og PKK i Syria og Irak. Kurdere i Tyrkia er blitt rammet av to voldsomme selvmordsangrep.

I juli ble 34 mennesker drept i et bombeangrep mot en prokurdisk ungdomsfestival i Suruc. 10. oktober ble 102 mennesker drept i det største angrepet i Tyrkias nyere historie da selvmordsaksjonister sprengte seg i lufta under en fredsmarsj i Ankara. Mange av de drepte var kurdere og tilhengere av HDP. Tyrkiske myndigheter hevder det er terrorgruppa IS som står bak, men IS selv har ikke tatt på seg ansvaret. Kurderne anklager myndighetene for å ha medvirket til angrepene i et forsøk på å svekke HDP.

De siste ukene har partiets valglokaler blitt rasert av nasjonalistiske grupper, og sikkerhetssituasjonen har tvunget dem til å holde en lav profil i valgkampen.

Aydar besøkte nylig de kurdiske områdene i Tyrkia, blant annet kurdernes «hovedstad» Diyarbakir, det ble et sjokk.

– Det var tanks og politi overalt, og mange hus var skutt på. Det ble portforbud der vi bodde etter at vi dro. Det haster så veldig med fred nå. Dette kan ikke fortsette, sier hun.

Neppe flertall

Ifølge meningsmålingene har ikke velgernes oppfatning endret seg stort siden sist, men AKP kan styrke seg noe. Om partiet kan få flertall alene er usikkert. AKP mistet ikke bare velgere til HDP i forrige valg, også det nasjonalistiske høyrepartiet MHP vant stemmer. Angrepene på den kurdiske opposisjonen kan også være et grep for å vinne tilbake stemmer fra opposisjonen til høyre, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Tyrkia-ekspert Sinan Ülgen ved tenketanken Carnegie mener det mest sannsynlige og beste valgresultatet vil være en bred koalisjonsregjering mellom konservative AKP og sentrum-venstre partiet CHP, som er det største opposisjonspartiet. En slik regjering ville favne bredt og ha best sjanser til å få fredsprosessen med kurderne i gang igjen, mener Ülgen. Men dette alternativet ble forsøkt etter valget i sommer, uten å lykkes. Erdogan ville blant annet ikke godta opposisjonspartiets krav om at presidenten ikke skal søke å utvide sin makt.

I en analyse av hva som kan skje etter valget understreker Ülgen at en tredje valgrunde ikke kan utelukkes. Om AKP skulle vinne noen flere seter, men likevel fortsatt ikke få flertall, kan Erdogan bli fristet til å prøve en tredje gang i et nyvalg til våren.

Enda flere måneder uten en fungerende regjering på plass i Tyrkia vil være uheldig for både Europa og regionen. Tyrkia spiller en viktig rolle både i flyktningkrisen og i Syria-krigen.