En kvinne fra Ache i Indonesia forsøker å stoppe en bil for å komme seg opp i høyden etter at et tsunamivarsel ble sendt ut. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Full panikk etter tsunamivarsel

Panikken bredte seg etter at tsunamivarselet ble sendt ut i Indiahavet. Katastrofen uteble. Varslingssystemet for tsunamier besto testen.

Verden

Et jordskjelv som målte på 8,7 på Richters skala ved Sumatra utenfor Indonesia førte til at panikken spredte seg langs kystområdene i Indiahavet i går. Med jordskjelvet og tsunamien som tok livet av rundt 220.000 mennesker i 2004 friskt i minne, var det tilløp til panikk i en rekke kystbyer i Thailand, India og Indonesia. Tsunamialarmen gikk i 28 land rundt episenteret. I Aceh, der 170.000 mennesker mistet livet for åtte år siden, var situasjonen kaotisk. Pasienter ble evakuert fra sykehus og folk flyktet til høyder i regionen.

 

Flyktet fra strendene

Like før menneskemengder flyktet fra strendene i regionen, ble geofysiker Barry Hirshorn revet ut av nattesøvnen på Hawaii. Hirshorn jobber med jordskjelv og tsunamier i den jordskjelvrammede regionen, og ble ringt opp av en kollega på nattevakt ved Pacific Tsunami Warning Center. Han skjønte med en gang at skjelvet potensielt kunne gi dødelige tsunamibølger, og minnene fra 2004 strømmet på. Hirshorn og kollegene ved Pacific Tsunami Warning Center var de første som sendte ut tsunamivarsel i regionen like etter skjelvet klokken 10 norsk tid. Fire timer senere trakk de tilbake varselet. Det er en trøtt og lettet Barry Hirshorn som tar telefonen når Dagsavisen ringer.

 

Ulike skjelv

- Vi var veldig heldige med typen jordskjelv. Og vi fikk vist at vi har et fungerende varslingssystem, sier han.

For i natt visste Hirshorn hvem han skulle ringe i alle de utsatte landene. Et nettverk av varslingssentre holder tett kontakt. Sensorer som registrerer skjelv og havnivå er på plass.

- Vi klarte oss bra, jeg fryktet det verste, sier Hirshorn til Dagsavisen.

Etter tragedien i 2004, gikk en rekke land i regionen sammen med internasjonale bidragsytere for å få på plass et varslingssystem i tilfelle en lignende tsunami ville ramme igjen. Selv om tsunamibølgen uteble denne gangen, har systemet bestått testen, mener Hirshorn.

- Det er mye bedre nå. I 2004 hadde vi praktisk talt ikke noe. I dag har vi et stort antall både vann- og skjelvsensorer og godt regionalt samarbeid, sier Hirshorn, som også var på jobb i 2004.

Det er en dag han aldri vil glemme. De forsto først ikke omfanget av det kraftige skjelvet, som målte 9,1 på Richters skala.

- Det var ekstremt komplekst. Det var helt forferdelig, sier Hirshorn.

Når Hirshorn og kollegene forsto hvor ille det var, hadde de ingen å ringe. Det har de nå.

 

Kunne reddet liv

- Vi kunne reddet så mange liv. Vi vil redde så mange liv hvis det skjer igjen, sier Hirshorn til Dagsavisen.

Gårsdagens jordskjelv fant sted rundt 500 kilometer fra Indonesias Aceh-provins. Hadde gårsdagens skjelv gitt lignende tsunamibølger, ville både India, Thailand og Sri Lanka vært reddet med dagens varslingssystem, tror Hirshorn. Indonesia er det verre med.

- Skjelvet var så nær Indonesia at vi nok ikke ville kunne varsle mer enn ti minutter før bølgen ville slått til. Det ville ikke vært tid nok til å evakuere en hel kystbefolkning, sier han.

 

Store forskjeller

Selv om gårsdagens skjelv var kraftig, er forskjellene fra 2004 store. Skjelvet i 2004 var av en annen type enn gårsdagens: de to jordplatene traff hverandre vertikalt, noe som fører til enorme jordflateforskyvninger og påfølgende tsunamibølger. I går traff jordplatene hverandre mer horisontalt, noe som fører til mindre friksjon, forklarer Hirshorn. Skjelvets episenter var også lenger fra kysten i 2004, noe som fører til mindre bølger. Det er ikke mulig å forutsi jordskjelv, men eksperter kan varsle jordskjelv opptil 300 kilometer unna opptil 30-40 sekunder før skjelvet rammer, ved hjelp av registrering av lyssignaler etter et skjelv, sier Hirshorn, som etterlyser mer forskning på temaet. I USA er flere vær- og tsunamisentre rammet av budsjettkutt som følge av finanskrisen.

- Teknologien er der. Men vi trenger mer politisk vilje for å redde flere liv, sier han.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no