Frykter tvangsforflytting til Syria

Nedal Malouf er en av rundt tre millioner syrere som nå befinner seg i Tyrkia. Etter at president Tayyip Erdogan i forrige uke startet offensiven mot kurderne i nordlige Syria, begynner mange flyktninger å frykte at de vil bli sendt inn i fronten som del av et politisk spill.

– Dette høres helt galt ut, men jeg tror det vil skje: Tyrkia ønsker å separere kurderne på begge sider av grensen ved å bosette syriske arabere mellom dem. Slik ønsker de å hindre opprettelsen av en kurdisk stat, forteller Malouf, som driver en nyhetstjeneste for syrere i Tyrkia.

Kommentar: «Han setter likhetstegn mellom kurdere og terrorisme»

Hindre kurdisk stat

Syriske flyktninger som har muligheten til det, vil trolig gå under jorden for å skjule seg for de tyrkiske myndighetene.

Mange tyrkere er overbevist om at Europa og Vesten søker å opprette en kurdisk stat i nordøstlige Syria, og Erdogans plan om å bosette området med arabere fremfor kurdere er ment å umuliggjøre kurdernes drøm om en egen stat.

– De planlegger å ta syrere fra leire i Tyrkia og syrere fra Idlib-provinsen i Syria til dette grenseområdet slik at de skal bo der. Jeg skal si deg en ting – syrere er nå så slitne at de ikke orker noe lenger. De vil bare leve i fred, sier Malouf til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ekstreme islamister

I mellomtiden fortsetter Tyrkia framrykkingen i Syria. Mye av jobben på bakken gjøres av ekstreme islamister støttet av Tyrkia, mens Tyrkias egne væpnede styrker er mer i bakgrunnen og i jagerfly over dem. Brutaliteten herjer. Kurdiske medier offentliggjorde i går mobilvideoopptak av det som angivelig var tyrkisk-støttede militser som henrettet sivile kurdere ved en tilfeldig motorvei.

Over 15 år har passert siden Erdogan var det store håpet for Vesten: Her var en islamistisk leder som var valgt av folket, kanskje kunne han være en ny modell for resten av Midtøsten. Snart skulle han imidlertid undertrykke demokratiet og ytringsfriheten, og i 2016 sjokkerte Erdogan ved selv å uttrykke beundring for Hitler. Men nå har han greid det få har fått til: Den tyrkiske lederen har samlet store deler av den arabiske verdenen – mot ham.

Den arabiske ligaen, med sete i Kairo, offentliggjorde i helgen en krass protest der det ble sagt at den tyrkiske operasjonen var en «invasjon av arabisk land» og en trussel mot den arabiske nasjonen. Syrias sentralregjering i Damaskus, som knapt er en aktør i den nordøstlige delen av eget land, opplever da plutselig at arabiske land bruker krisen til å nærme seg Syria som etter at borgerkrigen brøt ut i 2011 ble politisk isolert. Også Iran, som riktignok verdsetter USAs kontinuerlige svekkelse i Syria, har protestert mot Tyrkias inngrep, og har plutselig avholdt en omfattende militærøvelse nær sin egen grense til Tyrkia.

Fra før av okkuperer Tyrkia allerede større deler av nordlige Syria. Og Ankaras samarbeid med militante islamister ble igjen avslørt i 2018 da Tyrkia valgte å støtte seg til væpnede syriske militser for å drive rundt 100.000 kurdere ut fra grensebyen Afrin. Noe lenger sør ligger Idlib, der det syriske regimet til president Bashar Assad har samlet tusentalls militante islamister for så å omringe området utenfra. Tyrkia kontrollerer imidlertid områdets nordende. Mange også i Idlib frykter at de snart vil bli tvangsevakuert til de kurdiske områdene.

Les også: – Nå vil IS igjen snart true Vesten, inkludert Paris, London, Berlin og New York (Dagsavisen+)

Uten håp

Adham al-Hussen, en syrer fra Idlib uten tilknytning til islamistene, studerte engelsk litteratur ved universitetet i Damaskus da borgerkrigen brøt ut, og ble tvunget til å reise hjem for å hjelpe familien.

– Vi er nå hjemløse og uten noe sted å bo. Vi er blitt bombardert av russiske fly, mens Assads styrker slår til på bakken, forteller al-Hussen.

Assads regime støttes av Russland og Iran, og sammen med Tyrkia dominerer de tre landene utviklingen i Syria. Adham er nå så blottet for håp at han ikke engang tenker på noen intern tvangsforflytting.

– Jeg er knust. Jeg kan rett og slett ikke tenke på framtida, for jeg har ikke noe håp, sier han.

Hvor dypt inn i Syria de tyrkiske troppene vil komme til å gå, vil trolig være avhengig av reaksjonen fra verdenssamfunnet. Erdogan har allerede advart europeiske land og sagt at kommer det protester, vil han «åpne porten til Europa» og sende de syriske flyktningene dit. Tyskland og Frankrike har imidlertid stanset våpeneksporten til Tyrkia. Og USA, som muliggjorde den tyrkiske invasjonen ved å stanse sin støtte til kurderne, gjør seg plutselig klar til å innføre økonomiske sanksjoner mot Ankara.

Men det er uansett åpenbart at Tyrkia ikke vurderer noen tilbaketrekning til den internasjonale grensen med det første. Tyrkia planlegger å okkupere et landområde minst 30 kilometer inn i Syria langs en 480 kilometers del av de to landenes felles grense. Og når så Tyrkia deretter akter å tvangsflytte opptil tre millioner flyktninger på bekostning av kurderne som bor der, er det klart at dette er et prosjekt som vil ta år.

– Ja, sier syriske Nedal Malouf. – Hvem vet, kanskje vil det vare i evig tid, kanskje vil det forbli slik.

Les også: – Det er ikke lenger gitt at man kan stole på USA