Verden

Frykter smitteeffekt i EU

Vil Storbritannia få urettmessige særfordeler, og vil andre land be om det samme? Skepsisen blant andre EU-land fører til full dragkamp foran toppmøtet.

Storbritannias statsminister David Cameron må overbevise på flere fronter om vidt forskjellige temaer foran møtet mellom EUs regjeringssjefer som begynner i Brussel i morgen.

Frontene hardner til, advarer EU-president Donald Tusk, som jobber for å finne enighet rundt utkastet til avtale som EU-ledelsen har framforhandlet med Storbritannia.

– Dette er et avgjørende øyeblikk, advarte Tusk mandag.

Om Storbritannia skal avholde folkeavstemning i juni slik Cameron vil, må EU-landene bli enige på dette møtet.

LES OGSÅ: Dragkamp til siste slutt

Skepsis i øst

Mens Frankrike frykter at Storbritannia kan få urettmessige finansielle fordeler i forhold til eurolandene, er det de britiske kravene rundt EU-migranter som opptar østeuropeiske land særlig.

– Det er prinsippet om fri bevegelse innenfor EU som er viktig for Polen. Polen kan gå ganske langt i å inngå kompromiss, men den røde linjen går ved om noe oppfattes som diskriminering, sier visedirektør Lukasz Lipinski ved det polske analysesenteret Polityka Insight i et intervju med Dagsavisen.

Landene i den såkalte Visegrad-gruppen; Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, holdt møte mandag for å koordinere sin respons til avtaleutkastet som ligger på bordet.

Omstridt migrasjon

I utkastet heter det at medlemsland, i perioder der presset på arbeidsmarkedet er stort, kan be om å slippe å betale ut ytelser til nyankomne EU-arbeidsmigranter i landet. Dette gjelder ytelser som alle arbeidstakere i dag har krav på, også EU-borgere fra andre land. Nyankomne skal være avskåret fra disse ytelsene de fire første år i jobb, med gradvis innføring.

I avtalen heter det også at arbeidsmigranter som har barn boende i hjemlandet skal få sin barnetrygd justert etter levekostnadene i hjemlandet.

Kuttene i ytelser til EU-migranter skal ikke gjelde migrantene som allerede bor og arbeider i Storbritannia, men kun gjelde dem som kommer etter at endringen trer i kraft. Men de østeuropeiske landene er opptatt av at også justeringen i barnetrygden kun skal gjelde folk som kommer til Storbritannia etter lovendringen, påpeker Tsjekkias EU-minister Tomáš Prouza.

– Teksten er klar når det gjelder generelle ytelser til arbeidstakere. Vi trenger den samme klarheten rundt barnetrygden: samme regler, bare til nykommere, sier EU-minister Tomáš Prouza i Tsjekkia til nyhetstjenesten Politico.

Smitteeffekt?

De østeuropeiske landene frykter også at andre land på sikt skal be om lignende endringer, påpeker Lukasz Lipinski.

– Vi har sett en tendens i EU til at land søker proteksjonisme, og det er en fare for at andre land vil bruke en slik avtale som et middel for å svekke prinsippet om fri bevegelse med begrunnelse om å forsvare arbeidsmarkedet. Frykten er at hvis man gir et land en finger, er det vanskelig ikke å gi noe til andre, sier Lipinski.

Det skal ifølge Politico ha blitt gjort endringer i avtalen som gjør at kun Storbritannia, Irland og Sverige kan kunne benytte seg av «nødbremsemekanismen», fordi disse landene var de eneste som ikke begrenset tilgangen til arbeidsmarkedet fra de nye medlemslandene i øst da de kom inn i EU i 2004. Men østeuropeiske land ønsker også en forsikring om at ordningen med levekostnadsjusteringer av barnetrygden ikke skal spres til andre land.

Snylter ikke

Men ideen blant euroskeptiske britiske politikere om at britiske velferdsgoder lokker østeuropeere til Storbritannia, og at østeuropeere har sugerør i den britiske statskassen, er fullstendig feil, påpeker Lukasz Lipinski.

– Folk fra Polen kommer ikke til Storbritannia for å søke velferdsgoder, de kommer for å jobbe. Vi har mange rapporter som sier at polske immigranter har hatt en svært positiv betydning for Storbritannia, sier Lipinski, som samtidig påpeker at det nå er få polakker som flytter til Storbritannia.

– De som vil dit, har allerede dratt. Veldig mange som bor der kom for mange år siden og er vel etablert. De kommer neppe tilbake, sier han.

Lukasz Lipinski sier Polen veldig gjerne vil ha Storbritannia i EU, og derfor vil strekke seg langt.

– Det er viktig for oss å ha Storbritannia med. Vi har en felles posisjon på mange felter, blant annet rundt spørsmål om økonomi og det indre markedet. Storbritannia er en veldig viktig alliert i EU. Jeg tror Polens regjering vil finne et kompromiss. Jeg tror ikke Polen er landet som vil stå i veien for en avtale til slutt, sier Lipinski.

Kritisk Hollande

For også andre land har sine innvendinger som må håndteres: Frankrikes president François Hollande er skeptisk til punktet i avtalen som omhandler landene utenfor eurosonen. Cameron vil beskytte land som ikke bruker euro mot å bli påtvunget reguleringer fra eurosonen. Hollande på sin side frykter blant annet at britene vil sikre urettmessige fordeler for sine finansinstitusjoner i City of London.

Mer fra Dagsavisen