Frykter hevntokt

Etter at terrorangrepet mot en barneskole i den pakistanske byen Peshawar tirsdag tok livet av 144 personer, krever folket at regjeringen trapper opp kampen mot terroristene i landet. Statsminister Nawaz Sharif har svart med å erklære krig mot terroristene.

Les også: Sorg og protester etter tragedien

Frykter blodbad

Stortingsrepresentant Abid Raja trekker parallellene til det norske folkets reaksjon i etterkant av terrorangrepet 22. juli. Der Jens Stoltenberg manet til «mer åpenhet, mer demokrati», frykter Abid Raja at den pakistanske befolkningen vil kreve blod når landesorgen slipper taket.

- Det er god grunn til å tro at etterspillet vil ende i en ren utslettelse. Sørge­prosessen vil gå over i en hevnfase hvor det ikke kommer til å bli spart på noe som helst. Slektninger av talibanere vil også bli mål for de hevntørste. Barna til talibanere er også bare barn. De skal ikke bli bombet eller slaktet. De er like uskyldige som de på skolen, sier Raja.

Raja mener vestlige land må gå fram på en måte som forsikrer at uskyldige liv ikke blir satt i fare, og at oppgjøret som kommer, løses juridisk.

- Allerede nå må vestlige styresmakter gjøre det klart at myndighetene vil ansvarliggjøres hvis uskyldige liv settes i fare. Dessverre tror jeg vestlige lands ledere ikke vil våge å ta opp de store og vanskelige spørsmålene. Pakistan har ikke kommet dit de er nå over natta. Menneskerettighetsbrudd og forfølgelse av minoriteter, både seksuelle og religiøse, har vært vanlig praksis i lang tid, sier han og legger til at vestens motvilje til å ta opp temaet åpner for at pakistanske politikere tar seg enda større friheter.

- Det er synd at vestlige land ikke har ønsket å ta opp temaet. Når verden viser at de ikke bryr seg, åpner det for et veldig stort spillerom for politikerne, sier Raja.

Les også: - Var det Malalas skole?

Støtter grupperinger

Sterke beviser tyder på at pakistanske terrorceller i nabolandene, blant annet India og Afghanistan, har mottatt støtte fra pakistansk etterretning for å tjene Pakistans interesser.

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, kaller dette en opplest og vedtatt sannhet. Samtidig sier han at befolkningen i større grad har innsett at disse grupperingene i like stor grad utgjør en trussel for Pakistans indre sikkerhet som noe annet. Han mener myndighetene er nødt til å bryte båndene til de militante grupperingene.

- Det første pakistanske myndigheter må gjøre, er å ta et fundamentalt oppgjør med bruken av militante grupper. Pakistanere har i større grad fått øynene opp for at disse gruppene også utgjør en trussel mot den pakistanske staten. Terror­aksjonen på tirsdag kan fort vise seg å bli et vendepunkt i pakistansk sikkerhetspolitikk, mener Harpviken.

Les også: Pakistans skoler på voldstoppen i verden

Les også: Det feige angrepet

- Ikke tatt på alvor

Harpviken mener uttalelsene som har kommet de første dagene etter terror­aksjonen virker lovende, men at det gjenstår å se om det faktisk finnes en unison enighet hos makt­haverne i Pakistan.

- Det har kommet klare meldinger fra alle de viktigste aktørene, noe som naturligvis er positivt. Samtidig vet vi at spenningene i landet har vært store. Uttalelsene som har kommet nå, inneholder egentlig en innrømmelse av at situasjonen ikke er blitt tatt på alvor, og at statsapparatet har sam­arbeidet med militante grupper. Denne linja skal man ta et oppgjør med nå, sier Harpviken.

Les også: Blodbad da terrorister stormet skole i Pakistan

Skjev maktbalanse

Samarbeidsproblemene i Pakistan har ikke bare oppstått på grunn av parti­politiske forskjeller, men også fordi maktbalansen i landet har vært skjev og lite konsentrert. I utenriks- og sikkerhetspolitikken har Sharif mistet mye innflytelse - her er det forsvaret som dominerer.

Harpviken mener maktkampen mellom de demokratisk valgte og militærapparatet utgjør et stort problem.

- Pakistan må gjennom en genuin demokratiseringsprosess. Det er allerede demokratiske valg, men det er likevel ikke sånn at de valgte lederne har full kontroll over sikkerhetsapparatet, snarere tvert imot. Inntil dette endrer seg tror jeg ikke de vil klare å kvitte seg med terrortrusselen, sier han.