Verden

Frykter for de sivile i Irak

Flyktninghjelpen står klar til å ta i mot sivile fra krigen. Men inntil i går hadde kun 82 mennesker greid å komme seg ut.

Bilde 1 av 3

JERUSALEM (Dagsavisen): Etter at kvinnene Batoun og Ishwaq kom seg ut, har de fortalt gruefulle historier om livet inne i byen Falluja: Mat finnes ikke lenger, folk lever på dadler og vann fra en elv. Det er ingen medisiner. Ingen elektrisitet. Av frykt for krigerne i terrorgruppa IS våger folk seg knapt ut døra.

Mandag innledet irakiske styrker med støtte fra amerikanske jagerfly en offensiv for å gjenerobre Falluja, som ligger rundt 50 kilometer vest for Bagdad. Da bombene begynte å regne ned over byen konkluderte kvinnene at det var på tide å rømme.

I forkant av en bakkeinvasjon blir fiendens posisjoner bombardert. «Oppmyking» kalles det på militærspråket. Men for Batoun, Ishwaq og de 50.000 sivile i byen fantes det ikke lenger noen trygge områder.

Rømte i kloakken

Å flykte var i seg selv en livsfarlig operasjon. IS har dødsskvadroner som dreper dem som er mistenkt for å ville flykte. Batoun måtte krabbe gjennom kloakkrør. Iswaq snek seg fra hus til hus i nattemørket sammen med sin ni år gamle sønn, Mohammad.

– Nå er de ute. De er ennå redde, men nå er de trygge, forteller Becky Bakr Abdullah fra den norske Flyktninghjelpen, som møtte kvinnene rett utenfor krigssonen.

Flyktninghjelpen står klar til å ta i mot sivile fra krigen. Men inntil i går hadde kun 82 mennesker greid å komme seg ut.

Viktig by

Kampen om Falluja har stor symbolverdi. Det var den første byen som IS erobret i Irak i 2014 og det at byen ligger så nær Bagdad er blitt et evig svakhetstegn for den irakiske hæren.

Mange selvmordsaktivister som har angrepet Bagdad de siste to årene skal ha kommet fra nettopp Falluja.

I Bagdad ser en nå spirer til optimisme.

– Tiden er kommet for å frigjøre Falluja, og vi vil seire. IS vil ikke ha noe annet å gjøre enn å flykte, sa statsminister Haider Al-Abadi, som også støttes av nabolandet Iran.

Ifølge en rekke øyenvitner, skal den beryktede lederen av Irans Revolusjonsgarde, Qassem Suleimani, være på bakken utenfor Falluja. Dette er mannen som leder Irans operasjoner i nabolandet Syria. Fra luften støttes offensiven samtidig av amerikanske jagerfly. Det betyr at stater som offisielt er fiendtlig innstilt til hverandre, USA og Iran, kjemper side om side i Irak.

Mange frykter at krigsforbrytelser vil bli begått i kampen om Falluja. Med upresis bombarderingen av byen fra utsiden, vil sivile befinne seg i kryssilden.

Ifølge flere rapporter fra Irak, bruker ekstremistene i IS nå sivile som menneskelige skjold i håp om å stanse bombarderingene. Bruken av menneskelige skjold er ventet å vokse i det de irakiske styrkene rykker inn med fotsoldater.

– Vi appellerer til alle parter om å gi sivile en trygg passasje ut av krigsområdet. Situasjonen er kritisk for de som er igjen i byen, sier Becky Bakr Abdullah i Flyktninghjelpen til Dagsavisen.

Irak er et dypt splittet land, og mange er overbeviste om at flertallet av de sivile som har blitt værende i Falluja de siste to årene, har vært der fordi de støtter IS.

– Ja, flertallet av dem som ble igjen er pro Daesh, al Qaida og Bath-partiet, skrev Luay Jawad al-Khatteeb, en irakisk analytiker, på Facebook i går.

Daesh er den arabiske forkortelsen for IS. Bath-partiet er Saddam Husseins gamle parti, som har funnet sine støttespillere i IS.

På retrett i Syria

De ekstreme islamistene er ikke bare under press i Irak. I Syria nærmer kurdiske styrker seg byen Raqqa, som er IS sin hovedstad. Flere tusen kurdiske geriljasoldater står utplassert nord for Raqqa og gjør seg klare til det som kan bli et større sammenstøt. Amerikanske fly bomber fra luften. Mange håper Raqqas fall kan bli et vendepunkt i kampen mot IS.

– Å frigjøre Raqqa er viktig ettersom det vil knuse kalifatet, ikke bare dets hovedstad, skriver Abdulrahman al-Rashed, en tidligere redaktør for London-avisen Asharq al-Awsat.

Ifølge amerikanske anslag har IS tapt 45 prosent av sine landområder i Irak og 20 prosent av sine områder i Syria de siste månedene.

Mer fra Dagsavisen