Amerikanske etterretningsorganer har anklaget Russland for å forsøke å påvirke det amerikanske presidentvalget i november. Her fra stemmelokalene i New Hampshire 8. november.

Frykter angrep mot valg

Europakommisjonen frykter at Europas viktigste valg skal rammes av samme angrep som i USA. Europa har ikke sett trusselen komme, mener ekspert.

 

Russiske hackere beskyldes for å ha påvirket valgresultatet i USA. Men antallet cyberangrep øker også i Europas nabolag. Cyberangrep rettet mot Europakommisjonen økte med 20 prosent i 2016, ifølge Financial Times.

Europeiske politikere frykter årets avgjørende valg i Frankrike, Tyskland og Nederland kan bli utsatt for lignende angrep:

* I Frankrike ble tallet på cyberangrep doblet i 2016, ifølge forsvarsminister Jean-Yves Le Drian.

* Tyskland så i de siste månedene av 2016 en økning i tallet på hackerangrep mot tyske myndigheter, servere, politiske partier og andre som er involvert i høstens valg.

* Europa-kommisjonen varslet onsdag at de er bekymret for økningen av cyberangrep og spredningen av falske nyheter.

Cyberangrep, som er krigføring via nettet, og falske nyheter, der usanne nyheter spres, er forskjellige fenomener som kan gi samme resultat: Påvirkning av valgresultater.

Les også: Putin beordret hacking for å hjelpe Trump

– Økende trussel

Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), bekrefter at cyberangrep er en økende sikkerhetstrussel i Europa.

– Ved et valg kan man tenke seg at privat informasjon om kandidatene, som i det franske presidentvalget, blir funnet og lekket og slik kan påvirke valgresultatet. De som utfører angrepene vil undergrave folks tillit til systemet og politiske ledere. De ønsker å skape mistillit mellom borger og stat for å svekke landene. Jo mer digitalisert våre samfunn blir, jo mer utsatt blir vi. Alle land bygger opp kapasitet på cyberangrep nå, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Større mål enn USA

Stefan Soesanto ved tenketanken European Council on Foreign Relations (ECFR), sier i en podkast at europeere er for opptatt av angrepene i USA der de russiske hackergruppene Cozy Bear og Fancy Bear angivelig skal ha lyktes i å hacke seg inn i Demokratenes nasjonalkomité i USA. Gruppene regnes for å være støttet av russisk etterretning.

– Spørsmålene ingen reiser i Europa, er at målene disse gruppene angriper først og fremst er europeiske myndigheter, bedrifter og individer. Cozy Bear har angrepet NATO, OSSE, den fransk TV-kanalen Saint Monde, det tyske parlamentet, Estlands myndigheter og alle de andre. En annen russisk hackergruppe ødelegger først og fremst nettservere i Frankrike, Spania, Tyskland og Romania. USA er bare rammet av 4 prosent av dette, sier Soesanto.

Reagerer ikke

– Dette er en debatt som vi europeere ikke helt har fått med oss ennå. Vi er primærmålet til aktørene som utfører dette. Vi ser til USA og spør oss om dette også kan skje oss. Men det skjer allerede i våre land. Vi har bare ikke en sammenhengende diskusjon om det, eller en skikkelig utenrikspolitikk for å reagere mot disse angrepene, sier Soesanto.

Karsten Friis sier at 80 prosent av cyberangrepene ikke er veldig avanserte. Russland og Kina er tradisjonelt de store aktørene her, sier Friis, som minner om at stater til enhver tid har spionert på hverandre. Forskjellen er hva informasjonen brukes til. Å påvirke et valg, er et steg videre fra tradisjonell spionasje.

– USA har for eksempel spionert på EU-kommisjonen fordi det er «kjekt å ha» for politiske formål, sier Friis.

Les også: USA-ekspert: Trump går uvanlig langt

 

– Nordmenn er naive

Tenk deg om før du sender e-post om gjennomføringen av stortingsvalget, er oppfordringen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Vi oppfordrer politikere og alle som har en rolle i forbindelse med årets valg om å være mer bevisste på at de kan være et mål for påvirkning. Det gjelder særlig e-post, sier Trond Øvstedal i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Den vanligste formen for hacking er å forsøke og påvirke gjennom e-post, for eksempel gjennom lenker som ikke leder leseren dit man tror.

– Det er jo en kjent metode å gi seg ut for å være en annen. Det at det fortsatt pågår, viser at det er for lite bevissthet om det.

– Er nordmenn naive og tror at cyberangrep ikke rammer oss?

– Norge er nok typisk mer naive enn mange andre.

– Har dere satt i verk tiltak knyttet til høstens stortingsvalg?

– Vi har allerede gode tiltak. Oppgrader program- og maskinvare. Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer. IT-avdelinger må ikke tildele sluttbrukere administrator-rettigheter. Og så må man ikke bruke usikker programvare. Følger man disse rådene, samtidig som man prøver å være mer årvåken med epostlenker fra ukjente avsendere, så øker man egen sikkerhet.

Falske lenker kan skade datamaskinen eller få den stengt. Angriperne kan true folk til å betale løsepenger for å få tak i eget innhold på datamaskinen eller informasjon kan lekke åpent ut, en trend som kommer for fullt.

NUPI-forsker Karsten Friis viser til at Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden.

– Det øker sårbarheten, ikke minst for teknologi knyttet til elektrisitet, telekommunikasjon, olje og gass, sier han.

Norge er et lite land og ikke hovedprioritet for cyberangripere.

– Men endring i norsk utenrikspolitikk kan gjøre oss mer attraktive for angrep, sier Friis.