Verden

Frontene hardner til etter høyreseier

Med Benjamin Netanyahus brakseier har Israel lukket døren til over 20 år med fredsforhandlinger med palestinerne – og åpnet døren til internasjonale sanksjoner.

Bilde 1 av 2

Av Roger Hercz

TEL AVIV (Dagsavisen) – En nasjonalistisk regjering vil ta oss til avgrunnen, skrev i går Ari Shavit, en av landets ledende politiske kommentatorer, i avisen Haaretz.

– Netanyahu vant, men Israel tapte, la han til, sjokkert.

Netanyahu greide det igjen. Tross dårlige meningsmålinger, til tross for at han hadde de fleste avisene og fjernsynskanalene mot ham, og til tross for at landets intellektuelle og landets eliter skrek høyt, vant han stort.

Flertall

Ifølge valgresultatet etter at 99 prosent av stemmene var telt opp, vil hans Likud-parti få 30 seter i Knesset, nasjonalforsamlingen med 120 seter. Deretter følger sentrumslisten Sionistunionen, som inkluderer Arbeiderpartiet, med 24. Tredje størst er en palestinsk liste kalt Felleslisten.

Netanyahu kan nå relativt lett opprette en nasjonalistisk koalisjon basert på partiet Et jødisk hjem, som støttes av bosetterne, samt to ultraortodokse partier. Han kan også forvente støtte av reaksjonære Avigdor Lieberman og hans Yisrael Beiteinu-parti, som henter sine stemmer blant Israels russisktalende. Med så mange partier med et tvilsomt demokratisk rulleblad i Knesset, er det vanskelig å kalle valget i går for en demokratisk fest.

– Nå ser det ut som om tostatsløsningen med palestinerne er død, sier professor Moshe Maoz, en ekspert på Midtøsten, ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

– Vi kan gå mot sørafrikanske apartheid-tider nå, sier han i et intervju med Dagsavisen.

– Palestinerne vil selvfølgelig ikke forbli stille. Vi kan få en tredje intifada. En får bare inderlig håpe at president Barack Obama tar skritt for å straffe Netanyahu. Og at Europa våkner opp, sier den israelske professoren.

Ingen partner

Også palestinerne er klart bekymret. Valgresultatet viser at «vi ikke har noen partner», sa i går toppdiplomaten Saeb Erekat til palestinsk radio.

– Nå må hele verden beskytte det palestinske folket, inkludert USA og den amerikanske Kongressen, tryglet han.

Og i går formiddag hadde president Obama ennå ikke ringt for å gratulere Netanyahu med seieren, en heller uvanlig situasjon i det vanligvis så nære amerikansk-israelske forholdet.

Men ennå gjenstår det å kunne forklare hvordan Netanyahu likevel greide å vinne, når så mye tilsa at han ville tape. Forholdet til USA er i krise, han lover ingen fredsprosess og klasseforskjellene har bare vokst i de seks årene under ham.

Det første umiddelbare svaret er at utfordreren Yitzhak Herzog fra Arbeiderpartiet ikke overbeviste. Herzog hadde ingen erfaring fra tunge posisjoner i landets ledelse, og greide ikke å overbevise israelerne om at han var mannen som kunne lede landet gjennom stormen som nå herjer i Midtøsten, fra Syria og Irak til Jemen og Egypt.

Støtter i tykt og tynt

Men det er også en annen grunn.

– For mange i Israel er forholdet til Likud som forholdet til en fotballklubb. Folk støtter Likud i tykt og tynt, uansett hva, forteller professor Maoz.

– Og så er de blitt hjernevasket av Netanyahus taler om frykt, der Iran er som Hitler og IS vil stå ved vår dørterskel om kun et øyeblikk, sier han.

Men nå er det klart at Israel er langt mer enn Tel Aviv med sine skyskrapere, gode restauranter og en verdensledende høyteknologisk industri. De som vant valget i år er på mange måter de som kommer fra utkantstrøkene, de som ser med avsky på de gamle elitene i Israel, de som ennå føler seg som «underdogs» til tross for at Likud har styrt i seks år allerede – uten at deres liv har blitt nevneverdig bedre.

– Kanskje trenger vi en tostatsløsning blant jødene, ler professor Maoz når han beskriver hvor splittet Israel er blitt. De som vant valget natt til i går var en allianse av bosetterne på Vestbredden, de ultraortodokse og denne gruppen av «underdogs». Den siste gruppen er demografisk sett ofte er jøder med bakgrunn i arabiske land, som ennå føler forakt for Arbeiderpartiet fra dagene partiet var assosiert med de europeiske jødene, kulturarroganse og en diskriminering av dem.

Kamp mot venstreeliten

Ikke bare i utenrikspolitikken kan en nå forvente en enda mer ekstrem politikk. I innenrikspolitikken vil Netanyahu nå trolig fortsette sin kamp mot de han kaller den venstreorienterte eliten, som inkluderer akademikerne, de intellektuelle, kunstnerne og journalistene.

Trolig vil også høyreorienterte lovgivere nå fortsette med sine antidemokratiske lovforslag, noe som er blitt et trist kjennetegn de siste årene. Og for å kunne forskanse nasjonalistenes grep om makten over lengre tid, skal en ikke utelukke at reaksjonære politikere blir utnevnt til nøkkelposisjonen innad i landet, som justisministerposten og undervisningsministerposten.

Mer fra Dagsavisen