Verden

Friheten på nett stuper i Russland

For fjerde året på rad faller den globale friheten på internett. Ingen steder faller den raskere enn i Russland, viser en rapport lansert av Freedom House tidligere denne måneden.

Internett, blogg og sosiale medier har de siste årene blitt viktige mikrofonstativ for opposisjon og uavhengige medier i Russland. Siden tradisjonelle medier som radio og TV kontrolleres fra Kreml, har noen valgt å gi internettet status som ytringsfrihetens siste reelle forum i Russland - men også denne plattformen trues.

 

Mindre frihet

Demokratibevegelsen Freedom House lanserte denne måneden sin årlige rapport om frihet på internett. Konklusjonen er klar - Friheten innskrenkes. Blant hovedgrunnene til den dystre konklusjonen finner vi økt overvåking og flere arrestasjoner av personer som bruker sosiale medier.

Ingen av de 65 landene som ble undersøkt opplever en mer negativ utvikling enn Russland. Rapportene om overvåking, forfølgelse og vold mot internettbrukere er i økning, både i omfang og alvor.

 

Dømmer uten rettergang

2014 har vært et år med store omveltninger for internett-sfæren i Russland. I februar trådte en ny lov i kraft som ga påtalemyndigheten rett til å blokkere alle nettsider som formidler et «ekstremistisk» budskap eller oppfordrer til protest.

Loven ble umiddelbart brukt for å slå ned på medier som kritiserte Russlands opptreden i Ukraina. I skrivende stund melder nettsiden rublacklist.net at over 80.000 sider er blokkert av myndighetene, blant annet flere svært populære uavhengige medier og blogger.

En ny datalagringslov som pålegger alle russiske internettleverandører å lagre brukernes internettaktivitet i Russland trer i kraft fra nyttår. Eksperter mener loven i teorien kan føre til at sider som Facebook og Amazon blir blokkert av myndighetene, men at den i praksis vil bli vanskelig å gjennomføre siden det forutsetter at nettsidene har servere i landet.

Rådgiver ved Den norske Helsingforskomité, Inna Sangadzhieva, mener myndighetene bruker ekstremismeparagrafen som et dekke for å ta kritiske røster.

- Tidligere måtte man gå rettens vei for å få en nettside blokkert. Nå har påtalemyndigheten hjemmel til å stenge sider uten rettslig gang. Det spesielle er at de benytter ekstremismeparagrafen, altså hevder de at sidene stenges for å bekjempe ekstremisme. I virkeligheten brukes loven for å gå etter frie, kritiske sider, sier Sier Sangadzhieva.

 

Hevn går ustraffet

Tidligere denne måneden slo væpnede jihadister til i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Angrepet, som kostet 14 politifolk og minst ni av jihadistene livet, gjorde at Tsjetsjenias Putin-vennlige president, Ramzan Kadyrov, ga ordre om å brenne husene til slektninger og alle andre med bånd til angriperne.

Menneskerettighetsorganisasjoner i Russland og internasjonalt har fordømt Kadyrovs korstog, men russisk etterforskning konkluderte med at det ikke lå noe straffbart i Kadyrovs uttalelser.

Sangadzhieva mener hendelsene i Groznyj er bevis på at ekstremismeparagrafen kun blir brukt der det gagner myndighetene.

- At Kadyrov sier slektningene til de som angrep Groznyj må straffes, regnes ikke som et ekstremistisk utsagn. Mer enn ti hus er blitt brent, uten noen form for bevis om en sammenheng mellom de avdøde terroristene og disse husene. Det bodde små barn der, og familiene fikk ikke engang lov til å ta med seg tingene sine før de måtte forlate husene. De måtte bare stå og se på at husene brant. Samtidig stempler man bloggere som ekstremister kun fordi de kritiserer regjeringen. Det er helt grusomt, sier Sangadzhieva.

 

Datalagring

I august trådte nok en lov som innskrenker internettfriheten i kraft. Alle blogger som får flere enn 3.000 følgere må registrere seg som massemedium. Dermed blir de underlagt russiske medielover og myndighetenes kontrollregime.

Sangadzhieva mener loven er et resultat av at regjeringen føler seg truet og svekket.

- Myndighetene ser de som skaper opinion som en trussel mot den allerede sårbare makten i Russland. Stadig flere russere etterspør objektiv informasjon, og da er bloggene og de uavhengige mediene stedet å lete, sier hun.

Som motsvar til den såkalte «bloggeloven» har det dukket opp forskjellige framgangsmåter for hvordan man kan omgå blokkeringene. Sangadzhieva mener de som ønsker å lese blokkerte blogger enkelt kan få dette til, og at regelverket derfor ikke byr på altfor store problemer i praksis. Men selve regelverket begrenser ytringsfriheten og skaper en farlig presedens. Hun mener framtida kan bli skummel dersom rubelen og den russiske økonomien fortsetter å falle.

- Det går såpass fort nå at man ikke vet hvor stort omfanget av myndighetene sine innskrenkninger kan bli, sier hun.

Mer fra Dagsavisen