– Landet risikerer nå å gå tilbake til situasjonen før fredsavtalen kom på plass. Det er ikke gjort noen innsats for å ta tak i årsakene til konflikten som handler om mangel på sosial og økonomisk rettferdighet for colombianere flest. Så lenge de fattige på landsbygda ikke merker forskjell i sin hverdag vil det ikke bli fred i Colombia, sier generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge.
Hun kom selv nylig hjem fra et opphold i landet og har observert på nært hold hvordan landets store fattige befolkning lider under vold og konflikt.
Ifølge Flyktninghjelpen som også jobber i Colombia, er de humanitære behovene enorme. Mer enn fire millioner mennesker trenger humanitær hjelp, 100.000 mennesker trenger akutt beskyttelse.
Les også: Narkobaronens brutale liv: Slik forklarer han samarbeidet med «El Chapo» (+)
Skjør fred
Til tross for at regjeringen og geriljagruppa FARC sluttet fred høsten for to år siden, så er det ikke fred i Colombia. Over 50 prosent av befolkningen på landsbygda lever med vold og konflikt, ifølge Flyktninghjelpen.
Det siste året har kampene tatt seg opp i landlige områder, flere mennesker er blitt fordrevet og drapstallene øker etter flere år med nedgang.
– Den hardt tilkjempede freden står i fare så lenge colombianere på landsbygda fortsatt frykter for livet sitt, sier Christian Visnes, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia, i en uttalelse tidligere i høst.
Det er flere grunner til at fredsprosessen henger i en tynn tråd, ifølge Martha Skretteberg:
* Flere sentrale FARC-ledere har trukket seg fra fredsprosessen og gått i dekning.
* FARC-soldater som har levert inn våpnene sine har ikke fått alternative levebrød og hjelp til å bli en del av det lovlige samfunnet.
* De lovede jordreformene som skal fordele verdiene i Colombia bedre lar vente på seg.
* FARC etterlot seg et maktvakuum som andre geriljagrupper nå har fylt. De siste årene har kokainproduksjonen økt kraftig.
Les også: Voldtekter i Colombia: – Vi skulle hatt vår Mukwege (+)
Ny president
Caritas jobber med å reintegrere tidligere FARC-medlemmer i samfunnet i et område som heter San Vicente del Caguan-Caqueta sør i landet. Dette er FARCs kjerneområde og der geriljabevegelsen oppsto for mer enn 50 år siden. Prosjektet handler blant annet om å gi tidligere FARC-medlemmer nye jobber i landbruket.
Men på nasjonalt plan er det i stor grad vært opp til soldatene selv å finne seg en plass i samfunnet, ifølge Skretteberg.
– Det vil være dramatisk for fredsprosessen om FARC som geriljabevegelse igjen styrker seg i sin kamp, sier hun.
Colombianerne er delt på midten i sitt syn på fredsavtalen, avtalen ble først stemt ned i en folkeavstemning høsten 2016, men kom på plass etter reforhandlinger mellom regjeringen og FARC en måned senere.
Misnøyen med avtalen handler om at mange mener FARC-soldatene slipper for fort til i samfunnet, og i politikken. Ti plasser i parlamentet er reservert FARC som en følge av fredsavtalen. FARC-soldatene er også lovet mildere straffer i bytte mot at de leverte fra seg våpnene.
Landets nye konservative president, Ivan Duque, lovte i valgkampen at han skulle endre på sentrale punkter i fredsavtalen, blant annet straffefriheten for FARC-medlemmer. Det er også sterke krefter i parlamentet som ønsker å stanse jordreformen fordi den vil bety at privilegerte colombianere blir nødt til å gi fra seg jord for å sørge for bedre fordeling.
Les også: – Falske abortklinikker er «big business» (+)
Saken fortsetter under bildet.
Høyrekonservative Ivan Duque ble innsatt i august i år. Foto: NTB Scanpix
– Ofrene skal få rettferdighet og sikres oppreisning, sa Duque da han ble innsatt som president i august.
Internasjonalt har derimot Duque lovet å stå ved fredsavtalen, forteller Martha Skretteberg. Hun mener det haster med å finne ut av hvordan fredsprosessen kan gjennomføres, og at det internasjonale samfunnet bør legge press på regjeringen.
– Det ville være veldig synd å ikke gripe denne fantastiske muligheten til å faktisk få fred nå. Norge har investert mye i fredsprosessen, nå bør vi følge opp, sier hun.
Fredsprosessen i Colombia:
* Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.
* I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen i Hurdal i Norge. Noen uker senere ble fredsforhandlinger innledet i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.
* I august 2016 kunngjorde partene at de var enige om en fredsavtale. Avtalen ble først forkastet i en folkeavstemning i oktober, men en reforhandlet avtale kom på plass i november.
* I avtalen forplikter myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.
* FARC har i tråd med avtale gitt fra seg våpnene og medlemmer som tilstår forbrytelser, slipper med samfunnstjeneste.
* FARC er også anerkjent som politisk parti og sikres representanter både i underhuset og senatet fram til 2026.
* Den 52 år lange borgerkrigen kostet over 220.000 mennesker livet og tvang 6 millioner på flukt.
* En mindre geriljagruppe, Ejército de Liberación Nacional (ELN), har også vært i samtaler med regjeringen, men disse har så langt ikke resultert i en fredsavtale.
Kilde: NTB