Verden

Fredsprosessen i Colombia truet: – Ikke fred før fattige får det bedre

Fredsprosessen i Colombia ble hedret med Nobels fredspris for to år siden. Store deler av befolkningen har fortsatt ikke sett noe til freden.

– Landet risikerer nå å gå tilbake til situasjonen før fredsavtalen kom på plass. Det er ikke gjort noen innsats for å ta tak i årsakene til konflikten som handler om mangel på sosial og økonomisk rettferdighet for colombianere flest. Så lenge de fattige på landsbygda ikke merker forskjell i sin hverdag vil det ikke bli fred i Colombia, sier generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge.

Hun kom selv nylig hjem fra et opphold i landet og har observert på nært hold hvordan landets store fattige befolkning lider under vold og konflikt.

Ifølge Flyktninghjelpen som også jobber i Colombia, er de humanitære behovene enorme. Mer enn fire millioner mennesker trenger humanitær hjelp, 100.000 mennesker trenger akutt beskyttelse.

Les også: Narkobaronens brutale liv: Slik forklarer han samarbeidet med «El Chapo» (+)

Skjør fred

Til tross for at regjeringen og geriljagruppa FARC sluttet fred høsten for to år siden, så er det ikke fred i Colombia. Over 50 prosent av befolkningen på landsbygda lever med vold og konflikt, ifølge Flyktninghjelpen.

Det siste året har kampene tatt seg opp i landlige områder, flere mennesker er blitt fordrevet og drapstallene øker etter flere år med nedgang.

– Den hardt tilkjempede freden står i fare så lenge colombianere på landsbygda fortsatt frykter for livet sitt, sier Christian Visnes, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia, i en uttalelse tidligere i høst.

Det er flere grunner til at fredsprosessen henger i en tynn tråd, ifølge Martha Skretteberg:

* Flere sentrale FARC-ledere har trukket seg fra fredsprosessen og gått i dekning.

* FARC-soldater som har levert inn våpnene sine har ikke fått alternative levebrød og hjelp til å bli en del av det lovlige samfunnet.

* De lovede jordreformene som skal fordele verdiene i Colombia bedre lar vente på seg.

* FARC etterlot seg et maktvakuum som andre geriljagrupper nå har fylt. De siste årene har kokainproduksjonen økt kraftig.

Les også: Voldtekter i Colombia: – Vi skulle hatt vår Mukwege (+)

Ny president

Caritas jobber med å reintegrere tidligere FARC-medlemmer i samfunnet i et område som heter San Vicente del Caguan-Caqueta sør i landet. Dette er FARCs kjerneområde og der geriljabevegelsen oppsto for mer enn 50 år siden. Prosjektet handler blant annet om å gi tidligere FARC-medlemmer nye jobber i landbruket.

Men på nasjonalt plan er det i stor grad vært opp til soldatene selv å finne seg en plass i samfunnet, ifølge Skretteberg.

– Det vil være dramatisk for fredsprosessen om FARC som geriljabevegelse igjen styrker seg i sin kamp, sier hun.

Colombianerne er delt på midten i sitt syn på fredsavtalen, avtalen ble først stemt ned i en folkeavstemning høsten 2016, men kom på plass etter reforhandlinger mellom regjeringen og FARC en måned senere.

Misnøyen med avtalen handler om at mange mener FARC-soldatene slipper for fort til i samfunnet, og i politikken. Ti plasser i parlamentet er reservert FARC som en følge av fredsavtalen. FARC-soldatene er også lovet mildere straffer i bytte mot at de leverte fra seg våpnene.

Landets nye konservative president, Ivan Duque, lovte i valgkampen at han skulle endre på sentrale punkter i fredsavtalen, blant annet straffefriheten for FARC-medlemmer. Det er også sterke krefter i parlamentet som ønsker å stanse jordreformen fordi den vil bety at privilegerte colombianere blir nødt til å gi fra seg jord for å sørge for bedre fordeling.

Les også: – Falske abortklinikker er «big business» (+)

Saken fortsetter under bildet. 

Colombian President Ivan Duque presides over a ceremony for the recognition of command of the Military Forces at the Jose Maria Cordova Military School in Bogota on December 17, 2018. (Photo by Raul ARBOLEDA / AFP)

Høyrekonservative Ivan Duque ble innsatt i august i år. Foto: NTB Scanpix

– Ofrene skal få rettferdighet og sikres oppreisning, sa Duque da han ble innsatt som president i august.

Internasjonalt har derimot Duque lovet å stå ved fredsavtalen, forteller Martha Skretteberg. Hun mener det haster med å finne ut av hvordan fredsprosessen kan gjennomføres, og at det internasjonale samfunnet bør legge press på regjeringen.

– Det ville være veldig synd å ikke gripe denne fantastiske muligheten til å faktisk få fred nå. Norge har investert mye i fredsprosessen, nå bør vi følge opp, sier hun.

Fredsprosessen i Colombia: 

Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 med krav om jordreformer og sosial rettferdighet.

* I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen i Hurdal i Norge. Noen uker senere ble fredsforhandlinger innledet i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.

* I august 2016 kunngjorde partene at de var enige om en fredsavtale. Avtalen ble først forkastet i en folkeavstemning i oktober, men en reforhandlet avtale kom på plass i november.

* I avtalen forplikter myndighetene seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

* FARC har i tråd med avtale gitt fra seg våpnene og medlemmer som tilstår forbrytelser, slipper med samfunnstjeneste.

* FARC er også anerkjent som politisk parti og sikres representanter både i underhuset og senatet fram til 2026.

* Den 52 år lange borgerkrigen kostet over 220.000 mennesker livet og tvang 6 millioner på flukt.

* En mindre geriljagruppe, Ejército de Liberación Nacional (ELN), har også vært i samtaler med regjeringen, men disse har så langt ikke resultert i en fredsavtale.

Kilde: NTB 

Mer fra Dagsavisen