Terrorangrepet på Charlie Hebdo førte 1,5 millioner mennesker ut i gatene. Over hele verden har folk gått i solidaritets­marsjer mot terroren. «Mer demokrati over alt mot barbarisme», står det på plakaten. FOTO: YOUSSEF BOUDLAL/NTB SCANPIX

Franske forsteder slår terroralarm

Franske forsteder krever ­støtte i kampen mot radikalisering. Hvor du kommer fra, avgjør ikke om du blir radikalisert, sier Caren (27).

Verden

AUBERVILLIERS/PARIS (Dagsavisen): – Det er en feilaktig framstilling av unge muslimer i media, det føles som om vi blir representert av den første generasjonen som kom til Frankrike. Det er på tide at unge muslimer gir seg selv en stemme, sier Maryem Harras (27).

Vi møter henne i Aubervilliers, en forstadskommune i utkanten av Paris. To uker etter terror-attentatene ser mange franske politikere nå nettopp til forstedene for å bekjempe radikalisering av unge franskmenn.

– Lett å bli rasist

Aubervilliers er et «quartier chaud», et belastet nabolag, som innbyggerne selv kaller det. 40 prosent av innbyggerne her har innvandrerbakgrunn. I den lokale frisørsalongen advarer de mot å gå alene. Over 100 nasjonaliteter lever side om side. Snart 10 år etter opptøyene i regionen Seine-Saint-Denis utenfor Paris, krever 120 borgermestere i franske forsteder tiltak mot radikalisering. Franske myndigheter planla en oppgradering av forstedene på 5 milliarder euro i forkant av terroren.

En undersøkelse fra i fjor utført av franske regionale myndigheter viser at 33 prosent av innbyggerne i forstedene mener at forholdene har forverret seg siden opptøyene, 44 prosent mener det ikke er noen forbedring siden 2004.

«Hélène» (65) har bodd i Aubervilliers i 30 år. Da Kouachi-brødrene som sto bak terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, satte igjen bilen ved Porte de Pantin, like ved, tenkte hun «det kunne vært her».

– Det gjør vondt å høre de unge, lokale guttene si at Charlie Hebdo fikk som fortjent, men jeg tør ikke irettesette dem. Jeg er redd for å bli angrepet. Jeg er ikke rasist, samtidig er det lett å bli det her. Men jeg skjærer ikke alle over én kam. Det er utdanning som må til for å hindre radikalisering.

– Oppgjør med offerrolle

Tarek Adda (21), Maryem Harras (27) og Riad Terki (29) sitter på en kafé. Tarek og Riad er oppvokst i Aubervilliers. Tarek er arkitekturstudent. Riad og Maryem har stiftet organisasjonen Créatif, som har drevet aktiviteter for unge i kommunen i seks år. De er alle muslimer.

– I forstedene er du ekskludert fra Paris. Du får høre at du ikke er fransk og du henvises til din etniske opprinnelse, selv om du er fjerde generasjon innvandrer. De politiske tiltakene må handle om inkludering fra barna er små, sier Maryem.

Riad sier pariserne ikke viser solidaritet med forstedene.

– Vil de demonstrere sammen med oss? Aldri, sier han, og mener radikalisering handler om isolerte tilfeller som det er vanskelig å oppdage.

– Vi må bekjempe uvitenhet og engasjere oss lokalt for å hindre radikalisering, sier Tarek.

– Tar muslimer offerrolle i debatten?

– Selvfølgelig. I organisasjonen vår lærer vi folk å ta ansvar for seg selv. Det handler om å åpne for diskusjoner om hvilke sår som eksisterer i samfunnet i stedet for å snakke om «nasjonal identitet», sier Maryem.

Man ønsker å skape et inntrykk av religiøs splid, mener Tarek.

– Føler seg forfulgt

Caren (27) står ved metroen og røyker i Bobigny, senteret i Seine-Saint-Denis. Det var i denne regionen opptøyene pågikk i 2005. Oppvekstvilkår kan ikke få skylden for radikalisering, mener hun. Selv er hun oppvokst i en av Paris' forsteder.

– Man har alltid valget. Det er for mange som sier at det lønner seg å være hjemme og snylte på staten i stedet for å gi seg selv midlene til å lykkes.

Da Caren søkte om sin første praktikantplass, på restaurant, fikk hun avslag.

– Sjefen sa at det var et problem at jeg var svart. Ikke for ham, men for kundene. I det minste var han ærlig, sier Caren, som er kristen.

I Noissy-le-Sec snakker hun aldri om religion. Hun kan ikke forutse hvordan folk reagerer. I det siste har noen brent biler der hun bor.

– Jeg frykter at det blir borgerkrig mellom ekstremistene. Jeg er redd for at den ekstreme høyresiden vil svare på angrepene. Hvis det skal bli slik at man ikke lenger kan si hva man tenker, da vil Frankrike ikke være slik jeg kjenner det, sier Caren.

Hatet

Utenfor rådhuset i Aubervilliers hilser Tahar Raaf (29) på folk. Han står på De grønnes liste (EELV) foran valget. Raaf gikk lei av at det ikke skjedde noen endring i hjemkommunen, mens opptøyene fortsatte. Raaf kaller Aubervilliers «en kommune med et sterkt potensial».

– Jeg kommer fra en fattig familie. Men foreldrene fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige til å utstyre meg med det jeg trengte for å kunne være borger i samfunnet.

I dag er det ikke slik for alle, mener han. I det franske samfunnet finnes det personer som nærer et hat til den franske staten. Et politisk mål bør være å gjenopprette tillit mellom innbyggerne, mener Raaf.

Klokka er seks og folk er på vei hjem fra jobb. Noen gutter av nord-afrikansk utseende står lent mot en vegg. Seks politimenn sjekker papirene deres. Alt er som vanlig i Aubervilliers, sier en politimann.

– Folk har andre bekymringer her enn i sentrum av Paris. De tenker på jobb, ikke på om de er truet.

 

 

Syriafarere  bryter med jihadist-myter

Unge, deprimerte og fra middelklassen. Unge franske statsborgere som reiser til Syria og Irak kommer ikke bare fra fattige hjem i franske forsteder.

Flertallet av ungdommene som reiser til Syria og Irak er andre eller tredje generasjons innvandrere, halvparten av dem er allerede kjenninger av politiet, ifølge UCLAT, det franske, statlige anti-terrororganet. De fleste kommer fra utsatte bydeler, men antallet som kommer fra øvre sosiale lag, er økende.

CPDSI, en privat aktør som driver «av-radikalisering» av unge i Frankrike, sier dette om de rundt 200 familiene som har kontaktet dem:

* 63 prosent kommer fra ateistiske familier, resten er fra jødiske eller muslimske familier.

* 70 prosent er fra den franske middelklassen og 10 prosent fra høyere sosiale lag.

* Flertallet som radikaliseres er påvirket av internettpredikanter.

Tallene kan påvirkes av at senteret er en privat aktør, der mer velstående familier har lettere for å ta kontakt.

De fleste som reiser til Syria og Irak er menn mellom 18 og 29 år, ifølge franske statlige kilder. Men de blir stadig yngre. Dounia Bouzar ved senteret for av-radikalisering, sier at flere av dem som reiser nå er unge mellom 14 og 21 år.
Ifølge Pierre N'Gahane, leder for et statlig forebyggings­program mot terrorisme, har 40 prosent av dem som reiser vært rammet av depressive ­episoder.

– Dette er sårbare ungdommer. Radikaliseringen skjer ved en hendelse, som et brudd, en familiekonflikt eller et nederlag på skolen, sier Pierre N'Gahane til den franske avisen La Croix.

Sosiologen Farhad Khosrokhavar, ekspert på radikalisering, deler jihadist-rekruttene inn i to grupper: Marginalisert ungdom fra forstedene og unge fra den franske middelklassen.

– Den marginaliserte ungdommen er utsatt for sosial eksklusjon og har et konfliktfylt forhold til samfunnet. Religionen forsvarer dette hatet og gir det en religiøs legitimitet, sier Khosrokhavar til La Croix.

Når det gjelder middelklasse­ungdommen, handler det om ungdommer som føler at de lever i et samfunn uten idealer, mener forskeren.

– Islam svarer på deres ønske om idealer og gir dem en følelse av å være til nytte.