Verden

Fra Gaza til Golan-fronten

FARLIG: En uke etter at Gaza-krigen sluttet, står Israel overfor en farligere front - i Syria. Kun et gjerde skiller al-Qaida-krigere og de israelske soldatene.

JAFFA (Dagsavisen): I nær 40 år har våpenhvilegrensen mellom Israel og Syria vært den mest stabile fronten i den israelsk-arabiske konflikten. Men ikke nå lenger.

Gang på gang de siste tre årene har raketter, granater og kuler flydd over grensen fra Syria. Hittil har ikke den farlige borgerkrigen i nabolandet fått alvorlige konsekvenser for Israel. Men nå vurderer FN å trekke seg ut fra grenseområdet, det vil forandre bildet.

I forrige uke ble en gruppe på 44 FN-soldater fra Fiji kidnappet av islamister i Syria. Ikke langt unna ble samtidig 70 andre FN-soldater fra Filippinene omringet av andre islamistiske geriljastyrker. Ingen vet hva som har skjedd med soldatene fra Fiji.

- Vi er veldig bekymret for vi aner ikke hvor de er, om de fremdeles er i Syria eller om de er blitt flyttet til et av nabolandene, sier general Mosese Tikoitoga fra Fijis hærstyrker.

I går var det kraftige kamper mellom syrisk militære og islamistiske opprørere på syrisk side av Golanhøydene, ifølge observatørgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Kampene foregår i byen Quneitra, hvor opprørerne i forrige uke tok kontroll over Syrias eneste grenseovergang til Israel, ifølge SOHR.

Østerrike, Japan og Kroatia har allerede trukket sine styrker ut av konfliktområdet.

Løslatelse

Al-Nusra fronten, en ekstremistisk al-Qaida-tilknyttet gruppe som oppsto i borgerkrigen i Syria, sier i en Twitter-melding at de krever løslatelsen av Abu Mussab al-Suri i bytte mot FN-soldatene. Al-Suri ble arrestert i Pakistan i 2005 før han ble overført til Syria, der han fremdeles trolig er.

FN-styrkene på Golan-høydene har spilt en avgjørende rolle helt siden 1973, etter den såkalte Yom Kippur-krigen. Hver gang de to fiendene Israel og Syria har hatt behov for å kommunisere, er kontakten tatt hånd om av FN-styrkene, som har opprettholdt åpne linjer til begge sider. Denne kommunikasjonen kan nå bli brutt.

- Foreløpig sitter Israel på gjerdet, sier professor Moshe Maoz, Israels ledende ekspert på det bilaterale forholdet mellom Syria og Israel.

- Men hvis al-Qaida overtar kontrollen, vil det bli langt farligere for Israel, sier professoren fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem til Dagsavisen.

I helgen skjøt Israel ned en drone som passerte over våpenhvilegrensen og inn på den israelsk-okkuperte delen av Golanhøydene. Israel antar det var den syriske hæren som sendte dronen. Men selv om det ikke er fred mellom Israel og den syriske presidenten Bashar al-Assad, ser Israel ut til å foretrekke at regimet overlever framfor at islamistene overtar.

Vanskelig valg

- Israel må velge mellom pest eller kolera. Vi kan bare håpe at regimet vil vinne kampen mot al-Qaida og de andre islamistene, for ekstremistene er langt farligere, sier Maoz.

- Men Assad er alliert med Hizbollah-geriljaen og Iran, og utgjør også en trussel. Det er bare en måte for Israel å løse dette på: å inngå en strategisk allianse med de moderate sunnimuslimske landene. Men for å få til dette må Israel inngå fred med palestinerne, sier historieprofessoren.

Borgerkrigen som i dag har kommet til Israels grenser startet opprinnelig som et grasrotopprør mot det undertrykkende regimet til Assad, inspirert av den arabiske våren for tre år siden. Assad svarte med hensynsløs vold og hevdet at kampen står mellom ham og ekstreme islamister. Nå ser han ut til å ha overbevist viktige stater i Vesten om at han kanskje har rett.

- Det pågår i dag hemmelige etterretningssamtaler mellom USA, flere europeiske stater og Syria om hvordan en skal stanse framrykkingen av Den islamske staten (IS). Vesten har innledet en dialog med det samme regimet de for ikke lenge siden sa at måtte gå, sier Maoz.

President Assad dannet i helgen en ny regjering som skal styre under hans kontroll. I en tale i parlamentet lovte han at det var viktig å «fortsette arbeidet for en nasjonal forsoning» og at hæren vil «sørge for å gjenvinne sikkerheten».

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen