Verden

Første... kvinne, jøde eller latino?

Både blant toppkandidater og velgerne er det flere minoriteter enn noen gang. Utfordringen blir å få minoritetsvelgerne til urnene.

Bilde 1 av 4

NEW YORK (Dagsavisen): Da Bernie Sanders vant New Hampshire med et valgskred denne uka, ble han både den første jødiske kandidaten og den første ikke-kristne politikeren til å vinne et nominasjonsvalg i en amerikansk presidentvalgkamp.

Da Hillary Clinton vant med en hårsbredd over Bernie Sanders i Iowa i forrige uke, ble hun den første kvinnelige politikeren til å vinne et valg i den viktige første delstaten.

Samme kveld vant Ted Cruz en overraskende seier i Iowa, og med sine cubanske aner ble han den første kandidaten med latinamerikanske røtter til å vinne et nominasjonsmøte.

Også Marco Rubio, senatoren fra Florida som gis gode sjanser til å vinne den republikanske nominasjonen, har familie fra Cuba. Det er første gang det republikanske partiet har to latinamerikanske kandidater blant toppene i presidentvalgkampen. I 2008 ble Barack Obama USAs første svarte president.

LES SLASKEN: Letta over Trumps nedtur? Pass opp for Ted Cruz!

Nye tider

Mangfoldet i årets presidentvalgkamp er større enn noen gang tidligere. Det gjelder også for velgermassen. I år er nesten en tredjedel av mulige velgere minoritetsvelgere, ifølge nye tall fra Pew Research Center: 31 prosent av velgerne er enten svarte, urbefolkning eller har latinamerikanske, asiatiske eller andre ikke-hvite aner.

Det er amerikanske statsborgere med røtter i Latin-Amerika som er USAs raskest voksende velgergruppe.

Et flertall av USAs minoriteter stemmer tradisjonelt på demokratene, og i 2008 og 2012 fikk president Barack Obama over 90 prosent av de afroamerikanske stemmene, og 71 prosent av de latinamerikanske.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Støtter Hillary

Kampen om minoritetene blir definerende, særlig på demokratisk side, der Hillary Clinton har høyest oppslutning blant både svarte og spansktalende velgere. Bernie Sanders vet at han må overbevise flere minoritetsvelgere om at han er deres mann, for å kunne vinne nominasjonskampen mot Hillary Clinton. Dagen etter at Bernie Sanders vant stort i New Hampshire, møtte han den svarte presten, borgerrettighetsforkjemperen og TV-kjendisen Al Sharpton til frokost i Harlem i New York.

Tidligere president Bill Clintons tid som guvernør i sørstaten Arkansas har gjort Hillary Clinton kjent og populær blant svarte velgere. Nylig ga imidlertid både advokat og forfatter Michelle Alexander og den kjente forfatteren og journalisten Ta-Nehisi Coates sin støtte til Bernie Sanders.

KOMMENTAR: Clintons kamp om kvinnene (Heidi Taksdal Skjeseth)

Mer oppmerksomhet

Utfordringen for Sanders, Clinton, Trump, Cruz og resten av kandidatene er å få minoritetsvelgerne til valgurnene. Valgdeltakelsen er lavere blant minoriteter enn blant USAs hvite majoritet. I 2012 stemte bare 48 prosent av latinamerikanske velgere og 47 prosent av velgere med asiatisk bakgrunn. Til sammenligning stemte 64 prosent av hvite (såkalte ikke-latinoer, journ.anm.) og hele 67 prosent av svarte velgere. Deltakelsen i primærvalg er vanligvis betydelig lavere. Mange minoritetsvelgere føler seg utenfor, og ikke som en del av systemet, sier Abdula Greene, en 43 år gammel afroamerikanske kvinne fra Brooklyn, som jobber som advokat. Hun tror likevel flere minoriteter høyt oppe i politikken kan gi økt valgdeltakelse.

– Årets valgkamp reflekterer USAs demokratiske endringer, sier Greene, som ennå ikke har bestemt seg for hvem som får hennes stemme.

Republikanerne har med sitt rekordhøye antall presidentkandidater også hatt partiets mest mangfoldige valgkamp. Nylig kastet Carla Fiorina, eneste kvinne i racet, inn håndkleet, og det spekuleres i om Ben Carson, den eneste afroamerikaneren, vil gjøre det samme.

– Det var en mangfoldig valgkamp på republikansk side, men det har ikke resultert i mer kvinne- eller minoritetsvennlig politikk, sier Sally Albright, som selv er demokrat.

At både Cruz og Rubio har cubanske aner gir dem mindre til felles med andre latinamerikanske innvandrere. Begge har gått hardt ut mot Barack Obamas innvandringsreform. Det er rundt 11 millioner papirløse innvandrere i USA, de fleste fra Latin-Amerika.

Mer fra Dagsavisen