Forskjellene er store mellom Stockholms ulike bydeler, Skärholmen som ligger en kort t-banetur utenfor sentrum er et av områdene der inntektsveksten har vært lavest de siste to tiårene. FOTO: ISELIN STALHEIM MØLLER

Forskjellene vokser raskest i Sverige

NYE KLASSESKILLER: Det svenske likhetssamfunnet er i ferd med å endres. Blant verdens rike land er det her gapet mellom fattig og rik nå øker raskest.

STOCKHOLM (Dagsavisen): På 15 år har Sverige utviklet seg fra å være det likeste landet i den rike verden til det landet der fattigdommen øker mest, og inntektsforskjellene øker raskest. Og utviklingen har skutt fart under statsminister Fredrik Reinfeldt og hans høyreregjering.

Fortsetter det i samme spor, vil en viktig del av svensk identitet forsvinne, mener senioranalytiker Michael Forster fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

- Om denne utviklingen fortsetter i fem til ti år til, vil ikke Sverige lenger være et utstillingsvindu for likhet blant OECD-landene, sa Forster til den svenske avisen Svenska Dagbladet tidligere i år.

Han er en av forfatterne bak en rapport over inntektsulikhet hos de 34 OECD-medlemmene. Den viser at Sverige har falt ned fra en 1. plass som det landet med minst inntektsforskjeller i 1995, til en 10. plass i 2010.

 

En delt by

Inntektsforskjellene i Sverige er aller størst og synligst i hovedstaden. Stockholm er en delt by, og forskjellene mellom de ulike bydelene har økt kraftig de siste 20 årene.

Skärholmen er blant byens dårligst stilte. Her tjener folk i snitt 196.000 svenske kroner i året. Majoriteten har utenlandsk bakgrunn, og flere er langtidsarbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. De har problemer med å dekke grunnleggende behov som å kjøpe nye briller, gå til tannlegen eller kjøpe månedskort på T-banen. Midt i sentrum ligger en pantelåner som reklamerer med at smykkene dine, instrumentene dine eller klokka di «kan bli kontanter nå». En mann i rullestol strever med å åpne døren.

Skärholmen ligger bare en halv time med T-banen sør for Vasastan, som ligger i en av Stockholms aller rikeste bydeler - Norrmalm. Her bor folk i store leiligheter i fasjonable murbygninger, med dyre klesbutikker og fine kafeer på gateplan. Årsinntekten ligger på hele 397.000 kroner. På en utekafé i Rörstrandsgatan sitter lege Michael Wernering og kameraten Calle Wrethman i oktobersolen.

Sverige har ikke lenger råd til det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, mener Wernering.

- Jeg synes ikke det sosialdemokratiske Sverige var bedre. Dagens utvikling er mer realistisk. Arbeid må belønnes, sier han.

 

Flere fattige

Det nye slagordet til statsminister Fredrik Reinfeldts høyreparti, Nya Moderaterna, er «Sveriges Arbeiderparti». Helt siden Reinfeldt-regjeringen kom til makten i 2006 har hovedoppmerksomheten vært på dem som er i jobb. I budsjettet for neste år vil regjeringen kutte inntektsskatten for femte gang. Samtidig er sykelønninger og arbeidsledighetsordningen krympet, og strammet inn.

Ifølge det svenske Statistiska Centralbyrået SCB, har syke, arbeidsledige og førtidspensjonister en dårligere økonomi i dag enn de hadde i 2006. Fra 1996 til 2006 satt den sosialdemokratiske statsministeren Göran Persson ved makten.

OECD-rapporten som kom tidligere i vår, viser at de fattige familiene i Sverige har hatt en dårligere utvikling enn den øvrige befolkningen. Andelen fattige i Sverige var mer enn dobbelt så høy i 2010 (9 prosent) som i 1995 (4 prosent), det er den største veksten blant alle OECDs medlemsland.

Sosialsjef Jenny Lindroth i magasinet Situation Sthlm (Stockholms svar på =Oslo) merker tydelig at fattigdommen øker. Det er dobbelt så mange som er hjemløse i Stockholm på grunn av fattigdom nå sammenlignet med 2006.

- Det er blitt vanskeligere å være fattig i Sverige. Mens middelklassen får det bedre av den rådende politikken, er det få politiske tiltak for dem som har det aller dårligst, sier Lindroth og nevner som eksempel de som har dårlig psykisk helse, er rusavhengige, uføre eller minstepensjonister. Og til tross for regjeringens jobbfokus, har arbeidsledigheten økt, særlig blant de unge.

 

De rike får mest

Veksten i forskjellene mellom fattig og rik startet allerede på begynnelsen av 1980-tallet, forteller økonomiforsker Markus Jäntti ved Institutt for sosialforskning ved Stockholms universitet. Den politiske venstre- og høyresiden strides derfor om hvem det er som har ansvaret. Jäntti mener at den sittende regjeringens politikk uansett forsterker utviklingen.

- Tanken bak regjeringens skattepolitikk er å motivere flere til å delta i arbeidsmarkedet, men det er ikke mulig å si at politikken har hatt den effekten. Min vurdering er at politikken forsterker utviklingen mot større forskjeller, heller enn å motvirke den, sier han.

Siden 1995 har de rikeste ti prosentene av den svenske befolkningen økt sine inntekter seks ganger så mye som de fattigste ti prosentene. En viktig forklaring på den voldsomme veksten er økte kapitalinntekter, som avkastning på aksjer eller gevinst på eiendomssalg og verdipapirer. I tillegg bidrar inntektsskatten i mindre grad enn tidligere til å minske forskjellene, sier økonomiprofessor Jäntti.

- Begge deler er det mulig å endre med politiske tiltak, sier han.

Finansminister Anders Borg har sagt at forskjellene er problematiske, men understreket at de fortsatt er små i Sverige. Jäntti er overrasket over at politikerne ikke er mer urolige.

- Det er vanskelig å vite hvor denne utviklingen slutter. Faren er at når befolkningens interesser spriker mye så kan interessen for omfordeling også minske, sier han.

I Vasastan er kameratene Michael Wernering og Calle Wrethman også bekymret for de gruppene som blir hengende etter i den økonomiske utviklingen.

- Det blir stadig dyrere å bo i Stockholm og det bidrar til at byen blir stadig mer segregert, med fattigere forsteder rundt bykjernen. Det er selvfølgelig viktig at politikerne jobber for integrasjon, og for å motvirke at grupper faller utenfor, sier Wernering.

iselin.moller@dagsavisen.no

 

Velstandsgapet

Forskjellene mellom fattig og rik øker globalt, også innenfor flere land.

Dagsavisen ser i en serie artikler på hvordan velstandsgapet rammer.

Tidligere artikler:

Uten penger i banken

Rike Tyskland er full av lønnstapere

Til kamp mot fattigdomsfellen

Asias vinnere drar fra de fattige