Forsker: Trumps «angrepsordre» kan være psykologisk krigføring

Donald Trumps angivelige ordre om et angrep på Iran kan være et ledd i psykologisk krigføring, mener forsker Kjetil Selvik.

Av Are Føli

Flere medier skriver at det amerikanske militæret torsdag forberedte et angrep på radarstasjoner, rakettbatterier og andre mål i Iran.

Militæroperasjonen ble godkjent av Trump, forteller kilder i den amerikanske regjeringen til New York Times. Men presidenten skal ha ombestemt seg og droppet planene - angivelig etter at kampfly hadde tatt av og marineskip var satt i angrepsposisjon.

Selvik påpeker at påstandene om angrepsplanene sender et signal til Iran om at landets handlinger kan få store konsekvenser.

– De kan dermed være et ledd i psykologisk krigføring, sier Selvik til NTB.

– Det handler om å skremme fienden med ord eller trusler om krig, legger han til.

Les også: NYT: Trump beordret angrep mot iranske mål

Skjøt ned drone

Selvik understreker at han generelt er skeptisk til opplysninger som kommer fra partene i det storpolitiske spillet som pågår mellom Iran og USA.

Han sier vi ikke vet om amerikanske journalister selv har fått fatt i hemmelige opplysninger om et angrep, eller om opplysningene bevisst er lekket av USAs regjering.

Et angrep på Iran ble angivelig vurdert av Trump dagen etter at Iran skjøt ned et ubemannet amerikansk militært fly. Iran hevder dronen befant seg i iransk luftrom, mens USA mener den ble skutt ned i internasjonalt luftrom.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ble advart av Trump

Også fra iransk hold kommer det opplysninger som tyder på at Trump i alle fall ønsket å sende en tydelig beskjed til Iran.

Iranske kilder sier til nyhetsbyrået Reuters at de mottok en advarsel fra Trump selv natt til fredag. Budskapet ble formidlet av Oman, siden USA og Iran ikke har diplomatiske forbindelser.

Trump advarte angivelig om at et amerikansk angrep på Iran var nær forestående. Samtidig skal han ha sagt at han var imot krig og at han ønsket samtaler fra Iran.

Iranerne svarte angivelig at det er landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, som må ta stilling til eventuelle samtaler.

Les også: Iran: Nedskyting av amerikansk drone er en klar beskjed til USA

– Betydelig fare for krig

Kjetil Selvik sier han tror verken Trump eller Khamenei ønsker en militær konflikt. Likevel mener han krigsfaren er betydelig.

En av grunnene er at det kan være vanskelig for landene å finne en vei ut av en situasjon som blir stadig mer spent og konfliktfylt.

I forkant av drone-nedskytingen har USA anklaget Iran for å stå bak sabotasje mot en rekke oljetankskip. Iran avviser beskyldningene, men USA hevder å ha bevis for at Iran står bak.

– Hvis de fortsetter i dette giret, er det stor fare for at det en gang går galt, sier Selvik, som er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Les også: USA: Irans nedskyting av drone var et uprovosert angrep

Økonomiske sanksjoner

I tillegg er det innflytelsesrike personer både i USA og Iran som trolig er mer konfliktsøkende enn Trump og Khamenei.

I Iran regnes Revolusjonsgarden som mer risikovillig enn landets regjering. Og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, har lenge vært tilhenger av et militært angrep på Iran for å fjerne dagens iranske ledere fra makten.

Etter at Trump i fjor trakk USA fra den internasjonale avtalen om Irans atomprogram, har han innført svært harde økonomiske sanksjoner mot Iran.

Regjeringen i Iran håpet lenge at det kunne være mulig å redde avtalen med støtte fra land i Europa. Men iranske myndigheter har nå varslet at også de kommer til å bryte med en av bestemmelsene i avtalen.

– Det kan virke som de har gått over til en strategi som går ut på å presse tilbake, sier Selvik.