Verden

Fordeler og ulemper ved å være japansk

Verdens finansledere er samlet i Japan for å mane til økonomisk vekst. Vertslandet Japan brukes som skremmebilde. Men ikke alle lar seg skremme.

TOKYO (Dagsavisen): «Japansk syke». «Når solen går ned i øst». «Japan skremmer mest». Det var titlene på norske aviskommentarer da det ble kjent at Kina hadde passert Japan som verdens nest største økonomi. Gang på gang er Japan trukket fram som et dystert blikk inn i framtida for eurolandene: Et land hvis økonomi de siste tjue årene ikke har gjort det en økonomi skal gjøre: Vokse jevnt og trutt.

Nå er advarslene der igjen. I dag åpner Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) sitt årsmøte i Tokyo. IMF ladet opp med å publisere en rapport som advarer om «en alvorlig global tilbakegang» der veksten stopper opp i nesten alle store økonomier.

Historiens gang

Ikke alle synes tilbakegang er undergang. På sitt kontor i 13. etasje på eliteuniversitetet Waseda, Tokyos Harvard, sitter litteraturprofessor Norihiro Kato. Da Kina passerte Japan for et par år siden skrev han en mye omtalt kronikk, også trykket i Dagsavisen, med tittelen «Kunsten å trekke på skuldrene». Nå kan japanerne endelig slappe av, var hans budskap. At veksten stanser opp, er et tegn på modenhet. Mener han fortsatt det samme?

- Ingenting kan vokse evig. Da andre verdenskrig var over, lå Japan i ruiner. På tjue år gikk så landet fra å være et u-land til å bli verdens nest rikeste. Det var nødt til å ta slutt før eller siden, og andre fattige land var nødt til å ta oss igjen. Slik er historiens gang, sier Kato til Dagsavisen nå.

Han bruker befolkningsutviklingen for å forklare sitt poeng. Japan har verdens høyeste levealder, og blant de laveste fødselstallene. For økonomene er dette et sentralt symptom på «japansk syke»: Hvem skal få økonomien til å gå rundt om tjue år? For litteraturprofessoren er utviklingen historisk naturlig.

- Det er helt naturlig at fødselstallene går ned når et samfunn blir mer utdannet og avansert. Vi er pent nødt til å finne måter å hanskes med det på.

Nøysom ungdom

Kato mener studentene han underviser bærer bud om at det japanske samfunnet er i ferd med å endres til det bedre: Dagens unge reiser ikke like mye ut for å studere og oppleve. De har levd hele sitt liv i en stagnerende økonomi. Dermed lever de også mer nøysomt og sparer mer penger.

- På mange måter er samfunnet blitt mer innadvendt. Men det har også gode sider, sier Kato. Han mener fjorårets store tsunamikatastrofe demonstrerte dette: På den ene siden avdekket den politikkens totale svikt i å sikre landets atomkraftverk. På den annen side viste den hvordan det sosiale limet i samfunnet fungerer: Folk stilte opp og hjalp hverandre gjennom krisen.

På samme måte ser han håp i sommerens store demonstrasjoner mot atomkraft, de største Japan har sett siden andre verdenskrig. Mens studentopptøyene i Katos ungdom var voldelige og aggressive, er dagens demonstranter så høflige at de stanser for rødt lys når de går i tog.

- Dagens unge er blitt en stabiliserende faktor i samfunnet. Det er noe nytt, sier Kato. Han mener de siste ukenes kniving med Kina over retten til noen øyklipper viser det samme: I Japan er dette gamle folks krangel, de unge bryr seg mindre om nasjonalisme.

Lånte penger

Det er ikke lett å se at Japan er en stagnerende økonomi når en går rundt i Tokyo, landets helautomatiske og hypermoderne hovedstad. Heller ikke når en leser statistikkene: Arbeidsløsheten er på 4,2 prosent, et tall bare Norge matcher i Europa. Rikdommen per innbygger er blant de høyeste i verden. Veksten er også på vei oppover igjen: 2,2 prosent i år, ifølge anslagene.

Økonomenes bekymring er at Japan lever på lånte penger: Enorme summer er brukt på motorveier og andre offentlige investeringer for å få fart på økonomien etter finanskrisen. Japans statsgjeld er verdens største: 230 prosent av BNP. Til sammenligning er den greske statsgjelda på 165 prosent. Et aldrende Japan lever altså på lånte penger, og landets ledere har liten vilje til å gjør noe med det. Det er en bekymring også professor Kato deler.

- Vi er nødt til å lære å leve ved å bruke færre ressurser og mindre penger. Det gjelder ikke bare oss i Japan, sier han. Også her ser han håp etter fjorårets tsunamikatastrofe. Da alle landets atomkraftverk ble stengt for sikkerhetskontroller, forsvant 30 prosent av landets energiforsyning over natta. Alle ble bedt om å spare på strømmen. Det har presset fram en ny bevissthet rundt eget forbruk.

- Mange japanere har en følelse av at nok er nok nå. Vi har sett hva som skjer når et land prøver å ta heisen opp i det uendelige. Vi har mistet mye og ødelagt mye vakker natur langs veien, sier Norihiro Kato.

ivar.iversen@dagsavisen.no

– Vi har vokst nok

Japan er et modent land som ikke trenger mer vekst, sier en av landets viktigste økonomirådgivere.

Ivar A. Iversen

TOKYO (Dagsavisen): – Det er helt naturlig at Japans økonomiske vekst har stoppet opp. Vi er blitt et modent og velstående land. Folk trenger ikke kjøpe en bil til for å bli lykkelige. Det sier økonomiprofessor Eisuke Sakakibara til Dagsavisen. Han ble kjent som «Mister Yen» på 1990-tallet, for sin innflytelse over valutapolitikken som visefinansminister. Nå er han en av de viktigste økonomiske rådgiverne til regjeringspartiet DPJ. Sakakibara fnyser av dem som kritiserer Japans økonomiske stagnasjon.

– Japanerne er godt fornøyde med sånn de har det, og er i stand til å nyte livet mer nå enn før. De kjøper ikke like mye lenger, men er blitt mer opptatt av helse og livskvalitet. Nå løper de heller maraton, smiler han.

Verdens friskeste

Sakakibara ramser opp en mengde statistikk for å underbygge sitt poeng:

* Japan har verdens friskeste befolkning, med den høyeste levealderen og den laveste fedmeandelen.

* Japan er et av verdens sikreste land, med den nest laveste krimraten i OECD.

* Japan er et av verdens rikeste land, med en lavere andel relativt fattige enn blant andre USA.

Oppramsingen kom under en ambassadetilstelning i Tokyo i går kveld. Der ristet en del ikke-japanske observatører på hodet over framstillingen. Hva med utenlandsgjelda på 200 prosent av BNP?

– Jeg er ikke bekymret for gjelda, for i motsetning til Hellas finansierer vi vår egen gjeld, svarer Sakakibara til det. Han viser til at den private sparingen er enda større enn statsgjelda, og at japanske sparere, ikke utenlandske banker, sitter på nesten all japansk statsgjeld.

Må føde flere

Men hva med eldrebølgen? Er Japan i ferd med å bli et selvtilfreds gamlehjem? Her er Sakakibara mer med på kritikken.

– Vi er nødt til å øke fødselsraten. Men det er veldig vanskelig. Unge kvinner vil ikke få barn, sier han. Han hevder at han personlig er tilhenger av å gå i retning av en nordisk velferdsstat for å få flere kvinner i arbeid og flere barnefødsler, men konstaterer at dette er vanskelig å få til i japansk politikk.

Flere rister også på hodet over påstanden hans om at det nå er fint mulig for en japansk mann å gå hjem fra jobb klokka fem for å være med barna. For fortsatt begynner rushtrafikken i Tokyo klokka sju på kvelden, og varer til nærmere midnatt. Sakakibara mener like fullt utenlandske økonomer bør slutte å svartmale japansk økonomi:

– Mange er altfor opptatt av vekst som eneste mål på velstand. Vi er et velstående land. Vi har nok nå, sier han.

ivar.iversen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen