Verden

– For første gang på samme side

Koalisjonen til statsminister Benjamin Netanyahu rakner. Men, sier en jordansk analytiker, enten man støtter ham eller ei har Israels leder dramatisk bedret forholdet til den arabiske verden.

Bilde 1 av 3

JAFFA (Dagsavisen): Etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman i forrige uke trakk seg i protest mot våpenhvilen med Hamas i Gaza, er det kun et spørsmål om tid før nyvalg blir skrevet ut i Israel. Trolig vil israelerne gå til urnene en gang til våren.

Netanyahu er blitt anklaget for å undergrave demokratiet hjemme. Flere regjeringsstøttede nye lover har undergravd menneskerettighetsarbeidet i Israel, mens okkupasjonen av palestinerne og Vestbredden bare blir mer og mer normalisert, en direkte følge av Netanyahus anstrengelser.

Men det langt færre er klar over, forteller Abdullah Swalha, en kjent jordansk analytiker, er at forholdet mellom Israel og den arabiske verden, tross generasjoner av fiendskap, trolig aldri har vært så nært og intimt som det er i disse dager.

– For første gang i historien er arabere og Israel på den samme siden. Opprinnelig i den arabiske verden var det mange som hevdet at man først måtte få fred mellom palestinerne og Israel før en kunne snakke om et bedret forhold. Men Netanyahu beviste at det kunne gjøres annerledes, og hans syn vant fram, sier Swalha, som forsker på forholdet mellom Israel og den arabiske verden.

Les også: Israels forsvarsminister trekker seg i protest mot våpenhvile med Hamas

Midtøsten i turbulens

En rekke faktorer har ført skapt forandringene. Allerede i 2002 tilbød Den arabiske ligaen, som representerte en samlet arabisk verden, en full fred med Israel. Deretter kom Den arabiske våren, Den islamske staten, og så Irans forsøk på å dominere den arabiske verdenen, og alle disse elementene snudde opp ned på gamle allianser og fiendebilder.

– Iran dominerer allerede fire arabiske hovedsteder – Bagdad, Damaskus, Beirut og Sanaa. Iranske soldater i syriske uniformer er nær vår og Israels grense. Teheran forsøker å vinne innflytelse i østlige Saudi-Arabia, der sjiamuslimer er i flertall, og i Bahrain og til og med Kuwait, forteller Swalha, den jordanske analytikeren i et intervju med Dagsavisen fra Amman.

– Så vi og Israel har en felles interesse i å presse iranske militser vekk fra vår felles grense. I Jordan ser vi på det iranske nærværet ved vår nordlige grense som en trussel mot vår sikkerhet, og Israel hjelper oss. Over i Sinai-ørkenen hjelper Israel Egypt med å bekjempe IS, den islamske staten. Bildet er ikke lenger som før, sier han.

Ikke bare blir Iran stadig oftere ansett som en større fiende enn Israel, i tillegg har man også krigen i Syria. Der er over en halv million mennesker blitt drept og over 12 millioner blitt drevet vekk fra sine hjem, tall som langt overgår det den lange israelsk-arabiske konflikten noensinne skapte. Plutselig framstår ikke Israel som den verste lenger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ny debatt

– I landenes offisielle medier kan en ikke se noen forskjell, der er linjen mot Israel stort sett den samme. Men i sosiale medier, som Facebook og Twitter, ser man en helt annen dialog enn tidligere. Her dreier det seg om vanlige folk, og ofte ser man en villighet til å akseptere Israel i Midtøsten, sier jordaneren.

I de siste ukene har en da også sett en rekke uvanlige uttalelser. Omans utenriksminister Yusuf bin Alawi bin Abdullah erklærte at «Israel er en stat i regionen, noe vi alle forstår». Deretter ble HaTikva, Israels nasjonalsang, spilt under en internasjonal judokonkurranse i Abu Dhabi. Så appellerte Netanyahu til Vesten om ikke å presse Saudi-Arabia, tross drapet på journalisten Jamal Khashoggi. Uttalelsen overrasket siden Israel og Saudi-Arabia ikke har offisielle forbindelser. Men som nok et tegn på at de hemmelige forbindelsene lenge har eksistert, ble Saudi- Arabias forrige konge i all stillhet behandlet av en israelsk lege, som hver gang ble fløyet inn til Riyadh.

Én part har imidlertid kommet tapende ut av disse nye forholdene.

– De arabiske statene mener man ikke kan vente i all evighet på en løsning på den palestinsk-israelske konflikten. Nå har prioritetene forandret seg, og palestinerne er på bunnen. Likevel må ikke Israel tro at en vil kunne få fulle og offisielle forbindelser med den arabiske verden uten en løsning på konflikten med palestinerne, forteller Swalha.

Les også: – Ekstremt farlig og uforsvarlig (Dagsavisen+)

– Unødvendig med nyvalg

Den jordanske analytikeren, i likhet med opinionsundersøkelsene i Israel, tror Netanyahu vil vinne det neste valget, tross alvorlige korrupsjonsanklager mot den israelske statsministeren. Men på sett og vis var det nettopp Hamas, den palestinsk-islamistiske bevegelsen i Gaza, som felte Netanyahus koalisjon, og under tidligere valgkamper, som i 1988 og i 1996, kom palestinske militante angrep til å påvirke valgresultatet.

– Ikke prøv oss en gang til, advarte Hamas-lederen Yahia Sinwar i forrige uke, etter en kort opptrapping der Israel angrep Gaza 70 ganger og Hamas avfyrte mer enn 400 raketter inn i Israel.

– Neste gang vil vi angripe Tel Aviv, sa Sinwar.

Netanyahu selv forsøkte i går å redde sin koalisjon.

– I en slik sensitiv periode rundt vår egen sikkerhet er det unødvendig og feil å gå til nyvalg, sa han under det ukentlige regjeringsmøtet i Jerusalem.

Mer fra Dagsavisen