Folkevalgte overtok makten i Libya

Onsdag kveld ble makten formelt overlatt fra det libyske overgangsrådet til den lovgivende forsamlingen som ble valgt tidligere i sommer.

– Vi snur diktaturets side og blar om til en ny side hvor vi bygger landet Libya, sa overgangsrådets leder Mustafa Abdel Jalil.

Han overleverte det libyske flagget til forsamlingens eldste medlem, Mohammed Ali Salim, som lovet å nå målene som landets innbyggere har kjempet for.

Flere av de tilstedeværende gråt da den første fredelige maktoverføringen i Libyas historie var et faktum. Etterpå ble det sendt opp fyrverkeri, og gatene i Tripoli ble fylt av menneskemengder som sang at Libya for alltid vil være et fritt og demokratisk land.

Uavhengige avgjør

Den folkevalgte Nasjonalkongressen skal utepeke en midlertidig regjering og sørge for at det holdes parlamentsvalg neste år. I tillegg skal forsamlingen begynne arbeidet med å gi landet en ny grunnlov.

I valget som ble holdt 7. juli, fikk den liberale Alliansen av nasjonale krefter (NFA) flest stemmer. Alliansen sikret seg 39 av de 200 plassene i den lovgivende forsamlingen, mens Frihets- og utviklingspartiet, som springer ut av Det muslimske brorskap, bare fikk 17 seter.

Hvilken gruppering som får størst innflytelse i forsamlingen, er likevel uklart. Årsaken er at så mange som 120 av plassene var forbeholdt uavhengige kandidater, og mange av dem har ennå ikke avgjort hvordan de skal forholde seg til de to største partiene.

Dersom de liberale lykkes i å sanke nok støtte blant de uavhengige kandidatene, vil de gå imot en trend hvor revolusjoner i arabiske land som Tunisia og Egypt er blitt etterfulgt av islamistiske valgseire.

Væpnede grupper

Landets nye ledere står overfor mange utfordringer, og det har vært en rekke alvorlige voldsepisoder i Libya de siste ukene. Fortsatt finnes det et utall væpnede grupper som nekter å underordne seg myndighetene i Tripoli og gi fra seg våpnene de brukte i kampen mot diktatoren Muammar Gaddafi.

I helgen opplyste libyske sikkerhetsstyrker at de hadde drept tre menn som var mistenkt for å stå bak flere mislykkede bombeangrep.

Samtidig besluttet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) å innstille hjelpearbeidet i byene Misrata og Benghazi etter at en av organisasjonenes bygninger ble utsatt for et rakettangrep.

Muammar Gaddafi ble drept i fjor idet borgerkrigen i Libya gikk mot slutten, etter å ha styrt Libya siden 1969.

Norge og andre NATO-land hadde luftstyrker i Libya som bombet ulike typer bakkemål mens krigen pågikk. I praksis støttet de internasjonale styrkene opprørerne i kampen mot Gaddafi og hans regime.