Verden

FNs klimapanel tegner 
dystert bilde av framtida

KLIMARAPPORT: Flere hetebølger, tørke og mangel på drikkevann er hva framtida vil bringe dersom klimautslippene fortsetter, er budskapet fra FNs klimapanel. Samtidig påpeker de at klimatiltak ikke trenger å gå ut over økonomisk vekst.

FNs klimapanel tegner 
dystert bilde av framtida

KLIMARAPPORT: Flere hetebølger, tørke og mangel på drikkevann er hva framtida vil bringe dersom klimautslippene fortsetter, er budskapet fra FNs klimapanel. Samtidig påpeker de at klimatiltak ikke trenger å gå ut over økonomisk vekst.

n Laila Nguyen

Tonen er mer skjerpet denne gangen: Handler vi ikke nå, vil den globale oppvarmingen få «alvorlige, gjennomgripende og irreversible» konsekvenser for både menneskeheten og naturen rundt oss.

Det kom fram da FNs klimapanel (IPCC) presenterte den siste og avsluttende delen av sin femte klimarapport i København i går.

- Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og at de stadig blir større, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon under pressekonferansen.

Klimapanelet viser imidlertid til at kostnadene ved klimatiltak ikke vil påvirke økonomisk vekst nevneverdig. Nye tiltak som begrenser temperaturøkningen vil redusere veksten med 0,06 prosentpoeng per år, ifølge panelet.

Nye rekorder

Nivået på de tre klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800.000 år. Dessuten har jordens gjennomsnittstemperatur steget 0,85 grader siden 1880, skriver forfatterne bak rapporten. Uten nye klimatiltak vil jorden ved slutten av dette århundret kunne bli 3,7-4,8 grader varmere enn i førindustriell tid.

Ifølge rapporten har vi allerede sluppet ut to tredeler av den mengden CO2 som vi kan slippe ut. Dersom vi skal nå togradersmålet, må vi handle raskt før muligheten forsvinner, understreket lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri.

- For å ha en god sjanse til å holde oss under 2 grader, og til en håndterlig pris, må karbonutslippene våre reduseres med 40-70 prosent mellom 2010 og 2050, sa han.

Norges klimamål

Regjeringen er i gang med å jobbe fram det norske klimamålet. Alle land skal ha meldt inn til FN om hvilke mål de har satt seg innen første kvartal neste år.

Klimarapporten viser alvoret og viktigheten av å omstille seg til lavutslippssamfunnet, mener klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

- Vi må planlegge Norge bedre. Blant annet må vi redusere transportbehovene, bo tettere og bidra til at industrien vår produserer mer klimavennlige produkter med lavere energiforbruk, sier hun.

Miljøstiftelsen Bellona mener Norge må ta det største ansvaret for å redusere klimautslippene.

- Vi blir verken fattige eller arbeidsledige i overgangen til et lavutslippssamfunn, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

En veiviser

Rapporten er ment som en overbyggende samlerapport, og tanken er at den skal fungere som et vitenskapelig kompass for verdens ledere når de samles i Paris neste høst for å meisle ut en ny klimaavtale for årene etter 2020.

- Den understreker den dramatiske situasjonen, og vil nok være med å forsterke den politiske innsatsen til alle landene, sier direktør Elise Hambro i Miljødirektoratet.

Forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan S. Fuglestvedt, er én av ekspertene som har arbeidet med rapporten.

- Det vitenskapelige grunnlaget for klimapolitikk er ytterligere styrket. Rapporten gir oversikten over mulighetene vi har til å tilpasse oss og til å redusere utslippene. Den gir et solid grunnlag for framtidige valg, sier han. (NTB)

FNs klimarapport

«Climate Change 2014», utgitt av FNs klimapanel (IPCC), sammenfatter den nyeste kunnskapen om klimaet på Jorden og den globale oppvarmingen.

Alle de tre siste tiårene har satt rekord som det varmeste siden 1850.

Gjennomsnittstemperaturen på Jorden har steget med 0,85 grader siden 1880.

I perioden 2016-2035 steg temperaturen på Jorden med stor sannsynlighet med 03,-0,7 grader.

Utbredelsen av havis i Arktis er fra 1979 til 2012 blitt mellom 3,5 og 4,1 prosent mindre hvert tiende år. Arktis bli helt uten sommerhavis i 2050.

Kilde: Ritzau/»Climate Change 2014»/NTB

Mer fra Dagsavisen