Annonse
Syriske flyktninger ser opp på et politihelikopter som sirkulerer over dem på grensen mellom Serbia og Ungarn. Motstanden mot å hjelpe mennesker på flukt er særlig stor i flere østeuropeiske land. FOTO: DARKO BANDIC/NTB SCANPIX

Flyktninger: uønsket

Viljen i Europa til å ta imot tusener av asylsøkere som søker beskyttelse, blir nå satt på en stor prøve. Svaret fra øst er et rungende nei.

Annonse
Verden

 

GABCIKOVO (Dagsavisen): – Folk her er redde dem. Jeg er også redd. Mange her frykter at flyktningene er terrorister og at de kommer til å lage bråk og ufred.

Viseborgermester Arpad Meszaros rister på hodet for å vise at han er enig med de drøyt 5.000 innbyggerne i den lille landsbyen Gabcikovo i Slovakia. For tre uker siden sa han og hele 97 prosent av folket her nei til å ta imot flyktninger da de arrangerte folkeavstemning.

Motstanden mot å ta imot asylsøkere er stor i mange land i Sentral- og Øst-Europa, land med knapt noen innvandring fra før. I forrige uke gikk myndighetene i EU-landet Slovakia ut og sa at de kunne strekke seg til å ta imot 200 av Europas titusentall asylsøkere. Så lenge de er kristne.

LES OGSÅ: Oslo tar imot færre flyktninger

Sier nei

Det skjer mens tusener av flyktninger krysser Balkan og Middelhavet og vandrer inn i Europa – hver eneste dag.

Torsdag ble over 70 flyktninger funnet døde i en lastebil rett over grensen mellom Ungarn og Østerrike. Den store økningen i asylsøkere de siste månedene gjør at det knaker i fugene i Europa. Tyskland alene venter å ta imot hele 800.000 flyktninger i år. Sammen med Sverige har Tyskland tatt 43 prosent av alle asylsøkere, ifølge tall fra FN.

Men i øst er svaret på flyktningkrisen et rungende nei.

En kilometer unna det lille rådhuset i Gabcikovo renner Donau med Ungarn på den andre siden. På vei dit, passerer man flere store boligblokker som en gang i tida huset studenter. Deretter var de bolig for flyktninger fra krigene i det tidligere Jugoslavia. Nå kan de nedslitte blokkene igjen bli tatt i bruk, for å avlaste Østerrike og den stappfulle flyktningleiren Traiskirchen, der mange må sove på gatene.

Men det er dette Gabcikovo har sagt nei til i en egen folkeavstemning.

– Jeg stemte nei. Jeg liker ikke disse folkene, og jeg kjenner ingen som stemte ja, forteller 21 år gamle Balazs Kosa som står utenfor de tomme blokkene.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Bred motstand

Fremmedskepsis og fremmedfrykt, noen ganger ispedd nasjonalisme, fascisme og rasisme, gjør motstanden så stor i disse delene av Sentral-Europa.

Den tsjekkiske presidenten, Milos Zeman, har gitt de mange nye asylsøkerne klar beskjed: «Ingen har invitert dere hit.» En Facebook-gruppe som heter «Vi vil ikke ha islam i Tsjekkia» har nå 137.000 følgere – og et opprop til parlamentet, signert av over 140.000 mennesker, tar til orde for at landet helt bør stenges for innvandrere. I Bratislava, hovedstaden i Slovakia, deltok nylig 6.000 mennesker i en demonstrasjon mot asylsøkere, med høyreekstreme bannere og ytringer som «Heng flyktningene og forræderne i regjeringen».

I Ungarn understreker statsminister Viktor Orbán og hans høyrepopulistiske Fidesz-regjering faren for terrorister blant asylsøkere og flyktninger.

– Det er klart at vi ikke klarer å skille ut fiendtlige terrorister i disse store mengdene, sa Orban tidligere i sommer – og la til at «Europa fortsatt skal tilhøre europeere».

Ungarn brukte sist onsdag tåregass mot flyktninger og sier de nå vurderer å sette inn hæren ved grensen til Serbia, der landet allerede patruljerer med store politistyrker og har bygd et høyt piggtrådgjerde for å holde flyktningene ute. Foreløpig uten suksess.

LES OGSÅ: Syriske flyktninger presser mot Europas porter

Kun 100 til Polen

Makedonia og Serbia har begynt å busse flyktninger gjennom sine land – slik at de raskt kan komme seg videre og ikke bli. Polen, et av Europas største land med 38 millioner innbyggere og en betydelig økonomi, har tatt mange flyktninger fra Ukraina, men har ifølge FNs høykommissær for flyktninger bare sagt ja til å ta imot beskjedne 100 syriske flyktninger fra 2016 til 2020.

– Polen har aldri hatt en seriøs offentlig debatt om flyktninger. Ingen har noen gang forsøkt å forklare det polske folk at en av de moralske og formelle forpliktelsene til et EU-land er å hjelpe de som søker tilflukt eller er forfulgt, sier Weronika Rokicka i Amnesty International Polska til avisen Gazeta Wyborcza.

LES OGSÅ: Turistene fra helvete

«Hverdagsrasisme»

Universitetslektor Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo følger Balkan og Sentral-Europa tett. Hun kaller holdningene mange har for «hverdagsrasisme» og mener en viktig forklaring er at landene har liten erfaring med innvandrere.

– Folk fra andre land og kulturer og med andre språk, er helt fjernt og svært fremmed for mange i Sentral-Europa. De tror mørkhudede er farlige og de har en forestilling om at mange muslimer er terrorister. De er redde og engstelige for det de oppfatter som annerledes enn dem selv. Dessuten har den nasjonale identiteten i stor grad blitt bygget rundt etnisitet, og i det ligger det noe ekskluderende. De frykter dessuten at migranter blir værende i landet og tar fra dem jobbene, mener Sarfi.

I Gabcikovo er viseborgermester Arpad Meszaros helt uenig i at motstanden mot å ta imot flyktninger er rasistisk motivert eller usolidarisk:

– Nei. Vi har hatt jugoslaviske flyktninger her i mange år. Og Slovakia og Ungarn har tatt imot mange flyktninger de siste månedene. Vi har ikke noe imot asylsøkere, men vi vil helst ikke ha dem her. Vi vil bare være i fred.

 

Annonse