Verden

Flykter fra tønnebombene

Midt i massakrene, bombardementene og skytingen i Aleppo sto syrere som ville demonstrere og protestere mot volden. Men hvem hører dem? Nå er mer enn åtte millioner syrere på flukt.

Bilde 1 av 2

JAFFA (Dagsavisen) De sto på to rader, kanskje var de ikke mer enn 20 stykker, voksne og barn, og alle holdt egne plakater i hendene.

– Stans tønnebombene, sto det på en plakat. En tønnebombe er en tønne som regimet fyller med sprengstoff og så slipper over sivile nabolag. Bare i Aleppo er over 2.500 mennesker blitt drept av slike tønnebomber det siste året.

Kanskje det mest bemerkelsesverdige ved demonstrasjonen i forrige uke var at den i det hele tatt ble holdt. For hvem bryr seg om demonstrantene? Regimet i Syria? Regjeringene i Vesten? Kanskje demonstrasjonen bare et forsøk på å ivareta et snev av menneskelighet i en ellers inhuman periode.

Protesten fant sted i den østlige delen av Aleppo, som kontrolleres av opprørerne. Så en kan heller ikke utelukke at demonstrasjonen var del av en mediekampanje iscenesatt av grupper som ikke er mindre brutale enn president Bashar Assads menn.

– Målet med protesten er å begrense massakrene som regimet begår mot sivile, sier Firas Haritani, som leder denne nye kampanjen som går under navnet «Å reise seg for dem som er blitt værende». Mer enn åtte millioner syrere er i dag på flukt, den største flyktningkatastrofen siden den andre verdenskrigen.

LES OGSÅ MAREN SÆBØ: Krigen mot historien

Informasjonsmangel

Haritani hadde snakket med nettstedet Syria Direct, som ble opprettet i 2013 kun med det formål å frambringe pålitelig informasjon fra et område som blir stadig mer uoversiktlig. Stadig færre våger seg inn. Store deler av Syria er i ferd med å bli et journalistisk svart hull, ettersom lite pålitelig informasjon kommer ut av mange av regionene, spesielt områdene kontrollert av IS, den islamske staten.

Syria Direct, som ledes av syrere, forsøker å kompensere for mangelen på tilstedeværende journalister ved å bygge et nettverk av lokale kontakter rundt omkring i landet. I forrige uke for eksempel, avslørte Syria Direct at en rakett hadde slått ned i kystbyen Latakia. Dette var en stor og overraskende nyhet ettersom det trolig vil være dit, til alawittenes forsterkede høyborg, at president Assad, en alawitt, vil flykte skulle Damaskus falle.

I forrige uke inntok ekstremistene i IS oldtidsbyen Palmyra, kjent for sine flotte romerske ruiner. Også herfra har informasjonen vært sparsom. Men i løpet av kort tid kom rapporter om at lik lå strødd i gatene, og at de ekstreme islamistene hadde henrettet opp til 400 mennesker i byen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Regisserte drap

Nå forsøker såkalte borgerjournalister, lokale aktivister, inne i byen å gi et mer detaljert bilde av volden. Blant annet skal rundt 15 menn ha blitt dratt opp på scenen i det gamle romerske amfiteateret i Palmyra, og drept med kaldt blod mens tilskuere så på. Alt mens kameraene til IS rullet. Verden kan nok en gang gjøre seg klar til en velregissert video fra ekstremistene.

– De ble skutt, IS brukte ikke kniver på dem, forteller en mann som ble kalt Naser al-Thaer, som ifølge Syria Direct så henrettelsene. Al-Thaer benekter andre rapporter som sier at sivile i byen ble tvunget til å se på henrettelsene.

– Rundt 100 mennesker så på henrettelsene, halvparten sivile, halvparten IS-folk. De sivile kom av egen fri vilje kun fordi de var nysgjerrige. Hvis IS hadde tvunget dem, ville hele amfiteateret vært fullpakket, forteller han.

Det gamle amfiteateret ble bygget i det andre århundret, og var del av en romersk handelsby med innbyggere fra vidt kulturer som i de dager levde side om side. Blant innbyggerne var arameere, amoriter, jøder, grekere og arabere.

Inntil den blodige borgerkrigen startet i 2011, var dette samme amfiteateret også scene for den årlige kulturfestivalen i Palmyra. Folkedans og kamelkappløp var populære på stedet. Men regimet som styrte før IS kom til stedet, kan ikke beskrives som kulturelskende: Rett utenfor Palmyra lå det lokale fengslet til president Assad, kjent og beryktet over hele Syria for sin tortur og brutalitet. På åttitallet under et tidligere opprør mot Assad-familiens styre, ble flere hundre innsatte massakrert i kaldt blod. I forrige uke sprengte IS fengslet i luften.

Og mens Palmyra for to tusen år siden var en flerkulturell by, flykter i dag minoritetene, inkludert de kristne, fra hele Syria, nettopp av frykt for de ekstreme islamistene. Før opprøret mot Assad startet i 2011 var ikke de kristne på noen måte en marginal minoritet: Over 10 prosent av befolkningen i Syria da var kristne. Men nå flykter folk.

– Det finnes ikke lenger noe trygt sted i Syria, sier den lokale patriarken Gregorios, som tilhører det største kirkesamfunnet i Syria, det greskortodokse.

LES OGSÅ: Kjemiske våpen tilbake i Syria

Mer fra Dagsavisen