Verden

Flere enn 400 millioner latinamerikanere til valg i år

To av tre latinamerikanere velger ny president i år. Resultatet i Brasil og Mexico vil få stor betydning for resten av regionen.

– Dette er et viktig valgår først og fremst fordi det er knyttet så stor usikkerhet til utfallet i de to største landene, Brasil og Mexico, sier førsteamanuensis i Latin-Amerika-studier Leiv Marsteintredet fra Universitetet i Bergen.

I både Brasil og Mexico ligger det an til maktskifte. De sittende presidentene, Michel Temer i Brasil og Enrique Peña Nieto i Mexico, har gjort seg ekstremt upopulære. Peña Nieto tar ikke gjenvalg i valget i Mexico 1. juli, mens det fortsatt er usikkert om Temer vil stille som presidentkandidat i Brasil 7. oktober. Begge blir utfordret fra ytterkantene.

Les også: – Først når de rike manglet vann til bassengene og annet forbruk, ble vannkrisen virkelig et tema

Utfordrer status quo

I Mexico tyder det meste på at venstrekandidaten Andrés Manuel López Obrador blir ny president. Han blir beskrevet som radikal og sammenlignes med Hugo Chávez av motstanderne, i virkeligheten ligger han ikke så langt til venstre, men om han får gjennomført det han nå lover så vil det nok likevel bli bråk, mener Marsteintredet.

Venstresidas Andres Manuel Lopez Obrador er storfavoritt til å ta over presidentmakten i Mexico 1. juli.

Venstresidas Andres Manuel Lopez Obrador er storfavoritt til å ta over presidentmakten i Mexico 1. juli. Foto: NTB Scanpix

Obrador har allerede kommet i konflikt med Mexicos rikeste mann, Carlos Slim, over løftet om å stanse utbyggingen av en ny flyplass i Mexico by på grunn av mye korrupsjon.

I Brasil er det populisten Jair Bolsonaro fra ytre høyre som nå ligger best an, så lenge tidligere sosialistpresident Luiz Inácio Lula da Silva blir nektet å stille. Lula leder klart på meningsmålingene, til tross for at han sitter fengslet for korrupsjon.

– I begge de to største demokratiene utfordrer sentrale kandidater status quo. Både Obrador i Mexico og Bolsonaro i Brasil kan bli sett på som protestkandidater, sier Marsteintredet.

Jair Bolsonaro  har tidligere uttalt seg svært positivt om Brasils militærdiktatur. Her poserer han med soldater i São Paulo.

Jair Bolsonaro har tidligere uttalt seg svært positivt om Brasils militærdiktatur. Her poserer han med soldater i São Paulo. Foto: NTB Scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Anti-korrupsjon

Tilfeldigheter gjør at store deler av Latin-Amerika går til valg i år. De viktigste valgene skjer i Venezuela 20. mai, Colombia 27. mai, Mexico 1. juli og Brasil 7. oktober (se under). Det handler om mer enn 400 millioner mennesker i bare disse landene.

I tillegg har det allerede vært presidentvalg i Costa Rica og Paraguay, i tillegg til presidentskiftet på Cuba som skjedde uten at folket hadde noe de skulle ha sagt. Både i Costa Rica og Paraguay valgte velgerne kontinuitet.

Det er mye som skiller landene og valgene, likevel finnes det noen fellestrekk. Å tolke valgene langs en tradisjonell høyre-venstre akse blir feil, mener Christopher Sabatini, Latin-Amerika-ekspert ved Columbia Universitet i New York.

– Det er mer sannsynlig at vi vil se et folkelig opprør mot korrupsjon, sa han til avisen The Guardian.

Korrupsjon er et gammelt problem i Latin-Amerika, det nye er at det nå får større konsekvenser og fører til at politikere faktisk må gå. Problemet med korrupsjonsoppvasken er at de i stor grad brukes som et politisk våpen, sier Leiv Marsteintredet. Opposisjonen bruker korrupsjonsskandaler til å kaste sittende politikere, mens de ofte er like skitne selv.

Les også: Mørke skyer i veien for varig fred i Colombia

Populisme

I Brasil finnes det nå knapt noen toppolitikere som ikke er involvert i store korrupsjonsskandaler. Den sittende presidenten Temer er under etterforskning, tidligere president Dilma Rousseff ble avsatt i en riksrettssak, mens ekspresident Lula som er storfavoritt til å vinne valget, sitter fengslet for korrupsjon. I tillegg er flere hundre andre toppolitikere enten fengslet eller under etterforskning.

– Det er positivt at korrupsjon aksepteres i mindre grad enn før, samtidig bidrar disse sakene til å svekke tilliten til politikerne og det demokratiske systemet. Svekket tillit nører opp under ønsket om en outsider som kan komme inn og rydde opp, sier Marsteintredet.

Samtidig er det ikke nytt at populister står sterkt i Latin-Amerika. Da Donald Trump ble valgt til president i USA, nikket Latin-Amerika-kjennere gjenkjennende.

– En rik kjendis som kommer inn utenfra og lover å endre og fikse alt, har vi sett mange ganger før i Latin-Amerika, med veldig dårlig resultat, sier Marsteintredet.

Les også: Da Magda Rubio bestemte seg for å stille til valg, fikk hun beskjeden: «Trekk deg eller bli drept» (DA+)

De viktigste valgene i Latin-Amerika

Venezuela 20. mai

Hovedstad: Caracas
Innbyggere: 31 millioner

Presidentvalget i Venezuela regnes ikke som fritt og rettferdig. Alt tyder på at sittende president Nicolás Maduro kommer til å sørge for å bli sittende. Både EU, USA og de fleste latinamerikanske naboland har sagt at de ikke kommer til å anerkjenne resultatet. Valget er utsatt flere ganger fordi opposisjonen boikotter valget, sentrale opposisjonskandidater er blitt nektet å stille. Venezuela har et av verdens største oljereserver og kunne vært et rikt land, i stedet befinner landet seg i dyp økonomisk krise med hyperinflasjon, matmangel og enorm fattigdom. Om lag to millioner har flyktet fra landet. Den viktigste utfordreren til Maduro er den tidligere guvernøren Henri Falcón som har bakgrunn fra tidligere president Hugo Chávez’ krets. Falcon er kanskje mer populær enn Maduro, men han har små sjanser siden opposisjonen boikotter valget. Valgdeltakelsen er ventet å bli svært lav. Det er også planlagt regional- og lokalvalg i Venezuela 20. mai.

Valget i Venezuela 20. mai blir udemokratisk. President Nicolás Maduro blir etter alt å dømme    sittende med makten, mens opposisjonen både boikotter og er blitt nektet å stille.

President Nicolás Maduro blir etter alt å dømme sittende med makten, mens opposisjonen både boikotter og er blitt nektet å stille. Foto: NTB scanpix

Colombia 27. mai

Hovedstad: Bogotá
Innbyggere: 48 millioner

Den sittende presidenten Juan Manuel Santos går av. Høyresidens Iván Duque er den heteste kandidaten til å overta, han støttes av den tidligere presidenten Alvaro Uribe. Colombia gjennomførte parlamentsvalg 11. mars og høyrepartiene gjorde det sterkt, men fikk ikke flertall. Den største stridssaken er fredsavtalen med FARC fra 2016. Høyresiden med ekspresident Uribe i spissen, er kritisk og mener FARC har fått for mye makt. FARC stiller i år for første gang som politisk parti og er gjennom fredsavtalen sikret ti seter i parlamentet. Den tidligere geriljagruppa fikk kun om lag 0,30 prosent av stemmene i parlamentsvalget.

Mexico 1. juli

Hovedstad: Mexico by
Innbyggere: 128 millioner

Mexicanerne skal velge både ny president, nytt parlament og nye regionale og lokale politikere. Den upopulære sittende presidenten Enrique Peña Nieto stiller ikke til gjenvalg og alt tyder på at det er venstresidas kandidat Andres Manuel Lopez Obrador som vil vinne. Obrador lover å fjerne korrupsjonen, få slutt på volden og stå opp mot angrepene fra USA og president Trump. Han regnes som en outsiderkandidat, men var en populær ordfører i Mexico by for ti år siden. Sikkerhetssituasjonen er en av de aller viktigste politiske sakene. De mektige narkokartellene blander seg inn i valget og flere lokale kandidater er blitt drept.

Brasil 7. oktober

Hovedstad: Brasília
Innbyggere: 207 millioner

Brasil skal velge president, senatorer og regionale guvernører. Sittende president Michel Temer, som fikk makten da Dilma Rousseff måtte gå av i en omstridt riksrettssak, er selv blitt ekstremt upopulær på grunn av korrupsjonsanklager. Venstresidas tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva er favoritt til å ta over, men han sitter fengslet for korrupsjon og det er svært usikkert om han får stille i presidentvalget. Støttespillerne hans mener saken er politisk motivert. Ytre høyrekandidaten Jair Bolsonaro ligger best an hvis Lula ikke får stille. Han presenterer seg selv som «anti-Lula», er uttalt homofob og mener Brasils militærdiktatur var gode tider. Det er utvilsomt Brasils storstilte korrupsjonsoppvask de siste årene som for alvor vil preget årets valg.

Kilder: The Guardian, Financial Times, NTB, Leiv Marsteinstredet

Mer fra Dagsavisen