Verden

Flere barn i kamp i Syria

Unge gutter blir bortført og tvunget til krigsdeltakelse i Syria. De brukes som blodgivere, fangevoktere og våpenbærere, men blir også drept i kamp. Nødhjelpen til Syria må sikre beskyttelse av barna, sier forsker.

Bilde 1 av 3

I midten av mars har krigen i Syria vart i fem år. Den krever flere ofre hver dag og farligst er det for barna.

På giverkonferansen i London denne uka advarte flere humanitære organisasjoner at Syria risikerer å miste en hel generasjon. Barn blir drept i angrep mot skoler og lekeplasser, og krigen fører til at 2,8 millioner barn ikke får gått på skole. Mange barn har ikke vært en eneste dag på skolen de siste fem årene, ifølge Redd Barna.

Samtidig øker også antallet barn som rekrutteres til direkte krigsdeltakelse og blir drept på slagmarken. Det har fått Unicefs sjef for Midtøsten, Peter Salama, til å rope alarm:

– Tidligere har barn over 16 vært involvert i militæret utenfor kamphandlinger, men vi ser et helt annet mønster nå. Det er en av de farligste utviklingen i Syria, sa Salam på et møte i forkant av den store giverkonferansen i London denne uka, ifølge avisen The Guardian.

LES OGSÅ: Norge lover 10 Syria-milliarder

Barn under 15

Flere hundre barn skal ha blitt vervet til Syria-krigen i fjor og 400 ble drept, noen av dem i kamper, ifølge Unicef-sjefen.

De fleste av barna er nå under 15 år og tvunget til å delta ved frontlinjen.

Seniorforsker Tone Sommerfelt ved Forskningsstiftelsen Fafo har forsket på rekruttering av syriske barn til krigsdeltakelse. Hun sier det er vanskelig å anslå hvor mange som deltar aktivt i krigen fordi det er så farlig å samle inn data på dette. Det finnes likevel flere studier som dokumenterer bruk av barnesoldater. En rapport fra Human Rights Watch i 2014 viser at det særlig er utbredt hos opprørsgruppene i Syria, i tillegg til terrorgruppene IS og al-Nusra.

Det syriske regimet står også bak grufulle overgrep mot barn, som drap, lemlestelser og tortur, men det ser ut som at de sjeldnere benytter barn til aktiv krigsdeltakelse, sier Sommerfelt.

I starten av krigen vervet unge gutter seg frivillig til å slåss for opprørsgruppene som kjempet mot Assads regime, som Free Syrian Army. Men etter hvert som krigen har vokst har rekrutteringen oftere skjedd under tvang.

– IS har åpenbart drevet tvangsrekruttering og også bortføringer. Barn ned i 15 årsalderen er sendt til kamper ved fronten, de er brukt som blodgivere eller de er satt til å holde vakt i fangeleirer og til å utøve vold, sier Sommerfelt.

Hun understreker at all bruk av barn i krig er ulovlig etter internasjonal lov, uavhengig av om barnet deltar frivillig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sårbare gutter

For mange unge gutter i Syria-krigen er flukt deres eneste mulighet til å slippe unna krigsdeltakelse. Gutter er mer direkte utsatt for krigen, forklarer Sommerfelt og viser til studier som viser at gutter oftere blir skutt og drept, mens jenter lever beskyttede liv innendørs.

– Gutter er mer sårbare for væpnede trefninger og kamper, sier hun.

Men selv gutter som har greid å flykte fra kampene er ikke sikre. Mye av rekrutteringen til krig skjer i leirene og flyktningmiljøene i Syrias naboland. Da Sommerfelt besøkte syriske flyktninger i leiren Zaatari og byer nord i Jordan, møtte hun unge gutter som fortalte om fedre og brødre som kjempet i krigen og hvor fortvilende det var ikke å kunne bidra selv.

– Jeg møtte gutter under 10 år som ville reise tilbake til Syria for å redde familien sin. Jeg tror det sitter en dårlig samvittighet i gutter som fører til selvverving til krigen. De gjør det ikke fordi de ikke har noe bedre å drive med, men ut av dyp fortvilelse og desperasjon, sier hun.

LES OGSÅ: Dobbelt straffet i Syria

Rekordmye penger

På giverkonferansen i London torsdag ble verdenssamfunnet enige om å gi rundt 51 milliarder kroner (nesten 6 milliarder dollar) til Syria-krigens ofre i år. Aldri før er så mye penger samlet inn på en dag til en enkelt krise. Norge er blant de største bidragsyterne med 2,4 milliarder kroner.

Mye av pengene som er samlet inn skal gå til skolegang for Syrias barn. I tillegg må nødhjelpspengene sørge for å sikre beskyttelse, sier forsker Sommerfelt. Hun er redd for at den tunge vektleggingen av utdanning setter behovet for beskyttelse i andre rekke.

– Det er lettere å dokumentere hvor mange barn som har fått skolegang enn hvor mange barn som er reddet fra å bli barnesoldat, men kravene om effektivitet må ikke føre til at vi ikke greier å beskytte barna, sier hun.

Jo lengre krigen varer, desto vanskeligere blir det for familiene selv å passe på barna. At situasjonen for barn og kvinner er blitt vanskeligere er tydelig i den dramatiske økningen i antallet kvinner og barn på flukt til Europa det siste halve året. Mens kun én av ti flyktninger til Europa var barn i juni i fjor, er nå mer enn tre av ti barn, ifølge tall fra UNICEF.

– Når kriger trekker ut i tid blir familiegrupper som har vært på flukt lenge ofte splittet opp. Noen må reise videre for å skaffe inntekter. Resultatet kan bli at det blir vanskeligere å passe på barna, noen blir overlatt alene, sier Fafo-forsker Tone Sommerfelt.

LES OGSÅ: – IS tømmer Syria for kristne

Mer fra Dagsavisen