Verden

Finner sammen mot handel

Presidentvalget i 2016 kan bety slutten for den nyliberale epoken, sier professor Alan Cafruny. I begge partier er motstanden stor mot nye internasjonale handelsavtaler.

NEW YORK (Dagsavisen): USAs to største partier har gått fra å være forkjempere for internasjonale handelsavtaler, til å vende frihandel ryggen. Det er i hvert fall budskapet fra partienes to landsmøter, og kandidatenes valgkampbesøk i Midtvesten.

– Den har vært en katastrofe. Vi vil enten reforhandle den eller forkaste den, har Donald Trump, republikanernes presidentkandidat, sagt om NAFTA, frihandelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada.

Om frihandelsavtalen har skadet eller hjulpet den amerikanske økonomien kommer an på hvem du snakker med. Økonomer flest peker på høyere økonomisk vekst og investeringer i årene etter frihandelsavtalen trådte i kraft. Samtidig er millioner av fabrikkjobber forsvunnet fra USA de siste tiårene, mens lønningene er presset ned. Hardest rammet er det såkalte rustbeltet i Midtvesten, der Donald Trump har gjort seg populær med sine løfter om å reforhandle kontroversielle handelsavtaler og bringe jobber tilbake til USA.

Les også: Her avgjøres kampen om Det hvite hus

Samlet mot TPP

Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton har ikke sagt hun vil reversere NAFTA, som ble forhandlet fram under ektemannen Bill Clintons tid som president.

Hun har derimot, etter sterkt press fra venstresiden i det demokratiske partiet, sagt nei til TPP-avtalen, som omhandler USA og elleve andre land, hvis hun blir president. Avtalen vil bli verdens største regionale handelsavtale, og omhandle rundt 40 prosent av verdenshandelen.

På landsmøtene til begge partiene var motstanden sterk mot TPP, som president Barack Obamas har jobbet hardt for. Det viser et tydelig skille fra bare få år siden, da begge partiene hadde frihandelavtaler som helt sentrale i sin økonomiske politikk.

– Det vil aldri bli det samme igjen. Verken republikanere eller demokratier vil noen sinne igjen være uforbeholdene forkjempere for handel, sier senator og demokrat Chuck Schumer til The New York Times.

Nobelprisvinner i økonomi og professor på Columbia university i New York, kaller TPP-avtalen «den verste handelsavtalen på flere tiår». Han peker særlig på investeringsreglene, som svekker klima- og miljøreguleringer og mat- og helsereguleringer, i tillegg til en svært omstridt utenomrettslig tvistemekanisme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Obama vil forsøke

Årets presidentvalg viser at handelspolitikken har ført til en krise for både demokratene og republikanerne, sier Alan Cafruny ved Hamilton College til Dagsavisen. Han sier måten finanskrisen i 2008 ble løst på er en av årsakene til den nå økende motstanden mot frihandelsavtaler og globalisering.

– Krisen ble løst i de store bankenes favør både i og utenfor USA. Ulikhet, fattigdom og sosial ustabilitet har økt betraktelig. Det er derfor ikke overraskende at sinne og frustrasjon på begge sider av Atlanterhavet har gitt nasjonapopulistiske politikere som bruker mange av de samme argumentene, sier Cunfry.

Han tror den økte motstanden mot internasjonale frihandelsavtaler, økt nasjonalisme i Europa, og lavere global vekst er tegn på begynnelsen på slutten på den nyliberale epoken, der privatisering, de-regulering og internasjonal handel sto sterkt.

Mens det er motstanden mot avtalen med Asia og Oceania som får mest oppmerksomhet i USA, fortsetter forhandlingene om handels-og investeringsavtalen TTIP, mellom USA og Europa, som før.

Det er bred motstand mot avtalen i Europa, der millioner av mennesker har demonstrert mot avtalen de frykter vil føre til større makt til multilaterale selskaper og lavere mat- og helsestandarder.

Som handelspartner med EU, vil Norge også måtte forholde seg til avtalen mellom USA og EU, men Norge er ingen offisielle deltaker i forhandlingene.

Les også: Hillary knuste glasstaket

Mer fra Dagsavisen