India har flere fattige enn noe annet land. FOTO: AMIT DAVE/NTB SCANPIX

Færre fattige og mindre sult

TUSENÅRSMÅLENE: Det har blitt færre fattige og mindre kronisk sult, ifølge FN, som gir organisasjonens tusenårsmål mye av æren. Men det er langt fra så enkelt, sier utviklingseksperter.

På vei mot 2015 er FNs skryteliste lang. Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom har for lengst blitt halvert, mens 2,3 milliarder mennesker nå har tilgang til rent vann. 90 prosent av barn i utviklingsland går nå på skole, og det tidligere store gapet mellom gutter og jenters utdanning har aldri vært mindre, ifølge FNs egen rapport om tusenårsmålene, som ble lansert i verdensorganisasjonens hovedkvarter i New York i går.

Et av de viktigste framskrittene er tilgangen til rent vann, noe 2,3 milliarder flere mennesker har nå enn i 1990.

- Tusenårsmålene har sørget for grunnleggende endringer i folks liv, sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon i en erklæring.

Men det er slett ikke så enkelt, sier Malcom Langford, forsker ved Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

FNs medlemsland ble enige om de mye omtalte tusenårsmålene på tampen av tusenårsskiftet, for å samle innsatsen for å bekjempe fattigdom. Siden da har debatten rast i bistandsmiljøene om målene i det hele tatt har noen virkning, og mange har kritisert dem for å være apolitiske.

 

Langt igjen

Uansett hvem som kan ta æren for framskrittene i fattigdomsbekjempelse, har målene vært viktige for å definere agendaen i den internasjonale bistandsbransjen, sier Langford og trekker særlig fram den økte oppmerksomheten rundt mødredødelighet. Nylig gjorde menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International mødrehelse til et tema, noe Langford gir tusenårsmålene æren for.

Mødredødeligheten i verden har gått ned med 45 prosent fra 1990 til 2013. Fortsatt dør 300.000 kvinner i forbindelse med fødsel hvert år.

Ifølge FN er var det i fjor 700 ­millioner færre mennesker som levde i fattigdom enn det var i 1990. Malcolm Langford tror ikke verden kunne vist til lignende tall hvis det ikke var for den høye økonomiske veksten blant annet i Kina og i India. Først og fremst har tusenårsmålene bidratt til å mobilisere mer penger til bistand, sier Langford, og trekker fram Storbritannia, som for første gang nå bruker 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på bistand.

 

Saudi-Arabia foran

Tradisjonelt sett har de nordiske landene vært blant statene i verden som gir mest penger til utvikling og nødhjelp. Den posisjonen er nå truet av flere land i Midtøsten, og med 1,25 prosent er Saudi-Arabia nå staten som bruker mest penger over bistandsbudsjettet.

Malcolm Langford trekker fram tre viktige forbedringer: Færre ekstreme fattige, færre tilfeller av Hiv og Aids og økt tilgang til rent vann. De mest skuffende områdene er det store omfanget av sult, fortsatt dårlige sanitære forhold og lite forbedring når det gjelder klimaendringer.

Benedicte Bull, professor ved Senter for Utvikling og Miljø, sier det er positivt at verden har klart å samle seg om noen viktige mål.

- Det har først og fremst vært viktig for å samle donorer og for å sikre fokus på sosiale formål i mange fattige land. Det er en grunnleggende enighet om at utdanning og helse er viktig. Den var ikke der for 15 år siden, sier Bull til Dagsavisen.

Nå samles verdens ledere for å ­definere nye mål som skal ta over etter at tusenårsmålene går ut i 2015. Denne gangen skal målene gjelde alle land, ikke bare den fattige delen av verden, og bærekraft er et av hovedelementene. Et av de store temaene er økonomisk ulikhet, ikke bare mellom land men også innad.

Leder for programvirksomhet i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin, håper de underliggende årsakene til fattigdom får mer oppmerksomhet når nye mål skal defineres.

- Det er veldig viktig at vi får inn fordeling og mål som omhandler demokrati og deltakelse, sier Westhrin til Dagsavisen, og formulerer noe av ­kritikken mot tusenårsmålene: At de ikke tar tak i årsakene til fattigdom, men retter oppmerksomheten mot symptomene.

 

Økt ulikhet

- Så lenge folk lever i fattigdom, vil det være problemer med helse og analfabetisme. Det er viktig å ta tak i årsakene. Samtidig snakker vi mye om omfordeling mellom land. Men mange av verdens fattige bor i land med voldsom vekst.

Westhrin håper den norske regjeringen vil sette kampen mot ulikhet høyt på agendaen internasjonalt.

- Med en sterk velferdsstat og lav ulikhet, har de ­nordiske landene har en spesiell mulighet til å løfte spørsmål som handler om fordeling, sier Westhrin.

Nå har vel ikke den sittende regjeringen trukket mindre ulikhet fram som sin kampsak?

- Vi jobber for at de skal gjøre det, og tror det er mulig for dem å løfte det perspektivet.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no