Farlig strategi i Persiabukta

JAFFA (Dagsavisen): Teheran erklærte i går at de vil gjenoppta produksjonen ved tungtvannsanlegget i Arak vest i landet. Skrittet vil videre undergrave atomavtalen Iran inngikk med Vesten i 2015, en avtale USAs president Donald Trump skrinla i fjor før han så innførte nye sanksjoner mot Iran.

Både Iran og USA går nå en farlig balansegang, en strategi basert på et håp om at den andre siden ikke vil ha krig. Men spørsmålet er hva som vil skje hvis for eksempel oljetankene fortsetter å bli angrepet i Hormouz-stredet. Krigsplanene er trolig for lengst klare, advarer en ekspert. Begge sider vet også allerede hva som skal angripes først, skulle en krig bryte ut.

– Det er helt garantert at USA har sine bombemål i Iran klare. Hvis en lytter til Bolton og hans menn, høres det nesten ut som om de vil ha en krig, sier David Roberts ved King’s College i London, ekspert på nettopp Persiabukta.

John Bolton er Trumps innflytelsesrike sikkerhetsrådgiver.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Farlig

Sett fra Irans side, jo lengre de nye amerikanske sanksjonene fortsetter, jo større er sjansene for en krig.

– For skulle sanksjonene fortsette å lamme Iran slik de gjør i dag, vil «prisen» for en krig, relativt sett, falle, sier Roberts til Dagsavisen.

Et alternativ som nå vurderes for å garantere verdens oljetilførsel er en internasjonal marinestyrke, basert på blant annet britiske skip i samarbeid med skip fra arabiske land. En lang rekke kriger preger imidlertid Midtøsten allerede, blant annet i Syria, i Libya og i Jemen, og nettopp uteblivelsen av klare militære vinnere på slagmarken bør ses som en vekker, advarer en ekspert.

– Jeg må si at det ikke er en god idé å basere seg på militærstyrkene fra Gulf-statene. Hvis krigføringen i Jemen er en pekepinn, vil jeg si at den militære styrken ikke er særlig imponerende, sier Guney Yildiz, en ekspert på Midtøsten, til Dagsavisen.

En krig mellom USA og Iran vil ikke kun lamme verdens energimarkeder, siden en fjerdedel av all oljeeksport passerer gjennom det smale Hormouz-stredet utenfor Iran. For å forstå hvor omfattende en krig vil kunne bli, må en trekke linjer til selv Alaska og Argentina.

Ifølge Roberts, vil valget av bombemålene i seg selv inkludere et signal til motparten.

– USA har trolig lagt en plan som inkluderer en gradvis eskalering for å øke presset kontinuerlig, sier Roberts. Men USAs bombardering i nabolandet Irak på nittitallet og i IS-hovedstaden Raqqa i Syria i 2017 viste at Washington ikke kviet seg for å bombe sivile mål.

Når det gjelder Iran, er mulighetene av en helt annen kategori. I 1983, for eksempel, bombet pro-iranske libanesere USAs ambassade i Beirut og drepte 63 mennesker. Iran benektet enhver involvering, men beskjeden var klar. I 1994 ble et jødisk kultursenter i Buenos Aires bombet, 85 mennesker ble drept, og Iran er antatt å ha stått bak angrepet. Så skulle en krig bryte ut, kan store deler av verden være mulig slagmark.

Langt mer forutsigbart, derimot, er at skulle det bli krig, vil Israel bli angrepet. Hizbollah-geriljaen i Libanon sa i forrige uke at deres styrker er klare til kamp, og venter kun på grønt lys fra Iran.

– Vi er det letteste målet når en skal angripe USA i Midtøsten, sier Thamar Eilan Gindin, en forsker på Iran i Israel.

Og nettopp i helgen gjennomførte Israel en test i Alaska av et nytt rakettsystem som skal kunne skyte ned langdistanseraketter utenfor jordens atmosfære.

– I dag har Israel evne til å skyte ned alle raketter som skulle komme fra Iran eller andre steder, sa statsminister Benjamin Netanyahu i går.

Men forskeren Eilan Gindin er oppriktig bekymret for et rakettregn mot hennes nærområde, og er ikke sikker på at president Trumps politikk vil føre fram og ende med en bedre atomavtale enn den som kollapser i disse dager.

– Da atomavtalen ble inngått i 2015, sa Iran at dette hadde inkludert en «heroisk fleksibilitet» fra deres side. De var «fleksible» for å redde nasjonen, ble det sagt. Men nå føler mange at Trump tråkker på dem. Iranere flest rakk ikke engang å føle at en opphevelse av sanksjonene førte til bedre liv, men nå føler de at alt er blitt verre, forteller hun til Dagsavisen.

Les også: Iransk leder truer USA

Regimet styrket

Denne gangen er det ikke regimet som blir bebreidet av folk flest.

– Iranere skylder på Trump nå. Folk har helt klart mindre penger, deres lokale valuta faller i kurs, og man ser flere og flere lete etter mat i søppelkassene. Men det er USA man skylder på, sier hun, og peker på noe som ofte er blitt oversett i utlandet.

I de senere årene har en sett bølger av demonstrasjoner mot regimet i Iran ettersom frustrasjonen med undertrykkelsen og korrupsjonen er gjennomgripende. Men nå, derimot, siden de nye sanksjonene begynte, har protestene praktisk talt forsvunnet, sier hun.

– Det er ikke bare slik at folk må konsentrere seg om å overleve, få mat på bordet. Men når presset kommer utenfra på denne måten, samler man seg rundt flagget, og i dette tilfellet, regimet, sier hun.