Verden

Farlig høyt innslag av rasisme i Israel

En tredjedel av Israels jøder vil ta fra arabere stemmeretten i Israel. For Ayat Mahanshne (27), palestiner med israelsk statsborgerskap, begynner rasismen idet hun går ut av døra.

JAFFA (Dagsavisen): - Jøder flest ser ikke meg, de ser bare terroristen, forteller tobarnsmoren Mahanshne.

Hun sier at mistenkeliggjøring og rasisme er en del av hennes dagligliv.

- Hvis jeg går inn i et kjøpesenter, vil noen alltid sjekke ID-papirene mine. Hvis jeg skal inn i et regjeringskontor, blir jeg sjekket mer enn andre, sier hun.

Vi møtes inne i undertøysbutikken hennes, som ligger ved Jerusalem-bulevarden, hovedgata i Jaffa. Utenfor fortsetter det iltre bylivet, jøder og arabere passerer raskt forbi. Mahanshne sier at det er vanskelig å være muslim med håret tildekket i Israel.

- En gang sa en vakt til meg at han trodde jeg var terrorist. Jeg ble så sint. Og jeg svarte at hadde jeg vært terrorist, ville jeg i hvert fall ikke ha sprengt meg i filler for en som deg, forteller hun.

Utbredt rasisme

I går offentliggjorde den israelske avisen Haaretz en meningsmåling som avdekket at 59 prosent av jødene vil at staten skal gi dem fordeler framfor den palestinske minoriteten. En tredjedel av Israels jøder ønsker å ta fra arabere stemmeretten i Israel.

- Her dreier det seg ikke lenger om folk i utlandet som kritiserer oss. Her ser vi hvordan israelere selv åpent, skamløst og uten skyldfølelse definerer seg som nasjonalistiske rasister, skriver Gideon Levy, journalisten som brakte meningsmålingen.

Ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført av en gruppe fredsaktivister tilknyttet Tel Aviv-universitetet, er rasismen mest utbredt blant ultraortodokse jøder. Deretter kommer jødene tilknyttet bosettingsprosjektet på den okkuperte Vestbredden. På tredjeplass kom immigrantene fra det tidligere Sovjetunionen. Blant sekulære jøder var rasismen langt mindre utbredt.

Turbulent historie

I hovedgata i Jaffa i går fortsatte livet likevel slik det har vært om enn ikke i alltid, men i litt over 60 år. Før Israel ble opprettet i 1948, da palestinerne ennå var i majoritet, het hovedgaten King George-gaten, og området var kontrollert av britene. Den tyrkiske guvernøren bygde livsåren i 1915, rett før det osmanske riket kollapset.

Litt sør for Mahanshnes undertøysbutikk gjør en gruppe religiøse muslimer seg klare til helligdagen eid al-adha, som begynner fredag. Moskeen blir vasket og renpusset. Men så, på den andre siden av veien, høres plutselig rockemusikk som må komme fra enorme høyttalere. I Jaffa, som ligger ved Middelhavskysten, dreier dagliglivet seg mindre om sameksistens og mer om parallelleksistens - folk lever side om side.

Musikken kommer fra Jaffas høyskole, der et israelsk band holder konsert midt på dagen. Hadar Levi, en 25-årig psykologistudent, er saktens enig i at rasismen i Israel er utbredt.

- Det er trist. Men det hele dreier seg om frykt. Vår historie viser at vi ikke alltid kan vite hvem det er som står foran oss, sier hun.

Regjeringens ansvar

Men Michael Even, som er aktiv i en jødisk-arabisk sameksistensgruppe, protesterer.

- Regjeringen her har lenge forsøkt å gjøre oss jøder mer patriotiske, nasjonalistiske. Og arabere her får dårligere skolegang og kan vanskeligere komme seg ut av fattigdommen. Dette skaper en avgrunn, sier han.

Michael tror at rasismen også får storpolitiske implikasjoner, ettersom færre mennesker kanskje bryr seg om fredsløsninger med palestinerne. Men dette, sier Avraham Diskin, en statsviter ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, er feil.

- Det har lenge vært stabil støtte til en fredsløsning med palestinerne. Mer enn 70 prosent av befolkningen er for en tostatsløsning. Det er riktig at det er rasisme her. Det er trist, og det kan ikke unnskyldes, men vi må vite hvorfor. Og det er fordi vi har hatt 100 år med krig og ustanselige trusler om å kaste jødene på sjøen, sier han til Dagsavisen.

Neste generasjon

Professor Diskin avviser også anklagene om at Israel er en apartheidstat og forteller at han selv nylig var innlagt på et israelsk sykehus i Jerusalem, der legen som behandlet ham var palestiner fra Ramallah.

- Jeg er redd det kanskje ikke blir fred i min tid og at vi må vente til den neste generasjonen. Men jeg forsøker nå å lære meg arabisk på fritida, sier professoren, som ble født i Jerusalem ett år før staten Israel ble opprettet.

I mellomtida fortsetter det israelske rockebandet - som tilfeldigvis kaller seg nettopp Den siste generasjonen - å blåse musikken sin gjennom Jaffas gater.

- Er vi bare født på en båt som flyter meningsløst på havet, synger guttene.

Så kommer det heller uvanlige og lite rockete refrenget, spesielt for et komplisert sted som Jaffa:

- Slutt å synes synd på deg selv. Gå ut og bli den du vil!

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen