Farene lurer i palasset

JAFFA (Dagsavisen): Forsvinningen av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi har skapt et politisk jordskjelv som ingen ennå kan forutse utfallet av. Og den avgjørende scenen er maktkampen mellom prinsene i al-Saudi-familien.

En av dem som kjenner intrigene i det lukkede kongeriket best, er norsk og basert i Washington.

– Vil al-Saud familien dytte ut pappaen, Kong Salman, og med det sette en strek for sønnen, kronprins Mohammad bin Salman? Det er det etterretningsorganisasjoner i hele verden forsøker å forstå nå, sier Midtøsten-analytikeren Sigurd Neubauer.

Neubauer tror Khashoggi, som var en venn av ham, ble drept ved en feiltakelse.

– De skulle trolig bedøve ham for så å bringe ham tilbake til Saudi-Arabia. Så ble det en overdose, og alt gikk feil, sier han til Dagsavisen.

Les også: Trump lover å straffe Saudi-Arabia hardt, om de står bak drap på journalist

Fiender

Det er den 33 år gamle Mohammad bin Salman som i virkeligheten styrer Saudi-Arabia, siden hans far Kong Salman er ansett som ute av stand til å fungere. Men MbS, som kronprinsen er kjent som, har utallige fiender i de saudiarabiske palassene, spesielt etter at han i fjor stengte over 100 prinser og milliardærer inne i et luksushotell, og ikke lot dem slippe ut før de betalte milliarder av dollar i løsepenger.

Hvis noen i kongefamilien skulle forsøke et palasskupp, vil trolig den 59 år gamle og mektige prins Nayef være en nøkkelperson. Prins Nayef, som tidligere også var innenriksminister, var ventet å skulle arve makten etter Kong Salman, men så ble han uventet satt til side, og tvunget til å sverge lojalitet til den unge kongesønnen.

– Det var først etter at prins Nayef ble utmanøvrert at MbS kunne ta over. Spørsmålet nå er hvem det er som kan ta grep. Ingen utenforstående vet egentlig hva som skjer på innsiden av kongefamilien, forteller Neubauer.

Dette i seg selv er en farlig situasjon siden politisk ustabilitet i det sunnimuslimske oljeproduserende landet vil kunne føre til en energikrise for resten av verden.

Allerede under Den arabiske våren i 2011 så en tilløp til opptøyer i Saudi-Arabia, men kun i de sjiamuslimske områdene nordøst i landet. Det oljerike regimet slo hardt ned på alle protestene, men tilbød også økte økonomisk goder til saudiarabere for å dempe gemyttene.

– For kongefamilien er ikke saudiarabere borgere i vestlig forstand. De er undersåtter, sier Neubauer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen opposisjon

Det finnes ingen åpen opposisjon i Saudi-Arabia, og pressefrihet eksisterer ikke. Skulle noen våge å starte et opprør, vil kaos og uforutsigbarhet trolig herske, siden ingen andre politiske krefter er rede til å overta. En annen fare etter Khashoggis forsvinning er at kronprinsens grandiose reformplaner vil gå i vasken. MbS planla økonomiske reformer for å gjøre landet mindre avhengig av oljen. Men Khashoggis forsvinning, og før det kidnappingen av milliardærene, har skapt skepsis blant vestlige forretningsledere. En rekke investorer, som Richard Branson fra Storbritannia, trakk seg nylig fra en større konferanse i Saudi-Arabia som følge av Khashoggi-affæren. Saudi-Arabia var også ment å spille en nøkkelrolle i fredsplanen for israelerne og palestinerne som USAs president Donald Trump skulle legge fram.

Kronprinsens image i Vesten er nå svekket. Både i Washington og i London blir han sarkastisk beskrevet som «gutteprinsen».

– Han er ingen reformist. Han er en gal guttekonge som styrer sitt land som en uforsvarlig bilist høy på makten som oljepengene har gitt ham, tvitret i helgen Karen Attiah, sjefen til Khashoggi i Washington Post.

Ifølge en ny teori skal Tyrkia, der Khashoggi forsvant, aktivt søke et maktskifte i Saudi-Arabia, og Ankara skal ha løslatt en lenge anholdt amerikansk pastor, Andrew Brunson, for å overbevise Trump om å trekke sin støtte til kronprinsen. Uten amerikansk støtte, vil kronprinsens posisjon innad i kongefamilien være i reel fare.

Les også: Ingen bryr seg om å finne den forsvunnede journalisten Khashoggi (Dagsavisen+)

Renommé

– Nå dreier det seg jo om noe større enn kronprinsen, og det er Saudi-Arabias rykte og renomme i det internasjonale samfunnet, forteller Neubauer.

Likevel sier det noe om internasjonal politikk at det ble bortføringen og det eventuelle drapet på en journalist som skapte denne reaksjonen, og ikke krigen i nabolandet Jemen, der MbS de siste årene har gjort tre millioner hjemløse og brakt titusener ut i hungersnød.

– Nå er vel drapet av Jamal lett å begripe, mens krigen i Jemen er mer statistikk og langt mer komplisert, sier professor David Roberts fra Kings College i London, også han en venn av Khashoggi og ekspert på Gulf-landene.

– Jeg har aldri helt forstått hvorfor folk forventer at internasjonale affærer skal være «rettferdige». Livet er ikke rettferdig, sier Roberts.

Khashoggi-affæren splitter også Midtøsten. En saudiarabisk journalist sendte i helgen Dagsavisen en lang liste med navn på diplomater som siden 1988 er blitt drept, bortført eller skadet i Tyrkia, og formålet er å signalisere at andre enn Saudi-Arabia, kanskje Tyrkia selv, kan stå bak Khashoggi-affæren. Listen inkluderer et bombeangrep mot USAs ambassade i 2013 og drapet på den russiske ambassadøren i 2016.

Hussain Abdul-Hussein, en velrenommert libanesisk journalist, kom med dette stikket til europeiske land som har ytret kritikk etter Khashoggi-affæren.

– Alle de som tror at vi kan snakke rasjonelt med Irans ayatollaer burde forholde seg stille når det gjelder Khashoggi, skrev han i en Facebook-post.

Les også: Apple Watch kan løse forsvinningsgåten