Får valuta for pengene

NEW YORK (Dagsavisen): Det finnes en nøkkel som åpner alle dører i Washington DC: Nok penger. Pengeinnsamlingen til det som kommer til å bli historiens dyreste valgkamp, er i full gang. Og det koster, både for enkeltpersoner og selskaper, å få plass ved den neste presidentens bord. Hvis du donerer 300.000 kroner til Mitt Romney får du VIP-status på Republikanernes konvensjon i august, i tillegg til en invitasjon til en samling hos president Mitt Romney - hvis han blir valgt. Har du ikke fullt så god råd, kan 60.000 kroner gi deg muligheten til å ta et bilde med Romney, og kanskje veksle noen ord. Er du en demokrat med stinn lommebok, står president Barack Obamas dør så godt som åpen. For dem som i løpet av de siste fire årene har gitt Barack Obama 600.000 kroner eller mer, har tre fjerdedeler vært på besøk i Det hvite hus, ifølge New York Times.

Ny rekord

Valgkampen har så vidt begynt, men både Barack Obama og Mitt Romney, som etter alle solemerker blir republikanernes presidentkandidat, satser høyt på å vinne kampen om donorene. Begge sider sier de satser på å samle inn en milliard dollar, nesten seks milliarder norske kroner i kampen for å vinne Det hvite hus. Det er konservative beregninger: Ifølge Center For Responsive Politics, kan pengebruken i årets president- og kongressvalg nå seks milliarder dollar, nesten 35 milliarder norske kroner. Det er 700 millioner dollar mer enn ved valget for fire år siden, sier Sheila Krumholz ved Center for Responsive Politics.

Lønner seg

Professor Russel Crook ved Universitetet i Tennessee har forsket på hva selskaper som bruker penger på lobbying og valgkampbidrag får igjen for innsatsen. Han sier selskapene som oftest ser resultater av bidragene og at mindre selskaper får mer valuta for pengene enn store. Industrier som er strengt regulert er de som bruker mest penger på å påvirke politikere.

- Hvis du betaler får du være med å utforme reglene. Hvor mye makt du kan kjøpe deg, avhenger av situasjonen. Det er forbundet med en viss risiko, men som oftest får de valuta for pengene, sier Crook til Dagsavisen.

Han minner om at mange politikere har enorm makt. Å komme nærmere og å påvirke denne makten er like viktig for selskapets resultater som tilgang til strategiske ressurser eller menneskelig kapital, viser Crooks forskning.

Leder

Det er Barack Obama som leder innsamlingsracet, til tross for at han ennå ikke har noen formell konkurrent. Fordi en sittende president har større sjanse til å vinne enn en motstander, er det også lettere for Barack Obama å samle inn penger.

- En sittende president tiltrekker seg lettere dollar. Han har mer makt nå, samtidig som sjansene for at han skal bli gjenvalgt alltid er store, sier Russell.

Penger er folk

En høyesterettsavgjørelse i 2010 tok vekk de fleste reguleringer og tak på valgkampdonasjoner og åpnet for såkalte super PACs, politiske handlingskomiteer som kan samle inn ubegrensede mengder penger på vegne av kandidatene. Professor Crook er ikke begeistret over rollen penger spiller i amerikansk politikk, og sier flere selskaper også er skeptiske til utviklingen.

- Høyesterett har definert penger som ytringsfrihet. Det betyr at du kan kjøpe deg innflytelse. Hvis du ikke har penger, har du ingen stemme, med mindre du kan organisere en massiv grasrotkampanje, sukker Crook.

Ikke alt

Tobe Berkovitz, professor i kommunikasjon ved Boston Universitet, sier penger er mye - men ikke alt i amerikansk politikk.

- Penger er ekstremt viktig. Det er avgjørende for mengden TV-reklamer, organisasjon på bakken og kvaliteten på hele valgkampmaskinen. Men det er ikke alt, sier Berkovitz til Dagsavisen.

Han regner med at både Mitt Romney og Barack Obama kommer til å samle inn så mye penger at det ikke nødvendigvis blir den med høyest budsjett som vinner.

Obama, som har mistet flere store sponsorer, har samlet inn store mengder mindre donasjoner de siste månedene. 58 prosent av donasjonene i mars var bidrag mindre enn 200 dollar, rundt 1200 norske kroner.

- Hvor mye må du donere for å sikre deg innflytelse i Washington?

- Det finnes nok ingen prislapp. La oss bare si mye, sier Berkovitz.

heidit@dagsavisen.no