Nyheter

EUs straffereaksjoner rammer EU

KRIM: Drapet på en ukrainsk offiser har ført konflikten på Krim inn i en militær fase, mener landets statsminister. Hvis EU svarer med sanksjoner, kan EU selv bli skadelidende.

Den ukrainske offiseren ble drept under et angrep mot en militærbase i Simferopol i går. I tillegg ble en annen soldat såret, opplyser en talsmann for det ukrainske forsvaret.

Drapet er det første av sitt slag siden prorussiske styrker overtok kontrollen på Krim-halvøya i februar, ifølge BBC News.

Talsmannen for det ukrainske forsvaret beskriver angriperne som «ukjente styrker med fullt utstyr og med ansiktene tildekket», melder NTB.

Likevel nølte ikke Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk med å utpeke russerne som de ansvarlige.

- I dag begynte russiske soldater å skyte på ukrainske soldater. Dette er en krigsforbrytelse, sa han i et krisemøte for regjeringen.

I går kveld fikk ukrainske soldater beskjed om at de fra nå av har lov til bruke sine våpen til å «forsvare og beskytte livene til ukrainske soldater», melder NTB.

- Hvis russiske soldater også går inn i de østlige delene av Ukraina, vil det oppstå en potensielt farlig situasjon med trefninger som kan komme ut av kontroll, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NTB.

Putin møtt med jubel

Angrepet i Simferopol skjedde få timer etter at Russlands president Vladimir Putin undertegnet traktaten som innebærer at Russland annekterer Krim, i strid med Ukrainas vilje og til tross for Europa og USAs sterke fordømmelse.

- I folks hjerter og sinn har Krim alltid vært og vil for alltid forbli en udelelig del av Russland, sa Putin til vill applaus og stor jubel da han talte til den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen.

Spørsmålet er nå hvordan EU vil reagere på Russlands siste offensiv i Ukraina-konflikten. Unionens mektigste statsleder, Tysklands Angela Merkel, har vært usedvanlig hard i språkbruken og lovet at EU skjerper sanksjonene om ikke Russland endrer kurs.

- Det er vanskelig å spå hvordan dette vil utvikle seg, men Merkel har vært veldig frampå og varslet harde mottiltak mot Russland. Det gjør hun ikke om hun ikke mener det. EU og Tyskland har hittil vært samstemte i å trappe opp sanksjonene, sier Robin Allers.

Han er selv tysk og forsker på europeisk sikkerhetspolitikk ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Både EU og USA innførte mandag innreiseforbud for 21 russiske og ukrainske politikere og militære som har vært involvert i den russiske intervensjonen på Krim, i tillegg til å fryse de utenlandske kontoene deres.

I går bestemte G8-landene seg for å suspendere Russland fra gruppa, mens Storbritannia stanser alt militært samarbeid med Russland. Frankrike varsler at de kan komme til å utsette de omstridte planene om å selge avanserte militærskip til Russland.

I morgen møtes EUs regjeringssjefer for å legge en plan for opptrappingen av sanksjonene. Tøffere økonomiske sanksjoner mot russiske energiselskaper og banker kan være aktuelt.

Den britiske politikeren Malcolm Rifkind fra De konservative mener EUs reaksjon så langt har vært «patetisk», og at unionen må gå hardere til verks med økonomiske straffereaksjoner. Også andre er av samme oppfatning.

Russisk hevn

Men nye sanksjoner kan få store konsekvenser for EU-landene. Moskva har allerede varslet, og gjentok i går, at de europeiske sanksjonene vil bli gjengjeldt.

Særlig er tyske firmaer tungt involvert i Russland. Mer enn 6.000 tyske firmaer er registrert der og 300.000 arbeidsplasser er direkte knyttet til den russiske handelen. Flere frykter nå at fabrikker og eiendommer kan bli beslaglagt og bankkontoer frosset.

For å unngå tap har tyske firmaer allerede bestemt seg for å stoppe leveransene til sine russiske fabrikker, ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Det store tyske energiselskapet RWE varslet i helgen av de selger sin russiske avdeling til en verdi av 42 milliarder kroner.

Når EU-lederne skal diskutere nye sanksjoner, må de også ta sin store avhengighet av russisk gass i betraktning. Om lag en tredel av Europas gassimport kommer fra Russland. Flere østeuropeiske land dekker nesten hele sitt energibehov med russisk gass. Også større land som Tyskland trenger Russland. Om lag 35 prosent av gassen tyskerne importerer er russisk.

Tyskerne er blitt mer avhengig av gassimport etter at myndighetene vedtok den store energiomleggingen kalt «Energiewende», som blant annet innebærer å fase ut landets atomenergi. I 2011 utvidet Merkel energisamarbeidet med Putin ved å åpne Den nordeuropeiske gassledningen, som går direkte mellom Tyskland og Russland gjennom Østersjøen.

- I framtida vil vi ikke være i stand til å stå imot aggressive skritt fra Russland om så mange europeiske land er avhengige av russisk gass, sier Polens statsminister Donald Tusk.

Polen importerer selv om lag 70 prosent av sin gass fra Russland, men myndighetene der satser stort på atomkraftverk.

EU utsetter nå samarbeidet om enda en gassledning mellom Russland og EU - Den sørlige gassledningen.

Angela Merkel har forsøkt å tone ned konsekvensene av en økonomisk konflikt med russerne. Den bilaterale handelen med Russland til en verdi av 630 milliarder kroner, er ikke mye større enn den bilaterale handelen med langt mindre Tsjekkia (498 mrd. kr), understreket hun før helgen. En av Merkels nære rådgivere, Elmar Brok, understreker at økonomiske reaksjoner vil ramme Russland mer enn Europa.

- Om hele Europa slutter å importere olje og gass fra Russland vil Russland gå konkurs. Vi vil det ikke, men vi er ikke så økonomisk maktesløse som noen kan tro, sier Brok, ifølge nettstedet EUObserver.

Forholdet til Russland er allerede så skadet, mener forsker Robin Allers ved IFS, at en eskalering av konflikten ikke nødvendigvis skremmer tyskerne.

- Putin og Russland har allerede gjort seg selv til en upålitelig partner for Europa. I Tyskland er det mange næringslivsledere som gir sin støtte til regjeringen og videre sanksjoner. Selv om det vil bety økonomisk tap for dem, mener de at det som har skjedd på Kriomer så alvorlig at det må komme reaksjoner, sier Allers.

verden@dagsavisen.no

Dette kan Vesten svare med

Hvilke sanksjoner har Vesten svart med så langt?

EU og USA innfører reiserestriksjoner og fryser kontoene til navngitte personer. EU rammer 21 personer i Russland og på Krim-halvøya, USA rammer elleve russere og ukrainske ledere. På begges liste står Krims statsminister Sergej Aksionov og lederen i den selverklærte nasjonalforsamlingen på Krim, Vladimir Konstantinov. På EUs liste står Sevastopols borgermester Aleksej Tsjalov og den folkevalgte russeren Sergej Mironov. På USAs liste står også Putin-rådgiverne Vladislav Surkov og Sergej Glasjev og den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin.

Tidligere har EU og USA stanset samtaler med Russland om nærmere økonomisk samarbeid med Russland, og forberedelser til G8-møtet i Sotsji.

I går stanset Storbritannia alt militært samarbeid med Russland.

Hvilke andre sanksjoner kan komme?

EUs liste over personer som kan straffes inkluderer mer enn 100 personer. Foreløpig innbefatter den bare politikere og byråkrater. Det kan komme på tale også å ramme rike russiske forretningsfolk med eiendommer og materielle interesser i EU. En rekke russere har betydelige interesser i Vesten, blant annet er mange av dem sterkt representert i London og Paris. Å utestenge russere fra Londons finanssentrum City of London er en mulighet.

Frankrike vurderer å stanse en kontrakt med Russland, der Frankrike bygger hangarskip som skal selges til Russland. To er planlagt levert i år. Men dette vil kun stanses om andre EU-land innfører egne sanksjoner, for eksempel britisk utestengning av russere fra Londons finanssentrum, sa Frankrikes utenriksminister i går.

Hva annet kan man gjøre?

Man kan isolere Russland ved å stenge landet ute fra internasjonale organisasjoner som WTO, Det internasjonale pengefondet eller IMF. Utestengning av G8 diskuteres. Men det er økonomiske sanksjoner som vil ramme hardest, for eksempel gjennom stans av russisk gass til Europa. EU er Russlands største handelspartner.

Vil ikke Vest-Europa også rammes?

Jo, for eksempel kan gassprisene kan øke som følge av redusert import fra Russland, og ramme borgere i land som er mest avhengig av russisk gass, som Italia, Tyskland og Østerrike. Avvikling av russiske bankforbindelser vil også ramme Europa. Ulike sanksjoner vil ramme ulikt i de forskjellige land, og EU har 28 medlemsland som skal bli enige.

Russland vil dessuten også innføre direkte motsanksjoner. En fullskala handelskrig er en situasjon ingen er tjent med.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Kilder: The Financial Times, The Economist, BBC, NTB

Mer fra Dagsavisen