Europa strammer grepet

– Vi ser at EU, i tillegg til å finne gode løsninger for flyktningene som kommer, nå også legger mer vekt på å få på plass en mer effektiv retur av migranter som ikke har krav på asyl samt å få til gode avtaler med transittland for å forhindre mange i å komme inn, sier EU-forsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

LES OGSÅ: Syriske flyktninger presser mot Europas porter

Nye rekorder

Tre millioner mennesker migranter og flyktninger ventes fra i år til og med utgangen av 2017, ifølge prognoser fra EU-kommisjonen, som venter en topp neste år før det gradvis skal normaliseres igjen.

Mens antallet ankomne til Hellas har nådd rekordhøyder de siste ukene, sliter EU med å få bosatt de 160.000 flyktningene i Hellas og Italia som EU-landene etter langvarig strid har forpliktet seg til å fordele landene imellom: Kun 116 er faktisk blitt utplassert.

86 er flyttet fra Italia, og denne uka ble 30 personer sendt fra Hellas til Luxemburg–det var den første gruppen som er sendt fra Hellas som en del av relokaliseringsavtalen. Avtalen ble inngått for å avlaste mottakslandene Hellas og Italia, men antallet på 160.000 personer er lite i forhold til antallet migranter og flyktninger som faktisk kommer til Europa og forsøker ruten nordover.

LES OGSÅ: Flyktninger: uønsket

Sverige advarer

Samtidig forsøker nå de så langt mest sjenerøse mottakerlandene, Sverige og Tyskland, å dempe trykket. Torsdag inngikk koalisjonspartnerne i Tysklands regjering et forlik der man ble enig om å opprette mellom tre og fem nye sentre som skal huse personer som mest sannsynlig ikke får asyl, slik at disse raskt skal behandles og i mange tilfeller returneres. Det vil i stor grad dreie seg om såkalte økonomiske migranter fra Balkan som ikke har rett på beskyttelse, men også personer fra land utenfor Europa. Dette, sammen med skjerpet kontroll ved ankomstene, skal dempe presset på lokale myndigheter i delstaten Bayern i sør.

Også Sverige signaliserer nå at landet begynner å bli overbelastet. Sverige kan ikke lenger garantere at alle flyktningene som kommer til landet, får tak over hodet, sa migrasjonsminister Morgan Johansson torsdag.

Sverige har mottatt rundt 1.500 asylsøkere daglig i det siste. En grunn er at mottaksforholdene i Tyskland er blitt forverret. Johansson håper budskapet vil bidra til at færre kommer til Sverige for å søke asyl.

– Jeg håper dette har en dempende effekt, sa Johanson.

Pernille Rieker sier man nå ser sterkere forsøk på å sile ut dem som ikke har beskyttelsesbehov.

– Vi har i det siste sett en utvikling der det kommer flere som ikke nødvendigvis har beskyttelsesbehov. Et eksempel er ankomstene til Finnmark fra Russland, der folk som har hatt opphold i Russland likevel flykter til Norge, sier Rieker.

For to uker siden ble elleve sentral- og østeuropeiske land enige om flere tiltak, blant annet at EU i større grad skal bidra til å styrke kontrollen ved Schengens yttergrense i Hellas og Slovenia. Det ble også avtalt å opprette 100.000 mottaksplasser i Hellas og på Vest-Balkan.

– Dette var et uttrykk for at man måtte raskt bli enige om tiltak for å kunne håndtere den prekære situasjonen som er oppstått særlig i grenseområdene, men det vil også være behov med tiltak for at færre av dem som ikke har beskyttelsesbehov reiser til Europa, sier Rieker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Møtes i Tyrkia

Om en uke holder verdens mektigste økonomier, G20-gruppen, toppmøte i Tyrkia. Der vil EU be verdens ledere om å samles om en større global respons til flyktningkrisen.

Vertslandet Tyrkia huser selv to millioner flyktninger og er transittland for de fleste som kommer til Europa. EU har tilbudt Tyrkia økonomisk støtte, lettelser i visumreglene og fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap mot at Tyrkia tar større ansvar for flyktningene og migrantene.

Men Tyrkia ønsker mer. Pernille Rieker antar at EU nå er villig til å gå mye lenger i forhandlinger med Tyrkia enn hva som var tenkelig for kort tid siden.

– Tyrkia vil nok bruke denne situasjonen for det den er verdt, men jeg tror EU er beredt til å forsøke å betale seg ut, men kanskje også imøtekomme Tyrkia på andre måter. Hvis man ikke finner en løsning, kan man risikere stor uro både internt i enkelte europeiske land og mellom EU-landene, sier Rieker.

UNCHRs leder António Guterres minner om at Europa først og fremst må avlaste dem som tar flest slik at de som trenger beskyttelse faktisk får det, og å gi mer penger til flyktninghjelp.

– Det er absolutt essensielt at alle medlemmer i EU følger Tysklands eksempel, sa Guterres torsdag.

LES OGSÅ: Frykter Europas dør lukkes