Europa frykter høsten

12. september ligger an til å bli en spesielt dramatisk dag. For på denne onsdagen skal Tysklands øverste domstol avsi kjennelse for om eurosonens permanente krisefond ESM er i samsvar med den tyske grunnloven. Samme dag går nederlenderne til valg.

Tyskland gir mer penger enn noe annet land til ESM, som er på 500 milliarder euro eller vel 3.725 milliarder kroner. Uten fortsatte tyske bidrag som kan holde fondet velfylt, vil ikke EU kunne beskytte økonomiske problembarn som Italia og Spania.

Skepsis

Nederlenderne er skeptiske til nødhjelpen til Hellas og vil ikke gi grekerne mer penger med mindre Det internasjonale pengefondet (IMF) også øker sin innsats. Valget på ny nederlandsk nasjonalforsamling kan skape økte problemer for arbeidet med ny krisehjelp.

Men krisen er ikke begrenset til forholdsvis små land som Hellas, Portugal og Irland. Nå må EUs ledere også konsentrere seg om Italia, som har eurosonens tredje og verdens åttende største økonomi, og Spania som har den henholdsvis fjerde og tolvte største.

– Eurosonen ser ikke ut til å ha nok midler til å møte utfordringen som oppstår hvis Italia og Spania må be om hjelp. Det er tegn til dommedagsstemning å se blant enkelte europeiske politikere, skriver nyhetsbyrået Reuters.

«Aldri sett maken»

– Jeg har jobbet med EU-saker i nesten 20 år, og jeg har aldri sett maken til dagens tilstander, sier en ikke navngitt diplomat fra et land i eurosonen til Reuters.

– Dette blir svært vanskelig å fikse, og det er langt fra sikkert at vi greier det, tilføyer diplomaten.

– Vi har brukt to år på å pumpe luft inn i redningsflåten, og greid å holde den flytende til tross for lekkasjene. Men nå lekker det så fælt at vi ikke greier å pumpe raskt nok til å holde tritt, fortsetter vedkommende.

Hvis Hellas ikke makter å stabilisere betjeningen av sin statsgjeld, kan landet bli tvunget til å forlate eurosonen. Det blir i så fall et økonomisk jordskjelv, som kan ramme både finansmarkedene og hele det økonomiske samarbeidet i EU.

Siste sjanse?

Politikerne arbeider nå med såkalte siste sjanse-muligheter for å unngå en slik katastrofe. En mulighet er at regjeringene i andre land biter i det sure eplet og svelger en nedskrivning i verdien av lånene de allerede har gitt til Hellas.

Sjeføkonomi Peter Vanden Houte i storbanken ING i Amsterdam tror disse regjeringene kan bli nødt til å godta det han kaller «en hårklipp». Her er det ikke snakk om noen symbolsk stussing av den økonomiske luggen, men om en halvering av lånenes verdi.

Samtidig vokser bekymringene for hva nye harde innstramninger kan føre til i Hellas. Venstrefløyen advarer mot tiltak som vil ramme fattige grekere, og ifølge nyhetsbyrået DPA frykter mange politikere at landet skal bli umulig å regjere.