Verden

Ett selvmord om dagen

I snitt tar en amerikansk soldat eller krigsveteran sitt eget liv hver eneste dag. I Norge vet vi ikke hvor mange som sliter med senskader etter krig.

- Jeg var så flau over meg selv, sier krigsveteran Natasha Young spakt til Huffington Post.

Den 31 år gamle kvinnen er en av et stadig høyere antall amerikanske veteraner som sliter med psykiske problemer og selvmordstanker etter å ha tjenestegjort i Irak og Afghanistan.

Overgangen fra krig til sivilt liv er stor. For Natasha Young, som mistet flere soldatvenner i Irak, var den for stor. Selvmord virket som en befriende løsning på et vanskelig liv før hun fikk hjelp av Veteran Administration.

«Tragisk»

I løpet av de første 155 dagene i 2012, tok 154 krigsveteraner sitt eget liv, ifølge en gjennomgang gjort av nyhetsbyrået AP.

Det er en økning på 18 prosent fra samme periode året før, og langt flere enn antall soldater som ble drept i krigen i Afghanistan på samme tid. Siden 2005 har antall selvmord blant veteraner skutt i været, det samme har antall soldater med posttraumatisk stressyndrom.

Forsvarsminister Leon E. Panetta kaller utviklingen tragisk og bekymringsverdig, og lover å prioritere mental helse på lik linje med fysisk helse i den amerikanske hæren.

USA har over 20 millioner krigsveteraner og et helt annet omfang og system enn Norge. Men også her til lands er behovet for veteranhjelp stort, sier generalsekretær i Thor Lysenstøen i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).

- Det er umulig å forutse hvor mange som vil trenge hjelp. Jeg kan ikke si nå at systemet er godt nok, det vil vi ikke vite før om 20 år, sier Lysenstøen, og viser til soldatene som kom hjem etter UNIFIL-operasjonen i Libanon i 1978.

For noen kom problemene etter fem år, for andre tok det ti og 20 år før senvirkningene fra krigen gjorde livet ulevelig.

Forsvaret er nå i full gang med å avvikle det militære engasjementet i Afghanistan. I 2014 skal den siste soldaten reise hjem. Mellom åtte og ti tusen nordmenn har tjenestegjort i den over ti år lange krigen i Afghanistan. De fleste vil klare seg bra, men for noen er krigen langt fra over når de kommer hjem.

- Vi vet ikke hvor stort problemet vil bli, men vi vet at det kommer, sier Lysenstøen om soldatene som nå hentes hjem fra Afghanistan.

Bedre

Han mener tilbudet til soldater som kommer hjem fra krigen nå er langt bedre enn det var. Nå følges soldater opp ett år etter at de er ferdige med tjenesten, og regjeringen har en handlingsplan for veteraner.

- Mye mer er satt i system. Tidligere fikk de oppgjør og reiseregning, og så satt de der da med store spørsmålstegn om hva som egentlig skjedde, sier Lysenstøen.

Det norske forsvaret har ingen statistikk om psykiske senskader eller selvmord, men har satt i gang en undersøkelse der de har sendt ut over 7.000 spørsmål for å få bedre oversikt. Svarene vil bli klare før årsskiftet, sier Forsvarets sjefpsykiater Jon Reichelt.

- Vi er veldig nysgjerrig på tallene. Når en sender unge kvinner og menn ut i krig, er det viktig at opinionen og politikerne får vite hvordan det går, sier Reichelt til Dagsavisen.

Tallene for USA er stygge, medgir Reichelt, som tror situasjonen er annerledes her til lands.

Lærer av USA

- Jeg håper i hvert fall det. Norge er annerledes både kulturelt og økonomisk, for eksempel når det gjelder tilgang på skytevåpen, sier Reichelt, som registrerer en veldig bekymring blant sine amerikanske kolleger når det kommer til de høye selvmordstallene blant soldater og veteraner.

USA har hatt over 2,4 millioner soldater ute i Irak og Afghanistan. Nesten 250.000 av dem har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom. Mørketallene er store.

Jon Reichelt tror USAs store behov for soldater gjør at de er mindre strenge enn det norske forsvaret er når de rekrutterer.

- Vi er veldig strenge, vi har råd til å være veldig kresne, sier Reichelt, som sier Norge har mye å lære av USA.

- Vi har for eksempel lært at det er veldig belastende å være lenge i krig.

Mens norske utenlandsoppdrag varierer fra åtte uker til seks måneder, er amerikanske soldater ofte utplasserte i ett år av gangen med korte pauser mellom hvert oppdrag. Det tar på både fysisk og mentalt, sier Reichelt.

Forbereder

Han mener den beste måten å forhindre senskader på, er gode forberedelser.

- Det viktigste for å forhindre skader er at folk som sendes ut er så profesjonelle som mulig og så gode i jobben som mulig. Jo mer en kommer hjem med en følelse av å ha lykkes, jo bedre går det etterpå, sier sjefpsykiater Jon Reichelt.

- Gutta er jo så dårlige til å gå til legen. Mange venter og venter og venter, så kommer søvnproblemene og selvmedisinering ofte med alkohol. Så går det gærent. Vi forsøker å spore opp folk som sitter alene, sier Thor Lysenstøen, som selv har vært med i en rekke utenlandsoperasjoner i blant annet Bosnia, Makedonia og Saudi-Arabia.

Siden andre verdenskrig har rundt 100.000 norske soldater tjent utenlands. Rundt halvparten var en del av Tysklandsbrigadene, og var dermed ikke i kamp. Ifølge NVIO har 102 soldater mistet livet i 100 utenlandsoperasjoner fordelt på 40 land.

- Vi vet at det vi gjør får konsekvenser. Vi vet ikke alltid hvor alvorlige konsekvensene blir. For noen vil livet aldri bli det samme. Det er umulig å forutse hvem som får problemer, sier Lysenstøen.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen