Et uvanlig valg i Nord-Afrika

JAFFA (Dagsavisen): Ingen vet egentlig om han en gang er frisk nok til å styre landet, for den 77 år gamle presidenten har tilbrakt mesteparten av det siste året på sykehus. Bouteflika har styrt landet i 15 år. Så da kan en kanskje ikke anklage kyniske velgere som setter spørsmålstegn ved hans siste, plutselige valgløfte: Nye politiske reformer i Algerie.

Siden presidenten ikke selv er i stand til å drive valgkamp, er det hans støttespillere som har jobben med å reise landet rundt for å fremme kandidaturet.

- Vi har problemer med administrasjonen, byråkratiet, rettsvesenet og korrupsjonen, sier Bouteflikas tidligere statsminister Abdelmalek Sellal, og lover bedre dager.

Viktige gassleveranser

Valget i Algerie 17. april er ikke uten betydning i Europa. Det oljerike nordafrikanske landet leverer hele 20 prosent av Vest-Europas gassbehov, en leveranse som raskt kan bli enda viktigere siden Russlands president Vladimir Putin vurderer å begrense gasseksporten gjennom Ukraina.

På tragisk vis har Algerie faktisk på mange måter vært før sin tid i det arabiske Midtøsten. Allerede i 1991 lå et islamistisk parti, den islamske redningsfronten (FIS), an til å vinne valget, hele 15 år før Hamas‘ valgseier i de palestinske selvstyreområdene, og 21 år før Det muslimske brorskapets valgseier i Egypt.

Da det så ut til at islamistene ville vinne den andre valgrunden i Algerie i 1992, svarte imidlertid hæren med å avlyse hele valget, og ta kontroll over landet. Vestlige makter, som også fryktet en islamistisk maktovertakelse, protesterte lavmælt. Men kuppet utløste en mer enn ti år lang og brutal borgerkrig som kan ha kostet opp til 200.000 mennesker livet. Sårene er ennå åpne i Algerie.

Borgerkrig

Så i dag er et av Bouteflikas viktigste valgkampkort at han var med på å ta landet ut av borgerkrigen. Hans andre viktige kort har imidlertid mindre med Algerie å gjøre, og mer med nabolandene rundt: Algerie grenser både til Libya og Tunisia, land som har sett smertefulle omveltninger som følge av Den arabiske våren.

Og mens folk fryktet borgerkrig og kaos også i Algerie, kunne Bouteflika love «stabilitet». Og da statslederne i Tunisia, Egypt og Libya falt som dominobrikker, kunne Algeries president i stedet bruke deler av landets reserver på 200 milliarder dollar til å bedre folks velferd.

At Vesten, eller i det minste USA, nå er bekymret ble likevel klart da USAs utenriksminister John Kerry i forrige uke svingte innom Algerie for å se Bouteflika med egne øyne. Da fikk også «folket» endelig se ham på statlig fjernsyn, en av de få gangene de har sett ham det siste året. Nå hevder hans nærmeste at presidenten også «er i ferd med å få stemmen tilbake, og vil kunne gå selv», et utsagn som var ment å berolige, men som vel så mye skapte bekymring.

Valgfusk

Hans viktigste utfordrer, Ali Benflis, advarer imidlertid mot valgfusk i valget om tre dager. Men Benflis‘ advarsel kunne heller høres mer ut som en trussel, noe regimet så raskt utnyttet. - Valgfusk er haram, ulovlig, sa Benflis til algerisk fjernsyn. Men så la han til. - Fusk er ulovlig, og jeg snakker til dere, provinsguvernører. Dere har familier, tenk på at dere må beskytte dem, sa han. Bouteflikas menn var raskt ute med å kalle Benflis advarsel for «fjernsynsterrorisme».

Skulle Bouteflika mot formodning tape presidentvalget, vil regionen kunne gå mot større ustabilitet enn antatt. Større deler av Nord-Afrika - eller den sørlige delen av Middelhavet - vil da kunne utgjøre et kontinuerlig belte uten klare maktstrukturer, noe som vil medføre kaos. Men dette er en situasjon som helt klart vil fortsette også etter en eventuell valgseier for presidenten: For skulle Bouteflika dø som følge av sin klart svekkede helse, vil landet uansett bli kastet ut i umiddelbar usikkerhet.

roger.hercz@dagsavisen.no