– Et signal til resten av verden

– Dette er et lyspunkt vi trenger i den globale kampen for kvinners rettigheter. Det er revolusjonerende på flere plan, og sender viktige signaler langt utenfor Irlands grenser.

Slik oppsummerer Gro Lindstad, daglig leder i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), beskjeden om at irske borgere skal få stemme i en folkeavstemning om å myke opp abortloven i Irland – den strengeste i hele Europa.

Les også: 30 år i fengsel for dødfødsel

Strengt

Sent mandag kveld bekreftet den irske regjeringen at det skal holdes en folkeavstemning i slutten av mai om det mest splittende og betente politiske spørsmålet i Irland.

– Vi har aborter i Irland, men det foregår utrygt, uregulert og ulovlig, og etter min mening kan vi ikke eksportere våre problemer og importere våre løsninger, sa statsminister Leo Varadkar etter møtet der beslutningen ble truffet.

I dag er abort kun lov i Irland ved fare for kvinnens liv i Irland.

Det er ikke lov ved tilfeller av voldtekt og incest eller andre alvorlige forhold som store misdannelser på fosteret. Dette fører til at irske kvinner drar til private klinikker i Storbritannia for å få utført abort på en trygg måte.

Et grunnlovstillegg fra 1983 fastslår at det skal tas like mye hensyn til det ufødte barnet som til den gravide. Det er dette grunnlovstillegget som skal opp til folkeavstemning. Irske borgere skal stemme over om tillegget skal oppheves eller beholdes. Velgerne vil ikke bli spesifikt spurt om ordlyden i en ny lov, men om å tillate at parlamentet forbereder en ny lov som vil tillate abort opp til 12 uker inn i svangerskapet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flertall for

Det er svært delte meninger om spørsmålet både blant politikere i parlamentet og i samfunnet for øvrig – men for øyeblikket er et flertall av irene for en endring, ifølge en meningsmåling publisert i The Irish Times for få dager siden: 56 prosent av de spurte sier de ønsker å endre grunnloven slik at det kan forberedes en ny lov der abort opp til 12 uker tillates. 29 prosent er imot, mens 15 prosent ikke har bestemt seg.

– Jeg vet at dette vil være en vanskelig avgjørelse for det irske folk, sa statsminister Varadkar, som leder en mindretallskoalisjon.

Regjeringen står samlet bak avgjørelsen om å holde folkeavstemning. Varadkars eget parti, Fine Gael, er imidlertid splittet i spørsmålet, med både forkjempere, motstandere og ubestemte blant parlamentarikerne.

Klart signal

Gro Lindstad og Fokus jobber for kvinners rettigheter over hele verden. Kampen for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og helse står sentralt, men pådriverne for dette har opplevd en rekke tilbakeslag flere steder i verden de siste årene.

Lindstad ramser opp en rekke årsaker til at den irske beslutningen om å holde folkeavstemning er svært betydningsfull:

– For det første er dette viktig fordi Irland er et strengt katolsk land. Det sender et viktig signal ikke bare til den katolske kirken i Irland, men også til den katolske kirken globalt, om at politikken ikke trenger å være sammensydd med kirkens syn, sier Lindstad.

– Det er også et tydelig signal til andre land i EU, som Polen og Ungarn, som i løpet av de siste par årene har gått i en mer konservativ retning i abortspørsmålet. Hvis Irland går i en mer liberal retning har ikke disse landene lenger en alliert i Irland på konservativ side innenfor EU. Det vil også kunne bli brukt av aktivister mot innstramminger i land som Polen og Ungarn, sier Lindstad.

Hun mener endringer i Irland også vil kunne ha konsekvenser for debatten utenfor Europa.

– En endring vil kunne bety at Irland ikke lenger vil sitte i FN og argumentere mot kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Spesielt i USA kan det gi ringvirkninger. USA har mange innbyggere av irsk avstamning, og dette kan slå inn i bevisstheten hos irsk-amerikanere og på lengre sikt skape en mer mangfoldig diskusjon også i USA, tror Lindstad.

Unge mest for

Abortspørsmålet har vært oppe til debatt i flere tiår i Irland. Kampen for en liberalisering av abortloven skjøt for alvor fart etter en tragisk hendelse i 2012, da den indiske kvinnen Savita Halappanavar døde. Hun var syk, men var blitt nektet abort. Året etter ble det lov å ta abort ved fare for kvinnens liv.

I fjor bestemte en tverrpolitisk kommisjon i parlamentet seg for å anbefale å fjerne det omstridte grunnlovstillegget i abortloven som nå skal opp til folkeavstemning.

– At man har kommet fram til dette nå handler om et langvarig arbeid og en bevisstgjøring rundt kvinners rett til å bestemme over egen kropp, sier Gro Lindstad, som også peker på at dette er et klassespørsmål.

– De som har penger drar til private klinikker i England, påpeker hun.

Nå ventes en opphetet og hard kamp de neste månedene, og resultatet er langt fra gitt. Det kan blant annet ha betydning hvem som kommer til stemmelokalene.

Mens 74 prosent av personer under 25 år er for endring, gjelder det bare 36 prosent av personer over 65 år. Tidspunktet for folkeavstemningen vil kunne ha innvirkning på resultatet, og har vært debattert. De som ønsker å endre loven ønsket å ha folkeavstemningen i god tid før sommeren, slik at flest mulig unge mennesker, særlig studenter, er i landet.

Lindstad tror også metoo-debatten vil kunne ha en innvirkning på debatten.

– Metoo har mange ringvirkninger som handler om kvinners kår og rettigheter, og kan slå inn også her, sier Lindstad.

Les også: – Abort er et klassespørsmål

Hard kamp

Dersom det blir flertall i folkeavstemningen for å oppheve grunnlovstillegget, vil det likevel bli en politisk kamp i parlamentet om hvorvidt man skal tillate abort opp til 12 uker. Visestatsminister Simon Coveney er en av dem som støtter å ta bort tillegget, men som ikke vil støtte en ubetinget tilgang til abort opp til 12 uker.

– Staten har et ansvar overfor det ufødte barnet, og det gjelder både før og etter 12 ukerm, sier Coveney ifølge The Irish Times.

Gro Lindstad tror likevel debatten i seg selv vil sette fart på utviklingen.

– Jeg tror på kraften i at når man legger ting på bordet, skjer det noe positivt. Man har tidligere sett ved andre typer folkeavstemninger at det setter i gang holdningsendringer.

Les også: - Barn sendes til opplæringsleirer i sex