Verden

Et land i boom 30 år etter sultkrisen

ETIOPIA: For 30 år siden vekket sultbilder fra Etiopia tidenes hjelpeaksjon blant popstjerner. I dag leder Etiopia an på økonomisk vekst og ut­vikling - men bak fasaden styrer et 
undertrykkende regime.

«Vet de i det hele tatt at det er jul?» sang Bono, David Bowie, George Michael og de andre store britiske popstjernene høsten 1984.

I oktober det året hadde BBC sendt en dokumentar om Etiopia, der en sultkatastrofe hadde bygget seg opp uten særlig oppmerksomhet. Popstjernen Bob Geldof ble grepet av bildene av de sultende, og få uker senere hadde popstjernen samlet landets toppartister til platestudioet. Låten «Do they know it´s Christmas» var ferdig på under 24 timer.

Et annet land

30 år senere er Etiopia et av landene i Afrika med høyest årlig økonomisk vekst - over ti prosent av BNP i gjennomsnitt det siste tiåret.

Skyskraperne popper opp i hovedstaden, det bygges nye gode veier. Landet er et av få land i Afrika som har mulighet til å nå FNs tusenårsmål om bekjempelse av ekstrem fattigdom.

Etiopia har allerede nådd tusenårsmålet om å redusere barnedødelighet med mer enn to tredeler. Ingen andre afrikanske land har redusert mødredødeligheten mer enn Etiopia de siste årene, selv om landet fortsatt ligger lavt på statistikken over mødres kår: på 149. plass. Men landet har beveget seg 16 plasser oppover bare på 15 år.

- Etiopia er et helt annet land enn det var i 1984, sier Norges ambassadør til Etiopia, Andreas Gaarder.

Han påpeker at nettopp sultkatastrofen i 1984 og en tidligere sultkrise ti år før det, har definert veien videre for Etiopia.

- I dag opplever vi et land med en solid økonomisk vekst, og en regjering som er sterkt opptatt av sosial økonomisk utvikling. Sultkatastrofene ble et stigma som man ønsket å gjøre noe med, forteller Gaarder.

Regjeringen følger en vekst- og transformasjonsplan, der man har spesifikke mål om hva man vil oppnå innen økonomisk utvikling.

- Myndighetene bruker blant annet 24 prosent av budsjettet på utdanning, og en vesentlig del går til basishelsetjenster. Landet har gått gjennom en omlegging av økonomien som merkes godt, sier Gaarder på telefon fra Etiopia.

Mindre fare nå

I dag er det mindre fare for en ny omfattende sultkatastrofe i Etiopia, påpeker seniorforsker Lovise Aalen, som har Etiopia som spesialfelt.

- Det er ingen tvil om at det har skjedd veldig mye positivt i Etiopia, spesielt de siste ti årene. Det er ikke resultat av tilfeldigheter - landet har en regjering som er ambisiøs og visjonær, og som tenker effektivitet. Økonomisk er Etiopia blitt en modell for andre afrikanske land, og landet har som mål bli et mellominntektsland innen 2025, sier Aalen, som forsker ved Christian Michelsens Institutt.

Antall millionærer øker raskere i Etiopia enn i noe annet land i Afrika. Men fortsatt lever 40 prosent i fattigdom, og forskjellene øker.

Kari Øyen i Kirkens Nødhjelp sier Etiopia har hatt en rivende utvikling.

- Særlig i de store byene. Likevel er det fremdeles et stykke igjen før landsbygda som helhet har sine basisbehov dekket, sier Øyen, som er ansvarlig for Kirkens Nødhjelps programmer i øst- og sørlige Afrika.

Kari Øyen påpeker at matsikkerheten er langt bedre i Etiopia i dag enn i 1984.

- Landet har bygd en eksportindustri innenfor jordbruk, og også fått til et beredskapssystem på bakken som gjør at mat kan overføres fra områder med overskudd til områder med underskudd. Men landet har fremdeles lite å gå på, og det er fremdeles enkelte områder som må ha hjelp utenfra. Disse er sårbare for blant annet tørke, sier Øyen, som også påpeker at desentraliseringen av makt fra sentralt hold til regionene har hatt en positiv effekt.

Etiopia har gjort flere andre endringer som har vist seg vellykkede.

- Landet har vist vilje til å utvikle egne energikilder, satse på eksportindustri og å legge ut land til internasjonale investorer. Både Kina, India og land i Midtøsten er blant investorene. Men investeringene skjer under sterk statlig kontroll fra Etiopia, sier Lovise Aalen.

Undertrykking

Men bak fasaden av økonomisk framgang styrer et regime som bruker en hard hånd. Pressen knebles, journalister blir arrestert, og menneskerettighetsorganisasjoner har svært tøffe kår.

Regjeringskoalisjonen EPRDF har vært enerådende helt siden 1991.

- Det har gått i negativ retning siden valget i 2005: Da tok opposisjonen en tredel av stemmene. Regjeringen ble tatt på sengen, og ville lukke rommet for alternativ politisk mobilisering, sier Aalen.

Kritikere hevder investorer og vestlige giverland i altfor stor grad ser gjennom fingrene med undertrykkingen på grunn av Etiopias «flinkhet» på andre områder.

- Tankegangen har vært: «Ja, de er autoritære, men de får i alle fall ting til. Vi har ikke råd til å stenge Etiopia ut fra bistand», sier Lovise Aalen, som peker på at Etiopia også er en veldig steil partner som ikke vil bli fortalt hvordan man skal gjøre det.

- Tar det opp

Ambassadør Andreas Gaarder mener Norges brede engasjement i Etiopia nettopp er en inngang til å ta opp kritikkverdige forhold også.

- Det er helt klart betydelige utfordringer knyttet til sivile og politiske rettigheter. Blant annet har man sivilsamfunnsloven som begrenser det sivile samfunnets mulighet til å få finansiering utenfra. Dette er utfordringer som myndighetene innrømmer overfor oss når vi snakker med dem. Det at vi har et bredt engasjement på flere områder her gjør det også mulig for oss å ta opp disse sakene med troverdighet, sier Gaarder.

Han påpeker at Etiopia er et av få land i regionen som er stabilt.

- Land som Somalia og Sør-Sudan er svært ustabile, og med så store utfordringer i nabolandene kan man forstå ønsket om å vektlegge stabilitet i Etiopia, sier Gaarder.

Uroen i regionen gjør at nabolandene fortsatt er svært utsatt for sultkriser. Senest denne uka advarte FNs generalsekretær Ban Ki-moon om en sultkatastrofe i Somalia.

- I Etiopia er derimot landbruksproduksjonen såpass robust nå at man har et overskudd. Etiopia tar imot 700.000 flyktninger fra nabolandene som de brødfør, sier Gaarder.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen