Erdogan undertrykker kritikere for å vinne valget

JERUSALEM (Dagsavisen): Titusener møtte opp på plassen nær Bosporos-stredet i Istanbul for å se sin leder, president Recep Tayyip Erdogan. Han vinket til sine lojale støttespillere, og ropte:

– Ønsker dere en sterk regjering den 24. juni?

De mange titusen svarte unisont «ja!».

– Ønsker dere et sterkt Tyrkia? fortsatte han, og mengden skrek «ja!» nok en gang.

Men etter seksten år ved makten stoler ikke pro-islamistiske Erdogan på velgerne. For å sikre en positiv presse, er titalls journalister kastet i fengsel. Tyrkia er, for andre året på rad, landet med flest journalister i fengsel, etterfulgt av Kina og Egypt.

Les også: Tyskland sa nei, Østerrike sa nei, og Nederland sa nei, men ikke Bosnia

Ufritt

– Valget i Tyrkia er ikke fritt. Uten denne undertrykkelsen av ytringsfriheten, pressen og opposisjonen er det faktisk tvilsomt om Erdogan hadde hatt sjanse til å vinne valget, sier Murat Özbank, en av Tyrkias ledende statsvitere, til Dagsavisen.

Mens praktisk talt alle aviser og fjernsynsstasjoner er lojale til Erdogan, har sosiale medier blitt arenaen der folk uttrykker sine frustrasjoner.

– Hvis du står fram og sier din mening, må du ha mot til å sitte en tid i fengsel, sier Özbank.

Erdogan har brukt de siste årene til å renske bort opposisjonelle røster fra akademia og statsapparatet. Etter det mislykkede kuppforsøket mot ham i 2016, er hundretusener blitt sparket fra jobbene sine. Senest tirsdag ble 129 mennesker arrestert i det som ofte ligner på en politisk heksejakt etter usynlige spøkelser.

Professor Özbank er selv en av dem som betalte prisen. Etter at han underskrev et regjeringskritisk opprop, ble han tvunget fra jobben ved Bilgi-universitetet i Istanbul. For åtte måneder siden ble truslene mot professoren så intense at han dro i eksil, for tida er han i Berlin.

Resultatet av undertrykkingen er at Tyrkia nå tilhører Erdogan. Opposisjonen, ledet av den sekulære Muharrem Ince, klager på at unntakstilstanden som hersker siden 2016 undergraver deres evne til å drive en effektiv valgkampanje. Men sjansene for at Erdogan vil tape valget er minimale.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lite inspirert

Erdogans problem er at han allerede har styrt i seksten år, mange lar seg ikke lenger like lett rive med.

– Hvordan skal Erdogan komme med valgløfter? Hvis noe ikke er bra, så er det jo hans egen regjerings feil, sier Sakir Dincsahin, professor ved Hasan Kalyoncu universitetet i Istanbul.

Utenfor den uferdige Camlica-moskeen i Istanbul jobber bygningsarbeiderne i full fart. Målet er å bygge det som skal bli en av verdens største moskeer, et gudshus som skal ta imot 40.000 mennesker. Prisen er skyhøy, nærmere 800 millioner kroner. Dette er ingenting sammenlignet med det gigantiske palasset på 1.150 rom som Erdogan fikk bygget utenfor hovedstaden Ankara, men mange frykter at Atatürks hjemland, stolt av sin sekulære tradisjon, er i ferd med å bli mer og mer islamistisk. Professor Dincsahin er ikke enig.

– Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti er i dag et konservativt høyreparti, deres støttespillere er ikke lenger marginaliserte, men en del av systemet, sier han.

Les også: Erdogan med provokasjon mot Hellas under statsbesøk

Nasjonalisme

Under valgkampen har Erdogan åpent flørtet med både nasjonalisme og rasisme. Ved flere valgkampsamlinger har han brukt den beryktede gråulvhilsenen, en hilsen med lillefingeren og pekefingeren utstrakt, kjent fra neofascistiske sirkler i Tyrkia. Presidenten har bevisst hisset opp stemningen mot kurdere og Israel, og senest i går erklærte Tyrkias armé at de «nøytraliserte» 26 militante kurdere i østlige Tyrkia og i nordlige Irak.

– Det store flertallet mener at økonomien er valgets viktigste tema, men økonomien er i krise, så Erdogan prøver å skifte fokus over på sikkerhetsspørsmål, forklarer Güney Yildiz fra den London-baserte tenketanken ECFR.

I går kom det et slag fra Washington. Kongressen besluttet å forby salget av amerikanske F-35 fly til NATO-medlemmet Tyrkia, delvis fordi Erdogan har valgt å nærme seg Moskva. Tyrkia har et tillitsproblem, advarer Yildiz.

– Hvis Tyrkia står Russland for nært, hvordan kan en da stole på Tyrkia innad i NATO? spør han.